Type: 
Full report
Publication year: 
2018
Author(s): 
Kevin Johansen
Jon Todal
Magritt Brustad
Svanhild Andersen
Torunn Pettersen
Øivind Rustad
Yngve Johansen
Jan Åge Riseth
Torkel Rasmussen
Ketil Lenert Hansen

In 2008, the ministry with responsibility for Sami affairs (AID) decided to establish an Expert Group to edit and publish statistics on Sami issues. For a long time, there has been a need for quantitative knowledge on a wide range of topics relevant to a Sami context.

Since its establishment, the Expert Group has published approximately 80 articles written by researchers with in-depth knowledge on Sami affairs and statistics.

All articles have been published in both Sami and Norwegian. However, there has been an increasing demand for information on Sami topics in English so that researchers, scholars and others around the world are able to keep abreast of developments in Sami issues.

The following chapters are a good start for increasing and sharing knowledge on these subjects.

Type: 
Full report
Publication year: 
2014
Author(s): 
Sigrid Skålnes
Gunnar Claus
Jan Åge Riseth
Else Grete Broderstad
Einar Eythòrsson

Korleis kommunane innanfor STN-området nord for Saltfjellet utviklar seg med tanke på sysselsetting og befolkning er tema for den første artikkelen. Åra som blir vektlagde er først og fremst frå 2003-2013. Heile dette området har opplevd befolkningsnedgang desse åra. Nedgangen har vore langt større i fjord- og kystkommunar enn i innlandskommunar. I same tidsrommet har store deler av området likevel opplevd sysselsettingsauke. Innslaget av arbeidspendling ut frå kommunane er varierande, og høgt for kommunar nær større bysentra. I underkant av halvparten av dei sysselsette innanfor STN-området er sysselsette innanfor offentleg sektor, og det har vore større auke i sysselsetjing innan offentleg enn privat sektor i perioden. Helse- og sosialtenester utgjer først og fremst den store gruppa innanfor offentlege arbeidsplassar, og ei gruppe som sysselset eit aukande tal arbeidstakarar år for år. Dette gjeld for alle dei seks regionane innanfor STN-området. For andre deler av offentleg sektor, som undervisning og offentleg administrasjon har det vore ei klar nedbygging det siste tiåret, dels knytt til nedbygging av kommunal sektor på grunn av redusert folketal, og dels knytt til nedbygginga av forsvaret. Den generelle nedbygginga av statleg forvaltning verkar sterkare enn det som har vore av oppbygging av offentleg forvaltning, og då først og fremst av samisk forvaltning. Innan privat sektor viser utviklinga samla sett negative tal både for fiske, industri, landbruk og reindrift, sjølv om det har vore vekst i nokre få deler av STN-område. Befolkningsutviklinga har vore negativ i heile perioden, og vekst er framover avhengig av innvandring. Kommunar med størst innvandring og minst avstand til større og varierte arbeidsmarknader enn i sjølve kommunen er truleg dei som vil klara seg best i åra framover.

Den andre artikkelen viser at sysselsettingen i STN-områdene fordeler seg ulikt annerledes enn sysselsettingen ellers i landet. Vi har her forsøkt å vise særtrekk i STN-området ved å fordele sysselsetting etter næring, kjønn, alder, utdanning og ulike andre kriterier. Hovedtrekkene er at sysselsettingsprosenten i STN-området er lavere enn landsgjennomsnittet, men varierer. Den lå over landsgjennomsnittet for eldre personer i STN-området, og markant lavere for yngre grupper i befolkningen. Det var en høyere andel i STN-området som jobbet i primærnæringene, og andelen med høyere utdanning var lavere enn landsgjennomsnittet.

Fordelt på de ulike områdene innenfor Norge nord for Saltfjellet, ser man at det var store variasjoner i de ulike variablene, og STN-delområdene viser ikke entydige tendenser.

Den tredje artikkelen gir en næringsøkonomisk oversikt over reindrifta i Norge og knytter denne både til naturgeografi og rettshistoriske forhold. Den presenterer et meget mangfoldig bilde fra sør til nordøst. Tamreinlaga i det sentrale Sør-Norge har ei lang historie og er påvirka av å ha hatt sørsamiske gjetere som læremestre. Disse reindriftene har den høyeste produktiviteten av all reindrift i Norge med høyt slakteuttak, høy produktivitet og stabil og god økonomi.

Sørsamisk reindrift sør for Stjørdalen har ei meget vanskelig historie da politiske tilbakeslag fikk spesielt sterke konsekvenser her. Reindrifta i Trollheimen mistet alle rettigheter. Dette ble bekreftet av Høyesterett så sent som i 1981. Landbruksdepartementet og Stortinget sikra framtida for denne reindrifta gjennom en ny lov i 1984. Reindriftssamene i Røros-området har vært utsatt for hardt press fra det ekspanderende bondesamfunnet og myndighetene. Det var verst omkring forrige århundreskifte, da urimelige erstatninger for påstått skade på jordbruket ruinerte mange reindriftssamer. I etterkrigstida og spesielt fra 1970-tallet av har reindriftssamene i dette området skapt ei ny og mer produktiv reindrift, men har fortsatt måttet slåss for sine rettigheter mot både bønder og rettsvesen som har vært påvirket av gamle holdninger. Reineierne vant endelig fram med full aksept for sine rettigheter i en høyesterettsdom fra 2001, men har spesielt det siste tiåret måttet tåle nedgang i den høye produktiviteten på grunn av økte rovdyrstammer.

Reindrifta i Nord-Trøndelag var også med på produktivitetsrevolusjonen på 1980-tallet, men har siden tidlig på 1990-tallet i stadig sterkere grad fått føle konsekvensene av den nye rovdyrpolitikken. Tapsprosenten har gradvis vært økende, og både slakteuttak og produktivitet har blitt redusert fra et høyt til et middels nivå. Nordland og Troms reindriftsområder er begge preget av at grenseoppgjøret mellom Norge og Sverige i 1751 førte til at Norge fikk overskudd på sommerbeiter, mens Sverige fikk overskudd på vinterbeiter. Da nasjonalistiske ideologier slo inn fra midten og slutten av 1800-tallet, førte dette til sterk kontroll av reindrifta for å fremme jordbrukets ekspansjon og også til tiltakende utestenging av svenske reindriftssamer, fra og med 1923, blant annet fra øyene i Troms. Norge og Sverige er for tida uten en gyldig konvensjon, og det kan stilles spørsmål ved om Norges ensidige forlengelse av 1972-kovensjonen i 2005 er gyldig.

Store deler av reindrifta i Finnmark er i ubalanse. Unntaket er Polmak/Varanger, som har gjennomført produktivitetsrevolusjonen og går med godt overskudd. Reintallet i Karasjok og de ti indre distriktene i Kautokeino har i løpet av de siste 30 årene beveget seg mellom historiske topper og bunner som fortsatt er høyere enn de gamle nivåene. Beiteutnyttinga på Finnmarksvidda er derfor langt mer intens enn tidligere. Myndighetenes overvåkingsprogram dokumenterer at gjenveksten av lav på Finnmarksvidda er langt bedre enn forventet. Ny vekst i reintallet på 2000-tallet medfører likevel at beitetilstanden igjen er under rask forverring.

Etter krav fra NRL, utredning og dialog fikk man en ny reindriftslov i 2007. Foruten bærekraft fokuserer denne loven reindriftas egne institusjoner og prosesser, men har unntaksbestemmelser som gir sentrale myndigheter muligheter til å overstyre reindriftsorganene. Myndighetene har nå brukt dette til å sette i gang tvangsprosesser for å få til reintallsreduksjon. Det er grunn til å frykte at disse tiltakene vil fungere som en avsporing og heller bremse enn fremme næringas egne nødvendige prosesser.

Fellesressursforskninga sine resultater er entydige: Det er ressursbrukerne selv som må ta ansvaret for å løse sine egne problemer. Myndighetenes rolle må være å støtte opp om prosesser som bygger institusjoner og løser problemer.

Den fjerde artikkelen viser at det for Finnmark og Nord-Troms sett under ett er en klar nedadgående trend i antall fiskebåter under 11 meter og antall fiskere (både gruppe I og gruppe II) i de fleste kystkommuner. Nedgangen er særlig tydelig i perioden etter 2000. Et unntak fra dette generelle bildet er fiskeriene i «kongekrabbeområdet»; fjordkommuner øst for Nordkapp. Der har antall båter under 11 meter, antall fiskere og fangstverdi, både når det gjelder kongekrabbe og torsk, økt i tiden etter 2008. Utviklingen i Øst-Finnmark viser at fjordfiske fortsatt kan framstå som et attraktivt yrkesvalg og en livskraftig næring hvis rammebetingelsene legges til rette. Samtidig viser tallene for Finnmark og Nord-Troms sett under ett at utviklingen i småskalafisket har vært urovekkende negativ over lengre tid. Løsningen er ikke å innføre strukturkvoter for de minste båtene, som ytterligere vil redusere denne flåtegruppen og fjerne fiskerettigheter fra lokalsamfunnene i fjordene. Den største utfordringen med tanke på å styrke grunnlaget for bosettingen i de sjøsamiske fjordområdene er derimot å løse mottaksproblemene, slik at småskalafiskerne har sikre og forutsigbare leveringsmuligheter i sine nærområder.

 

Type: 
Full report
Publication year: 
2014
Author(s): 
Sigrid Skålnes
Gunnar Claus
Jan Åge Riseth
Else Grete Broderstad
Einar Eythòrsson

Dán vuostás artihkkala lea temá mo SED-guovllu suohkanat davábealde Sáltoduoddaraovdánit barggolašvuođa ja olmmošlogu hárrái. Dás deattuhit jagiid 2003-2013. Olles guovlluslea olmmošlohku njiedjan dieid jagiid. Vuotna- ja riddosuohkaniin lea olmmošlohku njiedjaneanet go siseatnansuohkaniin. Seamma áigodagas lea goitge barggolašvuohta lassánanmáŋgga sajis guovllus. Bargojohttin olggos suohkaniin lea rievddadan, muhto lea leamašeanemus suohkaniin mat leat lahka stuorit gávpogiid. Váile bealli sis geat leat bargguin SEDguovllusbarget almmolaš sektoris, ja leat ge lassánan bargit eanet almmolaš go priváhtasektoris áigodaga. Dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalus lea stuorimus suorgi almmolašbargobáikkiin, ja lea suorgi mas bargguiduhttin lassána jagis jahkái. Dat guoská buot guđaguvlui SED-guovllus.Eará almmolaš surggiid hárrái, nugo oahpahussii ja almmolaš hálddahussii, leat dát logutnjiedjan čielgasit maŋemus logijagi, belohahkii dan dihte go suohkansektora leat unnidanunnon olmmošlogu dihte, belohahkii maiddái suodjalusa unnideami dihte. Stáhtahálddahusaid oppalaš unnideapmi orru eanet go almmolaš hálddahusaid bajáshuksen, ja dátguoská vuosttažettiin sámi hálddahusaide. Priváhta sektoris oaidnit rievdamiid mat ollislaččataddet negatiiva loguid sihke guolásteapmái, industriijai, eanadollui ja boazodollui, vaikko lealeamaš ovdáneapmi moatti SED-guovllus. Olmmošlohkoovdáneapmi lea leamaš negatiivaolles áigodaga, ja lassáneapmi lea sorjavaš sisafárremis. Suohkanat maidda lea eanemussisafárren ja main lea oaneheamos gaska stuorit ja máŋggabealat bargomárkaniidda, leat jáhkumielde suohkanat mat birgejit buoremusat jagiid ovddos guvlui.Dïhte mubpie tjaalege vuesehte fasseldimmie SDJ-dajvesne joekehtslaakan juakasåvva gohdïhte sïejhme fasseldimmie laantesne. Daesnie libie pryöveme sjïere væhtah SDJ-dajvesnevuesiehtidh viehkine fasseldimmiem joekedidh jielemen, kaarri jïh nyjsenæjjaj, aalteren,ööhpehtimmien jïh jeatjah ovmessie væhtaj mietie. Åejvievæhtah vuesiehtiehfasseldimmieprosente SDJ-dajvesne lea vueliehkåbpoe goh laanten gaskemedtie, menjeerehte. Dïhte lij laanten gaskemedtien bijjelen båarasåbpoe almetjidie SDJ-dajvesne, jïhsagki vueliehkåbpoe dejtie nuerebe årrojedåehkide. Jienebh almetjh SDJ-dajvesne mahaalkoejielieminie barkin, jïh låhkoe jollebe ööhpehtimmine lij vueliehkåbpoe goh laantengaskemedtie.Joekedamme dejnie ovmessie dajvine Nöörjen sisnjelen Saltfjellet noerhtelen, dellie vuajnastoerre jeeredh lin dejnie ovmessie variabelinie, jïh SDJ-bieliedajvh eah seamma aktelaaketjetendensh vuesehth.~ 5 ~Dán guolbmát artihkkalis boahtá ovdan ealáhusekonomalaš govva Norgga boazodoalus jačatná dán sihke luonddugeografiijai ja riektehistorjjálaš dilálašvuođaide. Dát čájeha huimáŋggabealat gova lullin gitta nuortasdavás. Boazoservviin guovddáš Lulli-Norggas leaguhkes historjá ja leat báinnahallan lullisámi guođoheddjiide, go sii leat leamašoahpaheaddjin sidjiide. Dáin boazobargin lea eanemus buvttadeapmi olles Norggaboazodoalus, go sii njuvvet ollu, lea alla buvttadeapmi ja stabiila ja buorre ekonomiija.Lullisámi boazodoallu lullelis Stjørdala lea hui váttis historjá go politihkalaš hedjoneapmičuozai hui garrasit dáppe. Trollheimen boazodoallu massii buot sin rivttiid. Dat duođaštuvvuiAlimusrievttis nu maŋŋit go 1981. Eanandoallodepartemeanta ja Stuoradiggi sihkkaraste dánboazodoalu boahtteáiggi ođđa lága bokte 1984. Boazosámiide Plassje-guovllus lea leamašstuora noađđi go boandaservodat ja eiseválddit leat garrasit lassánan ja viidon. Lei buotvearrámus birrasiid ovddit jahkečuohtemolsuma áigge, go dalle šadde mearehis stuorabuhtadusaid máksit čuoččuhuvvon vahágiid ovddas eanandollui, mii nohkkohii olluboazosápmelaččaid. Maŋŋel soađi ja earenoamážiid 1970-logus leat boazosápmelaččat dánguovllus olahan ođđa ja eambbo buvttadeaddji boazodoalu, muhto leat ain ferten rahčat sihkeboanddaid ja riekteeiseválddiid vuostá, geat leat boares guottuide báinnahallan. Boazodoallitvuite viimmat ollislaš ipmárdusain iežaset rivttiid ektui Alimusrievttis 2001. Sii leat goitgeferten gillát njiedjama dan alla buvttadeamis, go boraspiret leat nu ollu lassánan.Boazodoallu Davvi-Trøndelagas lei maid mielde dan alla buvttadanrevolušuvnnas 1980-logus, muhto leat álggu geahčen 1990-logu rájes dađistaga šaddan dovdat ođđaboraspirepolitihka váikkuhusaid. Massinproseanta lea veahážiid mielde lassánan ja sihkenjuovvanbohccot ja buvttadeapmi lea njiedjan alla dásis gaska dássái. Nordlándda ja Tromssaboazodoalloguovlluide lea goappašagaide čuohcan, go Norgga ja Ruoŧa rádjesoahpamuš 1751mielddisbuvttii ahte Norga oaččui badjelmeare geasseorohagaid ja Ruoŧŧa ges badjelmearedálveorohagaid. Go našunalisma ideologiija doaibmagođii gaskamutto gitta loahpageahčái1800-logu, de mielddisbuvttii dat garra bearráigeahču boazodollui. Sii galge ovddiditeanandoallo viidáneami ja maiddái olgguštit Ruoŧa boazosápmelaččaid, earenoamážiidTromssa sulluin. Norga-Ruoŧŧa leaba dál dohkkehuvvon konvenšuvnna haga ja sáhttá jearratleago Norgga sierranas guhkideapmi 1972-konvenšuvdna doallevaš, mii dahkkui 2005.Stuora oassi Finnmárkku boazodoalus lea eahpedássedis dilis. Earret Buolbmát/Várjjat mii leačađahan buvttadanrevolušuvnna ja doaibmá buriin badjelbáhcagiin. Boazolohku Kárášjogas ja10 siskkit orohaga Guovdageainnus leat dan maŋemus 30 jagis lihkadan gaskal historjjálašbuoremus ja heajumus dási, ja mii ain lea alit go dat boares dásit. Finnmárkku duoddaraguohtonávkkástallan lea danne arvat eambbo garrasit go ovdal. Eiseválddiidgozihanprográmma duođašta ahte jeagelšaddu Finnmárkku duoddaris lea arvat buoret go leivurdojuvvon. Boazologu lassáneapmi 2000-logus mielddisbuktá goitge ahteguohtondilálašvuohta fas lea jođánit hedjoneame.Maŋŋil NBRa gáibádusa, guorahallama ja ságastallama oaččuimet ođđa boazodoallolága2007. Earret ceavzilvuođa, de čalmmustahttá dát láhka boazodoalu iežas ásahusaid japroseassaid, muhto leat spiehkastatmearrádusat mat addet guovddášeiseválddiide~ 6 ~vejolašvuođa mearridit badjel boazodoalloorgánaid. Eiseválddit leat dál geavahan dan ja leatálggahan bággonjuovvanproseassaid, vai unnidivčče boazologu. Lea ballu ahte diet doaimmatbohtet botnjat ja baicca goazadit, go dan ahte ovddidit ealáhusa iežas dárbbašlaš proseassaid.Oktasašresursadutkama bohtosat leat čielgasat: Leat resursageavaheaddjit ieža geat fertejitváldit ovddasvástádusa čoavdit iežaset váttisvuođaid. Eiseválddiid rolla ferte leat doarjutproseassaid mat huksejit ásahusaid ja čovdet váttisvuođaid.Dát njealját artihkkalis čájehuvvo ahtte Finnmárkku ja Davvi-Romssa dáfus, go geahččá daidoktan joavkun, lea čielga njieddji trenda logus guollefatnasiin vuollel 11 mehtera jaguolásteddjiidlogus (sihke joavku I:s ja joavku II:s) eanaš riddosuohkaniin. Njiedjan vuhttoerenoamážit áigodagas maŋŋel jagi 2000. Spiehkastagat oppalaš govas leat guolástusat«gonagasreabbáguovllus»; vuotnasuohkanat nuorttabealde Davvinjárgga. Doppe lea lohkufatnasiin, vuollel 11 mehtera, guolásteddjiidlohku ja bivdosálašárvu, sihke gonagasreabbá- jadorskebivddus, lassánan áiggis maŋŋel 2008. Ovdáneapmi Nuorta-Finnmárkkus čájeha ahtevuotnaguolásteapmi ain sáhttá leat geasuheaddji fidnoválljen ja elešis ealáhus jusrámmaeavttut leat sajis. Seammás čájehit logut, go geahččá Finnmárkku ja Davvi-Romssaoktan joavkun, ahte smávvaskáláguolásteamis lea ovdáneapmi leamaš balddihahtti negatiivajo guhkit áiggi. Čoavddus ii leat bidjat struktureriid smávimus fatnasiidda, mii vel lasi dáidáunnidit dán fanasjoavkku ja jávkadit guolástanvuoigatvuođaid vuonaid báikegottiin.Stuorámus hástalus, go jurdda lea nannet ássama vuođu mearrasámi vuotnaguovlluin, leabaicca čoavdit vuostáiváldinváttisvuođaid, vai smávvaskáláguolásteddjiin leat sihkkaris jadiehttevaš vuovdinvejolašvuođat lagasguovlluineaset.

Type: 
Article
Publication year: 
2014
Category: 
Industry
Author(s): 
Jan Åge Riseth

Bærekraft i reindrifta er ei meget relevant og aktuell problemstilling både ut fra internasjonal politikk og reindriftspolitikken de siste to tiårene. Gjeldende reindriftslov sier at reindrifta skal være både økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig. Den konkrete betydningen av dette er foreløpig bare definert for økologisk bærekraft – gjennom en veileder fra Landbruks- og matdepartementet fra 2008. For et mer overordnet utgangspunkt bruker jeg tilnærminger fra internasjonal fellesressursforskning.

Kapitlet gir en næringsøkonomisk oversikt over reindrifta i Norge og knytter denne både til naturgeografi og rettshistoriske forhold. Den presenterer et meget mangfoldig bilde fra sør til nordøst. Tamreinlaga i det sentrale Sør-Norge har ei lang historie og er påvirka av å ha hatt sørsamiske gjetere som læremestre. Disse reindriftene har den høyeste produktiviteten av all reindrift i Norge med høyt slakteuttak, høy produktivitet og stabil og god økonomi.

Sørsamisk reindrift sør for Stjørdalen har ei meget vanskelig historie da det politiske tilbakeslaget fikk spesielt sterke konsekvenser her. Reindrifta i Trollheimen mistet alle rettigheter. Dette ble bekreftet av Høyesterett så sent som i 1981. Landbruksdepartementet og Stortinget sikra framtida for denne reindrifta gjennom en ny lov i 1984. Reindriftssamene i Røros-området har vært utsatt for hardt press fra det ekspanderende bondesamfunnet og myndighetene. Det var verst omkring forrige århundreskifte, da urimelige erstatninger for påstått skade på jordbruket ruinerte mange reindriftssamer. I etterkrigstida og spesielt fra 1970-tallet av har reindriftssamene i dette området skapt ei ny og mer produktiv reindrift, men har fortsatt måttet slåss for sine rettigheter mot både bønder og rettsvesen som har vært påvirket av gamle holdninger. Reineierne vant endelig fram med full aksept for sine rettigheter i en høyesterettsdom fra 2001, men har spesielt det siste tiåret måttet tåle nedgang i den høye produktiviteten på grunn av økte rovdyrstammer.

Reindrifta i Nord-Trøndelag var også med på produktivitetsrevolusjonen på 1980-tallet, men har siden tidlig på 1990-tallet i stadig sterkere grad fått føle konsekvensene av den nye rovdyrpolitikken. Tapsprosenten har gradvis vært økende, og både slakteuttak og produktivitet har blitt redusert fra et høyt til et middels nivå. Nordland og Troms reindriftsområder er begge preget av at grenseoppgjøret mellom Norge og Sverige i 1751 førte til at Norge fikk overskudd på sommerbeiter, mens Sverige fikk overskudd på vinterbeiter. Da nasjonalistiske ideologier slo inn fra midten og slutten av 1800-tallet, førte dette til sterk kontroll av reindrifta for å fremme jordbrukets ekspansjon og også til tiltakende utestenging av svenske reindriftssamer, iverksatt fra og med 1923, blant annet fra øyene i

Troms. Norge og Sverige er for tida uten en gyldig konvensjon, og det kan stilles spørsmål ved om Norges ensidige forlengelse av 1972-kovensjonen i 2005 er gyldig. De siste konvensjonsforhandlingene har vært meget vanskelige, men ei samisk arbeidsgruppe har nylig lagt fram forslag til en ny konvensjonstekst.

Store deler av reindrifta i Finnmark er i ubalanse. Unntaket er Polmak/Varanger, som har gjennomført produktivitetsrevolusjonen og går med godt overskudd. Reintallet i Karasjok og de ti indre distriktene i Kautokeino har i løpet av de siste 30 årene beveget seg mellom historiske topper og bunner som fortsatt er høyere enn de gamle nivåene. Beiteutnyttinga på Finnmarksvidda er derfor langt mer intens enn tidligere. Myndighetenes overvåkingsprogram dokumenterer at gjenveksten av lav på Finnmarksvidda er langt bedre enn forventet. Ny vekst i reintallet på 2000-tallet medfører likevel at beitetilstanden igjen er under rask forverring.

Etter krav fra NRL, utredning og dialog fikk man en ny reindriftslov i 2007. Foruten bærekraft fokuserer denne loven reindriftas egne institusjoner og prosesser, men har unntaksbestemmelser som gir sentrale myndigheter muligheter til å overstyre reindriftsorganene. Myndighetene har nå brukt dette til å sette i gang tvangsprosesser for å få til reintallsreduksjon. Jeg frykter at disse tiltakene vil fungere som en avsporing og heller bremse enn fremme næringas egne nødvendige prosesser.

Fellesressursforskninga sine resultater er entydige: Det er ressursbrukerne selv som må ta ansvaret for å løse sine egne problemer. Myndighetenes rolle må være å støtte opp om prosesser som bygger institusjoner og løser problemer.

Type: 
Article
Publication year: 
2014
Category: 
Industry
Author(s): 
Jan Åge Riseth

Ceavzilvuohta boazoealáhusas lea hui relevánta ja áigeguovdilis áššečuolbma leamaš gaskariikkalaš politihkas ja boazodoallopolitihkas dan maŋemus logi jagis. Guoskevaš boazodoalloláhka dadjá ahte boazoealáhusas galgá leat sihke ekologalaš, ekonomalaš ja kultuvrralaš ceavzilvuohta. Dat konkrehtalaš mearkkašupmi dás lea dássážii dušše meroštallon ekologalaš ceavzilvuođas Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta bagadusas, mii ráhkaduvvui 2008. Dan oktavuođa ektui guoskkaha gaskariikkalaš oktasašresursadutkan.

Kapihttalis boahtá ovdan ealáhusekonomalaš govva Norgga boazodoalus ja čatná dán sihke luonddugeografiijai ja riektehistorjjálaš dilálašvuođaide. Dát čájeha hui máŋggabealat gova lullin gitta nuortasdavás. Boazoservviin guovddáš Lulli-Norggas lea guhkes historjá ja leat báinnahallan lullisámi guođoheddjiide, go sii leat leamaš oahpaheaddjin sidjiide. Dáin boazobargin lea eanemus buvttadeapmi olles Norgga boazodoalus, go sii njuvvet ollu, lea alla buvttadeapmi ja stabiila ja buorre ekonomiija.

Lullisámi boazodoallu lullelis Stjørdala lea hui váttis historjá go politihkalaš hedjoneapmi čuozai hui garrasit dáppe. Trollheimen boazodoallu massii buot sin rivttiid. Dat duođaštuvvui Alimusrievttis nu maŋŋit go 1981. Eanandoallodepartemeanta ja Stuoradiggi sihkkaraste dán boazodoalu boahtteáiggi ođđa lága bokte 1984. Boazosámiide Plassje-guovllus lea leamaš stuora noađđi go boandaservodat ja eiseválddit leat garrasit lassánan ja viidon. Lei buot vearrámus birrasiid ovddit jahkečuohtemolsuma áigge, go dalle šadde mearehis stuora buhtadusaid máksit čuoččuhuvvon vahágiid ovddas eanandollui, mii nohkkohii ollu boazosápmelaččaid. Maŋŋel soađi ja earenoamážiid 1970-logus leat boazosápmelaččat dán guovllus olahan ođđa ja eambbo buvttadeaddji boazodoalu, muhto leat ain ferten rahčat sihke boanddaid ja riekteeiseválddiid vuostá, geat leat boares guottuide báinnahallan. Boazodoallit vuite viimmat ollislaš ipmárdusain iežaset rivttiid ektui Alimusrievttis 2001. Sii leat goitge ferten gillát njiedjama dan alla buvttadeamis, go boraspiret leat nu ollu lassánan.

Boazodoallu Davvi-Trøndelagas lei maid mielde dan alla buvttadanrevolušuvnnas 1980- logus, muhto leat álggu geahčen 1990-logu rájes dađistaga šaddan dovdat ođđa boraspirepolitihka váikkuhusaid. Massinproseanta lea veahážiid mielde lassánan ja sihke njuovvanbohccot ja buvttadeapmi lea njiedjan alla dásis gaska dássái. Nordlándda ja Tromssa boazodoalloguovlluide lea goappašagaide čuohcan, go Norgga ja Ruoŧa rádjesoahpamuš 1751 mielddisbuvttii ahte Norga oaččui badjelmeare geasseorohagaid ja Ruoŧŧa ges badjelmeare dálveorohagaid. Go našunalisma ideologiija doaibmagođii gaskamutto gitta loahpageahčái 1800-logu, de mielddisbuvttii dat garra bearráigeahču boazodollui. Sii galge ovddidit eanandoallo viidáneami ja maiddái olgguštit Ruoŧa boazosápmelaččaid, earenoamážiid Tromssa sulluin. Norga-Ruoŧŧa leaba dál dohkkehuvvon konvenšuvnna haga ja sáhttá jearrat leago Norgga sierranas guhkideapmi 1972-konvenšuvdna doallevaš, mii

dahkkui 2005. Dat maŋemus konvenšuvdnašiehtadallamat leat leamaš hui váddásat, muhto okta sámi bargojoavku lea aiddo báliid almmuhan árvalusa ođđa konvenšuvdnatekstii.

Stuora oassi Finnmárkku boazodoalus lea eahpedássedis dilis. Earret Buolbmát/Várjjat mii lea čađahan buvttadanrevolušuvnna ja doaibmá buriin badjelbáhcagiin. Boazolohku Kárášjogas ja 10 siskkit orohaga Guovdageainnus leat dan maŋemus 30 jagis lihkadan gaskal historjjálaš buoremus ja heajumus dási, ja mii ain lea alit go dat boares dásit. Finnmárkku duoddara guohtonávkkástallan lea danne arvat eambbo garrasit go ovdal. Eiseválddiid gozihanprográmma duođašta ahte jeagelšaddu Finnmárkku duoddaris lea arvat buoret go lei vurdojuvvon. Boazologu lassáneapmi 2000-logus mielddisbuktá goitge ahte guohtondilálašvuohta fas lea jođánit hedjoneame.

Maŋŋil NBRa gáibádusa, guorahallama ja ságastallama oaččuimet ođđa boazodoallolága 2007. Earret ceavzilvuođa, de čalmmustahttá dát láhka boazodoalu iežas ásahusaid ja proseassaid, muhto leat spiehkastatmearrádusat mat addet guovddášeiseválddiide vejolašvuođa mearridit badjel boazodoalloorgánaid. Eiseválddit leat dál geavahan dan ja leat álggahan bággonjuovvanproseassaid, vai unnidivčče boazologu. Balan ahte diet doaimmat bohtet botnjat ja baicca goazadit, go dan ahte ovddidit ealáhusa iežas dárbbašlaš proseassaid.

Oktasašresursadutkama bohtosat leat čielgasat: Leat resursageavaheaddjit ieža geat fertejit váldit ovddasvástádusa čoavdit iežaset váttisvuođaid. Eiseválddiid rolla ferte leat doarjut proseassaid mat huksejit ásahusaid ja čovdet váttisvuođaid.

Type: 
Article
Publication year: 
2014
Category: 
Industry
Author(s): 
Jan Åge Riseth

The sustainability of reindeer herding has been a relevant discussion over the last 20 years in terms of both international policy as well as reindeer herding policy. The Reindeer Herding Act states that reindeer herding is to be ecologically, economically and culturally sustainable. Currently, this is only defined concretely in terms of ecological sustainability, through a 2008 advisory from the Ministry of Agriculture and Food. For a more fundamental starting point, I will use the approach of international common resource research.

This chapter gives an industrial economics overview of reindeer herding in Norway with respect to physical geography and legal history. It presents a complex picture from south to northeast. Semi-domestic reindeer herds in central Sør-Norge has a long history influenced by South Sami herders. These enterprises have the highest productivity of all reindeer enterprises in Norway, with the highest slaughter yields, high productivity and stable and good finances.

South Sami reindeer herding south of Stjørdalen has had a very difficult history because of political setbacks with especially severe consequences. Reindeer herders in Trollheimen lost all their rights with the decisions upheld by the Supreme Court as late as 1981. The Ministry of Agriculture and the Norwegian Parliament preserved the future of reindeer herding in this area through a new law in 1984. Samis who earn a living through reindeer herding in the Røros area have been exposed to high pressure from the expanding agricultural community and authorities. It was worse around the turn of the last century, when unreasonable compensation for alleged damage to farms ruined many Sami reindeer herders. After the war, and especially from the 1970s, Sami reindeer herders in this area have created a new and more productive reindeer herding industry, but have still needed to fight for their rights against both farmers and the legal system, which have been influenced by old attitudes. Reindeer owners finally won full acceptance of their rights in a 2001 Supreme Court decision but, especially in the last 10 years, have sustained a decrease in productivity because of increased predation.

Reindeer herding in Nord-Trøndelag has also taken part in the productivity revolution of the 1980s but since the early 1990, has more and more felt the consequences of the new policies regarding predation. The percentage loss has gradually increased and both slaughter yield and productivity have diminished from a high to a middle level. Reindeer herding areas in Nordland and Troms have both been affected by border clashes between Norway and Sweden in 1751, which led to Norway receiving an excess of summer pasture and Sweden receiving an excess of winter pasture. Nationalistic ideologies from the middle and end of the 1800s led to stronger control of reindeer herding to promote agricultural expansion and, in 1923, to the exclusion of Swedish reindeer Samis from, among other areas, the islands in Troms. Norway and Sweden are currently without a valid convention and questions can be raised about the validity of Norway’s one-sided extension of the 1972 convention in 2005. The last convention negotiations were very difficult but a Sami working group has recently presented recommendations for a new convention.

Large portions of reindeer herding in Finnmark are in a precarious position. The exception is Polmak/Varanger which has sustained a productivity revolution and has had good profits. Over the last 30 years, the number of reindeer in Karasjok and the 10 inner districts of Kautokeino has fluctuated greatly, but is still higher than before. Use of pasture in Finnmark is therefore much more intensive than before. The authorities’ monitoring program documents that lichen regrowth in Finnmark is much better than expected. However, increases in reindeer numbers in the 2000s have none the less resulted in a pasture situation again in rapid decline.

After demands from NRL (Norske Reindriftsamers Landforbund - Sami Reindeer Herders Association of Norway), investigation and dialogue, a new Reindeer Herding Act was enacted in 2007. In addition to sustainability, this act focuses on particular reindeer herding institutions and processes, but has an exemption clause which gives central authorities the power to overrule reindeer husbandry agencies. The authorities have now used this to initiate compulsory processes to reduce reindeer numbers. I fear that these measures will function as a derailment and stop, rather than promote, the industry’s essential processes.

The results of common resource research are clear; resource users themselves should be responsible for solving their own problems. The government’s role should be to support processes that build institutions and solve problems.