Samisk reindrift er lenge blitt sett på som et problem idet norske samfunnet. Spesielt reindriften i Finnmarkhar fått gjennomgå i den offentlige debatten. Dethar vært vanlig å hevde at reineierne har for mangerein som fører til overbeiting på Finnmarksvidda,lave slaktevekter og arealkonflikter. Reindrift er,med andre ord, blitt oppfattet som en næring sommangler økologisk bærekraft, som er økonomiskineffektiv, og som står i veien for samfunnsutviklingenved blant annet protester mot blant annet gruver,vindturbiner og kraftledninger. Målet med denneartikkelen var å undersøke om dette dominerendenarrativetnå er i endring. Analysen er basert på datafra mediedatabasenAtekst. Resultatene viser atmedieoppslag om reindrift og tradisjon/kunnskap/bærekraft har økt markant de siste 10-20 årene.Samtidig har oppslag om overbeiting/nedbeitingavtatt i samme periode. I tillegg har det vært en veksti artikler som diskuterer reindrift i forbindelse medklimaendringene samt norsk nykolonialisme. Detser derfor ut til at det er en økende verdsetting avkunnskapene innen reindriften og hvor fokuset harflyttet seg til klimaendringene og et (ny)kolonialistiskforhold mellom staten og reindriften. Disse endringeneer først og fremst del av en internasjonal trend medstørre anerkjennelse av mangfold og ulike typerkunnskap. Den internasjonale og norske debatten omavkolonisering har nok også spilt en rolle for dennegryende narrative endringen. Disse endringene iNorge er også i takt med et globalt skifte i synet påpastoralisme. Konflikten omkring utbyggingen avAlta-Kautokeino-vassdraget brakte miljøbevegelsen,den samepolitiske bevegelsen og reindriften sammen.Men etter det ble miljøvernere gradvis mer kritiske tilreindriften parallelt med at påstander om reindriftensom årsak til miljøforringelse og dårlig dyrevern øktei omfang. Med blant annet demonstrasjonene motvindturbiner på Fosen og den planlagte kobbergruvai Kvalsund har nå deler av miljøbevegelsen ogreindriften funnet sammen igjen i felles interesser.
Artikkelen gjev ein ny innfallsvinkel til analysen av samisk språkpolitikk i Noreg. Talet på bokutgjevingar på nordsamisk frå år til år kan vere ein konkret indikator på dei politiske vilkåra for den samiske skriftkulturen, og dermed på samisk kultur og samfunnsliv i det heile. Særleg med så få utgjevingar som det er på samisk, vil statistikken til ein viss grad vere prega av tilfeldige svingingar og produktive tiår for visse forfattarar. Samtidig har samiske utgjevingar alltid vore regulert politisk, både i den tida då stat og kyrkje var to sider av same sak og kyrkja gav det ideologiske grunnlaget for stat og kultur, vidare gjennom fornorskingsperioden, og i seinare periodar via ulike val i den statlege språkpolitikken for publisering av og tilskott til både skolebøker, offentleg informasjon, skjønnlitteratur og sakprosa.
De mest omfattende samiske medietilbudene for barn er NRKs samiskspråklige barneprogram på TV, YLE – finsk rikskringkastings barneprogram på radio, den samiskspråklige avisa Ávvirs barnesider og tegneseriebladet Bamse. De mest omfattende samiske medietilbudene til ungdom er YLE Sápmis radioprogram for ungdom, de to ungdomsbladene Nuorat og Nuoraidmagasiidna Š og NRK Sápmis nettside «NuFal».
Ingen land har tilbud til samiske ungdommer på TV. I Norge er det heller ikke noen tilbud til samiske ungdommer på radio. NRK og Sveriges radios tilbud til samiske barn på radio er langt dårligere enn tilbudet i Finland. På den andre siden er TV-tilbudet til samiske barn dårligere i Sverige og Finland enn i Norge. TV- og radiotilbudet til samiske barn og ungdommer kunne vært bedre dersom mediehusene oftere hadde sendt samiske programmer produsert i nabolandene. En stor del av de skriftlige tilbudene til samiske barn og unge er ikke i egne medier beregnet for aldersgruppen. Derimot er de i medier beregnet for voksne.
Generelt sett henger en del av de samiske medieprodusentene etter i den teknologiske utviklingen og bruker i liten grad mulighetene digital publisering gir. Noen av de eksisterende medietilbudene til samiske barn og ungdommer har dårlig brukervennlighet, og er av den grunn vanskelig tilgjengelige.
Denne artikkelen er preget av at det er lite tilgjengelig statistikk om samiske medier for barn og ungdom. Dette gjelder spesielt for mottakersiden, der det er vanskelig å si noe om bruken av mediene og hvilken betydning de har for mottakerne – altså samiske barn og ungdommer.
Samiske medier har hatt en positiv utvikling siden årtusenskiftet i form av tilbud, oppslutning og rammevilkår. I perioden har NRK Sámi Radio befestet sin posisjon som det prioriterte medievalget blant respondenter i Sametingets valgmanntall. Seks av ti mente i 2009 at kanalen gir den beste informasjonen om samiske forhold, mot tre av ti i 2005. Særlig har tv-sendingene stor appell, både i den samiske befolkningen og blant ikke-samer.
Samtidig har oppslutningen om ikke-samiske lokalmedier hatt en tilbakegang som informasjonskanal om samiske saker. Andelen som oppgir lokalaviser eller NRKs distriktssendinger som sin viktigste informasjonskilde om samiske saker, er halvert siden 2005. Det tyder på at NRK Sámi Radio har hatt en fremgang på bekostning av ikke-samiske medietilbud.
På avissiden har Ságat hatt en opplagsøkning på 14,7 % siden 2000, samtidig som det totale avissalget i Norge har gått tilbake. På den annen side er opplaget til det samiskspråklige avistilbudet nærmest halvert etter fusjonen mellom Min Áigi og Áššu til Ávvir. Opplaget til Ávvir var i 2009 knapt høyere enn det Min Áigi alene hadde før fusjonen med Áššu.
Bruk av Internett har vokst blant samer. Ni av ti svarer at de har tilgang til Internett, mot tre av fire i 2005. Bruken av samiske internettmedier er også i fremgang, særlig blant de yngre.