Šládja: 
Artihkal
Almmuhanjahki: 
2015
Kategoriija: 
Dearvvašvuohta, sosiála
Čállit: 
Magritt Brustad
Torill H. Lauritsen

Undersøkelser fra Norge har vist at tannhelsen i befolkingen har vært i bedring de siste årene. Det kan se ut som om forskjellen i tannhelse mellom nord og sør i landet er i ferd med å utjevnes. Den offentlige tannhelsetjenestens tallmateriale fra pasienter yngre enn 19 år, har også vist en positive endringen i tannhelse over tid i kommuner med høy andel samisk befolkning.

Tannlegedekningen i Finnmark, har bedret seg betydelig siden 2004. Per i dag (2015) er alle tannlegestillingene i fylket besatt. Man antar at dette er en årsak til bedret tannhelse i befolkningen. En annen sentral årsak til den positive utviklingen av tannhelsen for barn og unge er trolig relatert til det forebyggende og helsefremmende arbeidet som tannhelsetjenesten i Finnmark har hatt et tydelig fokus på.

Helsedirektoratet og Finnmark fylkeskommune har gjennom økonomiske bevilgninger muliggjort omfattende forskning på tannhelse i befolkningen i utvalgte kommuner i Finnmark. Det er forventet at når resultatene fra disse undersøkelsene foreligger, vil forskningsbasert kunnskap kunne nyttes i det forebyggende arbeidet og i utvikling av tannhelsetjenesten til den samiske befolkningen.

Šládja: 
Artihkal
Almmuhanjahki: 
2015
Kategoriija: 
Dearvvašvuohta, sosiála
Čállit: 
Magritt Brustad
Torill H. Lauritsen

Guorahallamat Norggas lea čájehan ahte álbmoga bátnedearvvašvuohta lea buorránišgoahtán daid maŋemus jagiid. Orru dego nu ahte erohus bátnedearvvašvuođas davvin ja lulde riikkas lea šaddame ovtta dássásažžan. Almmolaš bátnedearvvašvuođa lohkomateriála pasieanttain nuorabut go 19 jagi, lea buori guvlui rievdame suohkaniin, gos leat ollu sápmelaččat.

Bátnedoavttirdilli Finnmárkkus lea mearkkašahtti ollu buorránan 2004 rájes. Dál (2015) leat buot bátnedoavttirvirggit fylkkas virgáiduvvon. Árvvoštallet ahte dat lea okta sivva buoret bátnedearvvašvuhtii álbmogis. Nubbi váldosivva bátnedearvvašvuođa positiivvalaš rievdamii mánáin ja nuorain lea jáhkkimis danne go leat leamaš eastadandoaimmat ja dearvvašvuođa ovddideaddji doaimma,t masa Finnmárkku bátnedearvvašvuođabálvalusas lea čielga fokus.

Dearvvašvuođadirektoráhtta ja Finnmárkku fylkkasuohkan leat ekonomalaš juolludemiiguin dahkan vejolažžan vuđolaččat dutkat álbmoga bátnedearvvašvuođa muhtin válljejuvvon suohkaniin Finnmárkkus. Lea vurdojuvvon ahte go dieid iskkademiid bohtosat leat gárvásat, de sáhttá dutkojuvvon máhtu atnit ávkin eastadandoaimmaide ja sámi álbmoga bátnedearvvašvuođa ovdánahttimii.

Šládja: 
Artihkal
Almmuhanjahki: 
2013
Kategoriija: 
Dearvvašvuohta, sosiála
Čállit: 
Magritt Brustad
Ammar Ali Hassan
Torkjel M. Sandanger

Undersøkelser har vist at noen typer tradisjonskost, dvs. mat fra lokalmiljøet, blir benyttet i relativt stor grad i husholdningen i Nord-Norge. Lokal mat er ofte rik på næringsstoffer, men noen matvarer kan i tillegg til høyt innhold av næringsstoffer også inneholde miljøgifter. Dette gjelder da ofte mat fra havet.

Dokumentasjonen har vært mangelfull med hensyn til innholdet av persistente organiske miljøgifter og tungmetaller i reinkjøtt. Nyere forskning har imidlertid vist at reinkjøtt fra ulike reinbeitedistrikt i Norge inneholder svært lave nivåer av miljøgifter, og at det ikke er grunn til å tro at konsum av reinkjøtt utgjør noen helserisiko for mennesker grunnet miljøgifter. Tvert imot har reinkjøttet vist seg å inneholde betraktelig høyere nivåer av en rekke næringsstoffer sammenliknet med storfekjøtt.

Mølja, eller fersk torsk, lever og rogn, har vært, og er fortsatt viktig for å opprettholde god vitamin D-status for kystbefolkningen i nord i mørketiden. Befolkningen er derimot advart mot å spise fiskelever fra fjordfisk, grunnet innholdet av miljøgifter.

Spenningsfeltet mellom de positive sidene med arktisk kost, slik som den høye næringstettheten, og de negative, som dreier seg om miljøgifter i denne kosten, refereres ofte til som det arktiske dilemma. I hvilken grad usikkerhet knyttet til mattrygghetsspørsmål i relasjon til tradisjonskost har påvirket den samiske befolkningens valg av mat og matvaner, er ikke kjent.

Šládja: 
Artihkal
Almmuhanjahki: 
2013
Kategoriija: 
Dearvvašvuohta, sosiála
Čállit: 
Magritt Brustad
Ammar Ali Hassan
Torkjel M. Sandanger

Guorahallamat čájehit ahte muhtin lágan árbevirolaš borramušaid, nappo lagasbirrasa biepmuid, ávkkástallet relatiivalaččat ollu Davvi- Norgga ruovttudoaluin. Báikkálaš biepmuin lea dávjá biebmoávnnasvallji, muhto soames biepmuin sáhttet leat, lassin ollu biebmoávdnasiidda, maiddái birasmirkkot. Dat gusto dávjá biepmuide maid mearas viežžá.

Dokumentašuvnnat leat leamaš váilevaččat persisteanta orgánalaš birasmirkkuid ja lossametállaid sisdoalu dáfus bohccobierggus. Ođđa dutkamat leat aŋkke čájehan ahte bohccobierggus iešguđet orohagain Norggas leat hui unnán birasmirkkot ja ii leat vuođđu jáhkkit ahte bohccobierggu borran lea dearvvašvuođavárran olbmuide birasmirkkuid geažil. Baicca lea nuppe ládje, ahte ollu biebmoávdnasat leat bohccobierggus mearkkašahtti eanet go buohtastahttá vuoksábiergguin.

Mullju, dahje varas dorski, vuoivvas ja meađđemat, leat leamaš ja leat ain dehálaččat doalahit buori D vitamiinna dási davviguovlluid mearraálbmogis skábman. Álbmoga leat aŋkke váruhan borramis vuotnaguliid guollevuoivasa, birasmirkosisdoalu geažil.

Gealdda gaskal árktalaš biebmodoalu positiiva beliid, nugo alla biebmoávnnashivvodat, ja negatiiva beliid, mat fas muitalit birasmirkkuid gávdnoštumis dán biebmodoalus, bájuhit dávjá Árktalaš dilemman. Ii leat diehtu man mađe eahpesihkarvuohta čadnon biebmodorvvolašvuođagažaldahkii árbevirolaš biebmodoalu dáfus lea váikkuhan sámi álbmoga biebmo- ja borramušdábiid válljemii.

Šládja: 
Artihkal
Almmuhanjahki: 
2010
Kategoriija: 
Dearvvašvuohta, sosiála
Čállit: 
Magritt Brustad

Det foreligger ingen publiserte data om bruk av sosialtjenester og uføretrygd i den samiske befolkningen i Norge. De data som finnes, er basert på geografisk bosted og ikke på individbasert etnisitetsregistrering.

Områdene for Sametingets tilskuddsordning for næringsutvikling (STN) har hatt en noe høyere andel uføretrygdede enn områdene utenfor STN- områdene nord for Saltfjellet (de store byene ekskludert). Den største andelen uføre finner vi i gruppen med lavest utdanning. Dette gjelder både for kvinner og menn. Andelen uføre er størst blant menn i innlandet innenfor STN-området og blant personer i den høyeste alderskategorien.

Det er ingen markant forskjell mellom STN-områdene og de øvrige områdene når det gjelder antall sosialhjelpsmottakere, bortsett fra at andelen nye sosialhjelpsmottakere er noe større i STN-områdene enn i områdene utenfor.

Šládja: 
Artihkal
Almmuhanjahki: 
2009
Kategoriija: 
Dearvvašvuohta, sosiála
Čállit: 
Magritt Brustad
Šládja: 
Artihkal
Almmuhanjahki: 
2009
Kategoriija: 
Dearvvašvuohta, sosiála
Čállit: 
Magritt Brustad
Šládja: 
Artihkal
Almmuhanjahki: 
2009
Kategoriija: 
Dearvvašvuohta, sosiála
Čállit: 
Magritt Brustad

This chapter presents and comments on data from published works based on health surveys conducted among Sami populations in Norway. The chapter focuses on works that look at disease and disease risk factors as well as include information on Sami ethnicity.