Type: 
Article
Publication year: 
2015
Category: 
Language
Author(s): 
Lene Antonsen

Norgga giellaguovddážat fállet gelbbolašvuođaaddi sámegielkurssaid main studeanttat sáhttet čađahit Sámi allaskuvlla dahje UiT Norgga árktalaš universitehta eksámena. Maŋimuš jagiid leat dát kurssat dahkan stuorra oasi sámegiela ollislaš oahppočuoggáid buvttadeamis Norggas. Artihkkalis geahččat ovddeš ja dálá málliid – mo giellaguovddážat ja bajit dási oahpahusásahusat leat ovttasbargan. Mii geahččat maiddái statistihka, mii čájeha kursa- ja studeantalogu, ja oahppočuoggáid buvttadeami áigodagas 2009–2014. Geahččat maiddái ruhtadeami ja eará čuolmmaid dákkár ovttasbarggus

Type: 
Article
Publication year: 
2015
Category: 
Language
Author(s): 
Lene Antonsen

Språksentrene i Norge tilbyr kompetansegivende samiskkurs hvor studenter kan ta eksamen ved Samisk høgskole eller UiT Norges arktiske universitet. De siste årene har disse kursene utgjort en stor del av den totale studiepoengproduksjonen i samisk språk i Norge. I artikkelen ser man på tidligere og nyere modeller for samarbeid mellom språksenter og utdanningsinstitusjoner på høyere nivå, og på statistikk over antall kurs, studenter og studiepoeng for perioden 2009– 2014. Videre ser man på finansering og andre problemstillinger ved slikt samarbeid.

Type: 
Article
Publication year: 
2013
Category: 
Language
Author(s): 
Jon Todal

Statistics are a useful tool when devising policies to boost minority languages. In order to ensure adequate official language planning, it is important to know how many people understand a language, how many speak it, how many read and write it, how old these people are and where they live, how many families pass on the language informally from generation to generation, how many people encounter the language in kindergartens and schools, the degree to which the language is used in the most popular media, and the extent to which the language can be used when accessing public services.

However, obtaining figures on all these factors is not enough in itself. To be able to interpret the figures we need comparable data showing changes over time. We should also seek to establish which direction things are heading in before taking action.

Most past research into Sámi languages concerns grammar and language history. This research looks at the actual language, more or less independently of social factors. In recent years, however, some research has been conducted which looks at the Sámi languages in a contemporary social perspective. Most of these studies have raised issues concerning language shifts, revitalisation and ethnic identity, and the data sources have usually been in-depth interviews. Figures and statistics are therefore rather scarce elements in Sámi language research. We will be looking more closely at the published quantitative sources and research that do exist.

The reports and articles we will be examining contain more statistics and quantitative information than we will be discussing here. The objective for the selections has been to look for figures that can tell us something about changes in the status of the Sámi languages. We will be covering five different areas: (1) sources for the total number of Sámi-speaking people, (2) quantitative research that tells us something about the handing down of Sámi language in the home, (3) statistics on the choice of language in primary and lower secondary schools after 1990, (4) commissioned research on the use of Sámi in public services after the creation of the Sámi language administrative district, and (5) figures on the status of the written Sámi languages.

Type: 
Article
Publication year: 
2013
Category: 
Language
Author(s): 
Kaisa Rautio Helander
Yngve Johansen

Dán artihkkalis guorahallojuvvo sámegiela rivttiid ollašuvvan Norgga bealde dihto almmolaš geavahusas, namalassii johtolatgalbbain. Guorahallanguovlun leat válljejuvvon guhtta suohkana, mat jagi 1992 mearriduvvojedje gullat sámegiela hálddašanguvlui. Artihkkalis suokkarduvvo, mo sámelága giellanjuolggadusat ja báikenammaláhka leat váldon vuhtii almmolaš galbemis. Analysa čájeha, ahte vaikko Sámelága giellanjuolggadusat ja báikenammaláhka leat leamaš fámus juo badjel 20 jagi, de sámegiela hálddašanguvlui gullevaš guđa suohkanis eai leat dát lágat vel systemáhtalaččat vuhtii váldojuvvon almmolaš johtolatgalbbain.

Sámegiella dahje sámegielat tearpmat leat hui sporádalaččat adnon johtolatgalbbain. Ng. galbanormálas váilot njuolggadusat, mo sámelága giellanjuolggadusat berrejit váldojuvvot vuhtii johtolatgalbbain. Sámi báikenamaid virggálaš atnu lea regulerejuvvon báikenammalágas. Analysa čájeha, ahte sámi báikenamatge eai adnojuvvo johtolatgalbbain vel systemáhtalaččat.

Suohkaniin lea maiddái geatnegasvuohta čuovvut Norgga lágaid ja ovddidit, ahte Sámelága giellanjuolggadusat čuvvojuvvojit ee. johtolatgalbbaid tearbmaanus ja ahte sámi báikenamat váldojuvvojit virggálaš atnui báikenammalága gáibádusaid mielde.

Guovtte- ja máŋggagielat tearpmaid ja báikenamaid anus johtolatgalbbain leat maiddái ekonomalaš konsekveanssat. Go Norggas leat gielaide guoskevaš lágat

fámus, de guovddáš eiseválddit berrejit dáhkidit, ahte leat maiddái ekonomalaš rámmat bidjat fápmui lágaid mielde gáibiduvvon doaimmaid.

Norggas lea buorre giellapolitihkka, mii váldá vuhtii maiddái sámi álbmoga gielalaš rivttiid. Váttisvuohtan lea dattetge ain, ahte oppalaš giellapolitihkka ii leat vel bures implementerejuvvon báikkálaš dássái. Sihke sámelága giellanjuolggadusat ja báikenammaláhka leat leamaš fámus juo badjelaš 20 jagi, muhto báikkálaš ja guovllolaš dási almmolaš orgánain orrot ain váilume buorit rutiinnat, mo dát lágat galget váldojuvvot vuhtii geavatlaš doaimmain.

Type: 
Article
Publication year: 
2013
Category: 
Language
Author(s): 
Kaisa Rautio Helander
Yngve Johansen

I denne artikkelen drøftes hvordan rettighetene for samisk språk i Norge gjennomføres på en offentlig arena, nemlig i forhold til valg av språk på trafikkskilt. Som analyseområde er valgt de seks kommunene som i 1992 ble med i forvaltningsområdet for samisk språk. Formålet i artikkelen er å analysere, hvordan samelovens språkregler og stedsnavnloven er tatt hensyn til i den offentlige skiltingen. Analysen viser at selv om samelovens språkregler og stedsnavnloven har vært i kraft allerede over 20 år, er ikke disse lovene tatt hensyn til systematisk på offentlige trafikkskilt i de seks kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk.

Det samiske språket eller samiske termer er meget sporadisk tatt hensyn til på trafikkskilt. Veimyndighetene mangler retningslinjer i den såkalte skiltnormalen, på hvilken måte samelovens språkregler skal tas hensyn til på trafikkskilt. Den offentlige bruken av samiske stedsnavn er regulert i henhold til stedsnavnloven. Analysen viser at samiske stedsnavn ennå ikke brukes systematisk på trafikkskilt.

Det er også kommunenes plikt å se til at lovene blir fulgt, at samelovens språkregler følges bl.a. i forbindelse termbruk på trafikkskilt og at samiske stedsnavn tas i offentlig bruk i henhold til bestemmelsene i stedsnavnloven.

Bruk av to- og flerspråklige termer og stedsnavn på trafikkskilt har også økonomiske konsekvenser. Når man i Norge har gjeldende språklover, bør sentrale myndigheter garantere for økonomiske rammer til å gjennomføre lovpålagte oppgaver .

I Norge har man en god språkpolitikk som tar hensyn også til samenes språklige rettigheter. Problemet er likevel at en helhetlig språkpolitikk ennå ikke er godt nok implementert på lokalt plan. Både samelovens språkregler og stedsnavnloven har begge vært i kraft i over 20 år, men offentlige organer både på lokalt og regionalt nivå synes fremdeles å mangle gode rutiner for oppfølging av lovene i praktisk virksomhet.

Type: 
Article
Publication year: 
2013
Category: 
Language
Author(s): 
Jon Todal

Statistikk er ein nyttig reiskap i det politiske arbeidet for å styrke minoritetsspråk. For å få til ei god offentleg språkplanlegging er det viktig å vita kor mange som forstår språket, kor mange som snakkar det, kor mange som les og skriv det, kor gamle desse er og kvar dei bur, kor mange familiar som overfører språket på uformelt vis mellom generasjonane heime, kor mange som kjem i kontakt med språket i barnehagen og på skulen, kor mykje språket blir brukt i dei mest populære media, og i kor stor grad ein kan bruke språket i møte med offentleg forvaltning.

Å få tal for alt dette er likevel ikkje nok for å få til ei god språkplanlegging. For å kunna tolke tala, må vi òg ha samanliknbare tal som syner endringar over tid. Ein må helst vita i kva retning utviklinga går, før ein set inn eventuelle tiltak.

Det meste av forsking på samiske språk er gjort innanfor grammatikk og språkhistorie. Denne forskinga konsentrerer seg om sjølve språket, meir eller mindre uavhengig av samfunnstilhøve. I dei siste åra er det likevel gjort ein del forskingsarbeid som ser samisk språk i eit samtidig samfunnsperspektiv. Dei fleste av dei sistnemnde arbeida har teke opp spørsmål knytte til språkskifte, revitalisering og etnisk identitet, og faktagrunnlaget har då oftast vore djupintervju. Tal og statistikk er såleis heller uvanlege innslag i samisk språkforsking. Her skal vi sjå nærare på det som likevel finst av publiserte kvantitative kjelder og publisert kvantitativ forsking på samisk språk. Dei rapportane og artiklane som vi ser på, inneheld fleire statistikkar og kvantitative opplysningar enn dei som vi drøftar her. Prinsippet for utvalet er at vi har sett etter tal som kan fortelja oss noko om endringar i den samiske språksituasjonen. Vi ser på fem område: (1) kjelder for det totale talet på samisktalande, (2) kvantitativ forsking som seier noko om overføring av samisk språk i heimane, (3) statistikk for val av språk i grunnskulen etter 1990, (4) oppdragsforsking om bruk av samisk i offentleg forvaltning etter innføringa av forvaltningsområdet for samisk språk og (5) tal for situasjonen for samisk skriftspråk.

Type: 
Article
Publication year: 
2013
Category: 
Language
Author(s): 
Jon Todal

Statistihkka lea ávkkálaš reaidu politihkalaš barggus go galgá nannet unnitlogugiela. Jus galgá oažžut buori almmolaš giellaplánema, de lea dárbbašlaš diehtit man oallugat ipmirdit giela, man oallugat hupmet, lohket ja čállet giela, ja man boarrásat sii leat ja gos sii orrot, man ollu bearrašat eahpeformálalaččat oahpahit giela buolvvaid gaska ruovttuin, man oallugiin lea oktavuohta gielain mánáidgárddiin ja skuvllain, man ollu gullo giella dain áigeguovdileamos mediain ja man mađe sáhttá hupmat giela almmolaš ásahusain.

Vaikko oažžu ge buot daid loguid, de ii leat dat doarvái, jus galgá oažžut buori giellaplánema. Jus gálgá sáhttit dulkot giela, de fertet maid oažžut loguid, maid sáhttá buohtastahttit ja main oaidná giela rievdamiid guhkit áigge badjel. Ferte áinnas diehtit movt giella rievddada, ovdal go sáhttá makkárge doaibmabijuid bidjat johtui.

Eanas dutkamat mat sámegiela ektui leat dahkkon, leat dutkojuvvon grammatihka ja giellahistorjjá birra. Diekkár dutkamis geahččá njuolgut dan giela, beroškeahttá makkár servodatdilálašvuođas lea. Daid maŋemus jagiid gal leat veahá dutkanbarggut čađahuvvon, mas leat geahččan sámegiela servodaga dili ektui maid. Eanas daid namuhuvvon bargguin leat guorahallan gažaldagaid, mat gusket giellarievdamii, giela ealáskahttimii ja čearddalaš identitehtii. Vuođđodieđuid daidda dutkamiidda leat ožžon go leat vuđolaččat jearahallan olbmuid. Logut ja statistihkat leat ge hárve oassin sámegiela dutkamis.

Dás galgat lagabui geahččat mii goitge dain almmuhuvvon kvantitatiiva gálduin ja almmuhuvvon kvantitatiiva dutkan sámegielas. Daid raporttaid ja artihkkaliid

maid geahččat, sisttisdollet ollu statistihkaid ja kvantitatiiva dieđuid maid mii digaštallat dás.

Lávdegotti vuođđojurdda lea ahte mii leat geahččan loguid mat sáhttet veahá muitalit movt sámegiela dilli rievddada. Mii leat geahččan viđa oasis: (1) man ollu lea obbalaš lohku geat hupmet sámegiela, (2) kvantitatiiva dutkan, mii muitala man ollu oahpahuvvo sámegiella ruovttuin, (3) statistihkka mas oaidná makkár giella lea válljejuvvon vuođđoskuvllas maŋŋil 1990, (4) dutkan mas oaidná man ollu sámegiella lea anus almmolaš ásahusain maŋŋil go leat šaddan sámegiela hálddašanguovlun ja (5) logut mat čájehit makkár sámi čállingiela dilli lea.

Type: 
Article
Publication year: 
2012
Category: 
Language
Author(s): 
Jon Todal

Sámi logut muitalit 4 čállosis geahčadeimmet vuđolaččat giellaválljema máŋggalágán loguid mánáidgárddiin ja skuvllain, ja ollu saji bijaimet ságaškuššat dan stuora njiedjama mii áiggi badjel lea leamaš sámegiella nubbegiellan fágas. Ollu dain sojuin maid leat oaidnán maŋemus jagiid, jotket maiddái skuvlajagi 2011/12, ja mii čujuhit diimmáš artihkkalii gos gávdná čiekŋaleappot kommentáraid go daid maid dás buktit.

Čielga sodju 2011/12 loguin lea dat stuora lassáneapmi ohppiidlogus geain lea sámegiella fágan joatkkaskuvllas. Dat lea buorre sámegiela boahtteáigái. Buorre lea maiddái dat ahte lohku ohppiin geain lea sámegiella vuosttašgiellan vuođđoskuvllas bissu relatiivalaččat stáđisin. Mánáidgárddiid sámegiela logut leat maiddái relatiivalaš dássedat (goit go atná muittus mánnábeassádatloguid obbalaš njiedjama Davvi-Norggas).

Ain lea vuođđoskuvllaid nubbegielagiin bárti. Doppe oaidnit oppalaš njiedjama 41% skuvlajagis 2005/2006 gitta 2011/12. Vejolaš sivaid njiedjamii suokkardeimmet vuđolaččat jagi 2011 Sámi logut muitalit čállosis.

Type: 
Article
Publication year: 
2012
Category: 
Language
Author(s): 
Jon Todal

I Samiske tall forteller 4 gjekk vi nøye inn på dei ymse tala for språkval i barnehage og skule, og vi brukte særleg mykje plass på å drøfte den store nedgangen over tid for faget samisk som andrespråk. Mange av dei tendensane som vi har sett i dei siste åra, heldt fram også i skuleåret 2011/12, og vi viser til artikkelen frå i fjor for meir grundige kommentarar enn dei vi kjem med her.

Ein tydeleg tendens i tala for 2011/12 er den store auken i talet på elevar med samisk som fag i den vidaregåande skulen. Dette er positivt for framtida for samisk språk. Positivt er det òg at talet på elevar med samisk som førstespråk i grunnskulen held seg relativt stabilt. Tala for samisk i barnehagen er òg relativt stabile (iallfall når vi tek omsyn til den generelle nedgangen i barnekulla i Nord-Noreg ).

Framleis har andrespråksfaget i grunnskulen problem. Her ser vi no ein samla nedgang på 41 % frå skuleåret 2005/2006 til 2011/12. Moglege årsaker til denne nedgangen vart grundig drøfta i Samiske tall forteller for 2011.

Type: 
Article
Publication year: 
2011
Category: 
Language
Author(s): 
Jon Todal

Čielgaseamos ja duođaleamos tendeansa statistihkas sámegiella mánáidgárddis ja skuvllas skuvlajagi 2010/2011 lea ohppiidlogu njiedjan dain geat válljejit sámegiella nubbingiellan vuođđoskuvllas. Dát lohku joatká njiedjat dán skuvlajagi, nugo lea dahkan jahkásaččat maŋemus vihtta jagi. Fága sámegiella nubbingiellan lea massán 38 % vuođđoskuvlaohppiin jagi 2006 rájes.

Fágas davvisámegiella nubbingiellan lea ohppiid lohku njiedjan olles 40 % 2006 rájes.

Type: 
Article
Publication year: 
2011
Category: 
Language
Author(s): 
Jon Todal

Den tydelegaste og mest alvorlege tendensen i statistikken for samisk språk i barnehage og skule for skuleåret 2010/11 er nedgangen i talet på elevar som vel samisk som andrespråk i grunnskulen. Dette talet heldt fram med å gå ned dette skuleåret, slik det har gjort kvart år dei siste fem åra. Faget samisk som andrespråk har no mista 38 % av grunnskuleelevane sine sidan 2006.

I nordsamisk som andrespråk har talet på elevar gått ned med heile 40 % sidan 2006.

Type: 
Article
Publication year: 
2010
Category: 
Language
Author(s): 
Jon Todal

 

Den tydelegaste tendensen når det gjeld samisk språk i barnehage og skule for året 2009/10, er at talet på grunnskuleelevar med samisk i fagkrinsen held fram med å gå nedover. Dette talet har no gått ned med til saman 709 elevar sidan toppåret 2005/06. Det er ein samla nedgang på litt over 23 % sidan 2005.

Det er først og fremst talet på elevar med nordsamisk som andrespråk som går ned. Det har gått ned frå 1 891 i skuleåret 2005/06 til 1 194 i 2009/10, noko som er ein nedgang på 39 % sidan 2005.

Ut frå målsetjinga om å styrkje samisk språk er dette ein svært negativ tendens. For å motverke denne tendensen, må det setjast inn tiltak:

  • Ein må straks endre reglane for fag- og timefordelinga for elevar med samisk som andrespråk i grunnskulen, slik at det å velje samisk ikkje blir ei meirbelastning.
  • Ein må setje i gang forsking for å kartleggje meir nøye kva som er årsakene til den sterke nedgangen i talet på elevar som vel nordsamisk som andrespråk.
Type: 
Article
Publication year: 
2009
Category: 
Language
Author(s): 
Jon Todal

Golmma jagis 2006 rájes 2009 rádjái njiejai lohku galle vuođđoskuvlaoahppis lei oahpahus Sámegielas nubbingiellan 593 ohppiin. Dat mearkkaša ahte fága lea massan 29 % ohppiin dan golbma maŋemus jagis.

Seamma áigodagas njiejai sámi mánáidgárde lohku 67:s 60:i. Ollislaš lohku mánáin geat leat sámegielat mánáidgárdefálaldagas, njiejai maiddái veaháš, lohku vuođđoskuvlaohppiin geain lea Sámegiella vuosttašgiellan bisui relatiivalaš dássedin áigodagas.

Type: 
Article
Publication year: 
2008
Category: 
Language
Author(s): 
Jon Todal

Elevtallet i samiskfaget i grunnskolen er avgjørende for hvor mye samisk vil bli brukt skriftlig i framtida. Men også for samisk talespråk er skolen viktig. Derfor er det av interesse å se nærmere på endringer i antallet elever med samisk i fagkretsen.

Tallene i tabellene nedenfor er stort sett hentet fra Grunnskolens informasjonssystem på Internett (GSI)1. Dersom ikke annet er opplyst, er tallene fra denne kilden. Dessverre er tallene fra og med skoleåret 1998/99 til og med skoleåret 2005/06 ufullstendige på GSI, og de er vanskelige å sammenlikne med de tallene som vi har før og etter den tid. Opplysninger om antallet elever som fulgte fagplanen ”Samisk språk og kultur” i disse årene er seinere tatt vekk fra internett. Noen steder i tabellene nedenfor er likevel riktige tall fra disse årene hentet fra andre steder. For nærmere opplysninger om dette: Se fotnoter til tabellene.

Etter skolereformen av1997 har det vært enda en skolereform i Norge, i 2006. I den siste reformen ble ordningen fra 1997 med elevvalg mellom to ulike fagplaner i samisk som andrespråk tatt bort. For å kunne sammenlikne tallene best mulig over tid har vi derfor i tabellene nedenfor slått sammen alle de elevene i samisk som etter fagplanen av 1997 ikke hadde valgt samisk som førstespråk, og kalt dem elever i samisk som andrespråk.

De fleste av tallene i tabellene nedenfor omfatter tidsrommet 1997/98 – 2007/08. I denne perioden var det bare marginale endringer i kullstørrelsene som begynte på skolen. Slike endringer kan derfor ikke forklare endringer i antall grunnskoleelever med samisk.

I den grad vi har brukt tall fra tida før 1997/98 er disse hentet fra Todal 2002:89- 101.