Šládja: 
Artihkal
Almmuhanjahki: 
2019
Kategoriija: 
Skuvla, oahpahus
Čállit: 
Kevin Johansen

Sámegiela gáiddusoahpahus lea dan maŋemus vihttanuppelohkái jagis ollu lassánan. Dat lea eanemus adnon molssaevttolaš oahpahusvuohki mii lea adnon ohppiide geat orrot guovlluin gos eai leat oahpaheaddjit báikkis. Dát oahpahusvuohki adno maid ollu eamiálbmogiin máŋgga riikkas, muhto lea maid vuohki maid muhtimat gehččet kontroversieallan.

Dálá oahppit leat digitálalaččat čeahpit ja de leat maid vejolašvuođat sihkkarastit kvalitatiivvalaš buori gáiddusoahpahusa buorebut. Lea čielggas ahte molssaeaktu gáiddusoahpahussii eanas dilálašvuođain lea ahte oahppi ii oaččo sámegiel oahpahusa, go dát vuohki adno dakkár diliin go eai gávdno guovllus sámegieloahpaheaddjit.

Logut čájehit ahte gáiddusoahpahusa ohppiidlohku rievddada jagis jahkái. Leat ollu lullisámegiela oahppit gáiddusoahpahusas vuođđoskuvllas ja muhtin jagiid leat eambbo oahppit gáiddusoahpahusas go báikkálaš oahppit. Julevsámegielas lea ollu unnit lohku. Dat boahtá das go julevsámi guovllus orrot olbmot eambbo čoahkis. Joatkkaskuvllas lea julevsámegiella eará ládje, go de ožžot buot oahppit sámegiel oahpahusa gáiddusoahpahusa bokte.

Šládja: 
Artihkal
Almmuhanjahki: 
2019
Kategoriija: 
Skuvla, oahpahus
Čállit: 
Kevin Johansen

Samisk fjernundervisning har i løpet av de siste femten årene vokst fram som den mest brukte alternative opplæringsformen for elever som bor i områder der man ikke har tilgang på stedlige samisklærere. Dette er en svært utbredt opplæringsmetode for urfolk i mange land, men også en metode som av enkelte ses på som kontroversiell.

Elevene er i dag digitalt innfødte, og da er det også bedre muligheter for å sikre kvalitativt god fjernundervisning. Det er åpenbart at alternativet til fjernundervisning i de aller fleste tilfeller er at eleven ikke får samisk språkopplæring, fordi denne metoden brukes i de tilfellene der det ikke finnes lærerkrefter på stedet.

Tallene viser at elevtallet for fjernundervisning varierer fra år til år. For sørsamisk i grunnskolen er elevtallet for fjernundervisning betydelig, og enkelte år er det flere fjernundervisningselever enn stedlige elever. For lulesamisk grunnskoleopplæring er tallet langt lavere. Dette kommer av mer konsentrert bosetting i lulesamisk område. I videregående opplæring skiller lulesamisk seg ut ved at alle elevene får sin språkopplæring som fjernundervisning.

Šládja: 
Artihkal
Almmuhanjahki: 
2019
Kategoriija: 
Skuvla, oahpahus
Čállit: 
Per Ravna

Maŋemus logijagiin lea lassánan beroštupmi sosiokultuvrralaš aspeavttaide matematihkas ja matematihkkaoahpahusas. Eamiálbmotgeahčastagas lea mávssolaš dovddiidit movt kultuvra ovdanboahtá iešguđet osiin matematihkas ja geahččat čatnasit go kultuvra, giella ja matematihkka oktii. Riikkaidgaskasaš dutkamat čájehit ahte matematihkkabihtát mat leat čadnon relevánta kultuvrralaš oktavuhtii, čovdojit buorebut. Máŋggakultuvrralaš klássalanja oahpaheaddjioahpahus ferte buorebut fuomášuhttot, vai eastada heajos skuvlabohtosiid ja čađaheami. Yup’ik-álbmot Alaskas leat ráhkadan kultuvrii vuođđuduvvon matematihkkalohkanmeari ja oahpahanvugiid, ja aborigiinnat Austrálias leat ráhkadan matematihkkaoahpahusa mas deattuhit muitalusaid mat gaskkustit kultuvrralaš konteavstta. Gažaldat lea movt matematihkkaoahpahus Norggas sáhttá gaskkustit sámi kultuvrralaš konteavstta. Ovdamearkka dihte leat beroštahtti erohusat dan golmma sámegielas Norggas, davvisámegielas, julevsámegielas ja lullisámegielas, go guoská lohkosániide 11 rájes gitta 19 rádjái. Sámi oahppoplakáhtas, mii lea oassi oahpahusa prinsihpain máhttoloktemis– sámegielas, daddjo ahte sámi skuvla galgá heivehit vai oahppit ožžot oahpahusa mii vuođđuduvvo sámi gillii, kultuvrii ja servodateallimii. Sámi vuođđoskuvlaoahpahusa rámmaplána láhkaásahusas boahtá ovdan ahte oahpahus lea sajáiduvvan sámi kultuvrii ja servodahkii, mas vuolggasadji lea sámi oahpahusipmárdusain ja oahpahanvugiin. Go matematihkas váilot fágaspesifihkka oahppoplánat, de šaddá hástalus skuvllaide ja oahpahusásahusaide olahit daid ulbmiliid. Sámi logut lohkkojit. Nu dahket maid sámi ornamentihkka dahje herven, sámi huksenvierut ja sámi árbevirolaš máhttu obbalaččat. Danne berre leat mihttu ráhkadit sámi oahppoplánaid ja oahppodahkosiid matematihkas mii viežžá mávssolaš osiid sámi árbevirolašmáhtus, kultuvrras ja gielas, sihke vuođđoskuvllaide, joatkkaskuvllaide ja oahpaheaddjeoahpuide. Dat dagahivčče matematihkkaoahpahusa sisdoalu ja hámi eambbo relevántan sámi ohppiide.

Šládja: 
Artihkal
Almmuhanjahki: 
2019
Kategoriija: 
Skuvla, oahpahus
Čállit: 
Per Ravna

De siste tiårene har det vært økende interesse for sosiokulturelle aspekter ved matematikk og matematikkundervisning. I et urfolksperspektiv er det viktig å identifisere hvordan kultur kommer til uttrykk innenfor ulike deler av matematikken, og se på sammenhenger mellom kultur, språk og matematikk. Internasjonale studier viser at matematikkoppgaver som var satt inn i en relevant kulturell sammenheng, ble mye bedre løst. Utdanning av lærere for multikulturelle klasserom må få større oppmerksomhet, for å motvirke lavere skoleprestasjoner og fullføringsgrad. Yup’ik-folket i Alaska har utviklet kulturelt basert matematikkpensum og undervisningsmetoder, og aboriginere i Australia har utviklet matematikkundervisning med vekt på fortellinger som formidler en kulturell kontekst. Spørsmålet er hvordan matematikkundervisningen i Norge kan formidle en samisk kulturell kontekst. For eksempel er det interessante forskjeller mellom de tre samiske språkene i Norge, nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk, når det gjelder oppbygging av tallordene fra 11 til 19. Den samiske læringsplakaten, som er en del av for opplæringen i kunnskapsløftet – samisk, slår fast at den samiske skolen skal legge til rette for at elevene får en opplæring med basis i samisk språk, kultur og samfunnsliv. I forskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning slås det fast at utdanningen er forankret i samisk kultur og samfunn og har samiske læringsforståelser og undervisningsmåter som utgangspunkt. Mangelen på fagspesifikke læringsplaner i matematikk gjør det utfordrende for skoler og utdanningsinstitusjoner å oppfylle disse målsettingene. Samiske tall teller. Det samme gjør samisk ornamentikk, samisk byggeskikk og samisk tradisjonskunnskap generelt. Det bør derfor være en målsetting å utvikle samiske læreplaner og læreverk i matematikk som henter inn viktige elementer fra samisk tradisjonskunnskap, kultur og språk, både for grunnskole, videregående skole og i lærerutdanningene. Det vil bidra til å gjøre matematikkundervisningens innhold og form mer kulturelt relevant for samiske elever .

Šládja: 
Artihkal
Almmuhanjahki: 
2018
Kategoriija: 
Skuvla, oahpahus
Čállit: 
Kevin Johansen

Máilmmis, gos dađistaga eambbo spesialiserejuvvo, de lea servvodatdárbbu mielde eambbo dárbu ahte sámegielas lea alla gelbbolašvuođa. Lea hui dárbu fágaolbmuide, geain lea gelbbolašvuohta sámegielas alit dásis, go galgat sihkkarastit gokčat sámegiela gelbbolašvuođa servodaga dárbbu mielde, muhto das lea maid mearkkašupmi giella ovdáneapmái.
Sámegiela oahppoprográmmat alit dásis leat mielde nanneme sámegiela árvodási sihke sámi servodagas ja maiddái stuora servodagas. Artihkkalis guorahalan movt sámegiella lea ovdánan alit oahpahusas dan logi maŋemus jagis, sihke lullisámegielas, julevsámegielas ja davvisámegielas. Sámegiela eksámenat leat čađahuvvon Sámi allaskuvllas, Romssa universitehtas ja Davvi universitehtas, ja maiddái dat ovddeš ásahusat mat leat ovttastuhtton dáidda ásahusaide.
Dán artihkkala bokte gehččo movt oahppočuoggáid buvttadeapmi lea ovdánan ja galgá leat veahkkin sidjiide geat galget mearridit doaibmabijuid suorgái, vai sis lea máhttu sámegiela alit oahpahusa hárrái.

Šládja: 
Artihkal
Almmuhanjahki: 
2018
Kategoriija: 
Skuvla, oahpahus
Čállit: 
Kevin Johansen

I en stadig mer spesialisert verden er det et økende samfunnsbehov for høy kompetanse i samisk språk. Fagpersoner med kompetanse i samisk på høyere nivå er nødvendig for å sikre at samfunnets behov for samisk kompetanse blir dekket, men det betyr også mye for språkenes utvikling.
Studieprogrammer i samisk på høyere nivå vil være med på å styrke samiske språks status både i samiske samfunn, men også i storsamfunnet. Artikkelen ser på utviklingen i høyere utdanning i samisk de siste ti årene, både for sørsamisk, lulesamisk og nordsamisk. Eksamener i samisk språk er i denne perioden avlagt ved Samisk høgskole, Universitetet i Tromsø og Nord universitet, samt ved de tidligere institusjonene som har fusjonert til disse institusjonene.
Gjennom denne artikkelen vil man avdekke utviklingen i studiepoengproduksjon og bidra til at de som skal treffe beslutninger om tiltak på området, har kunnskap om høyere utdanning i samisk språk.

Šládja: 
Artihkal
Almmuhanjahki: 
2017
Kategoriija: 
Skuvla, oahpahus
Čállit: 
Kevin Johansen

Politihkkarat ja sii geat barget sámegieloahpahusain leat ollu fuomášuhttán nubbingielat sámegiela. Leat ollu beroštan ohppiidlogoovdáneamis ja man muddui oahppit olahit guovttegielatvuođa.

Dán artihkkalis lean geahčadan ohppiidlogoovdáneami dan maŋemus logi jagis. Dat čájeha ahte lea hirbmadit njiedjan davvi- ja lullisámegielas, ja mearkkašahtti ollu lassánan julevsámegielas. Jus geahččat dan vihtta maŋemus jagi ovdáneami, de oaidnit ahte davvi- ja lullisámegielas lea njiedjan bisánan ja ohppiidlohku lea stáđásmuvvan. Julevsámegielas lea lassáneapmi joatkkašuvvan, muhto ii šat nu ollu go dan vihtta vuosttaš jagi.

Artihkkalis ii leat vuođđu dadjat ahte eanas nubbingielatoahppit eai šatta guovttegielagiin. Dat boahtá das go nubbingielatohppiin leat dássedis buorit árvosánit fágas, ja dat leat ollu buorebut go árvosánit Davvi-Norgga dárogiela váldogielas ja nubbingielas. Earenoamážiid njálmmálaččat nagodit sámegieloahppit bures.

Giellaoahpahallan váldá áiggi ja artihkal čujuha riikkaidgaskasaš dutkamii, mii čájeha ahte lea myhta ahte mánát ohppet giela nu ollu jođáneappot go rávis olbmot, dalle go leat seammalágan eavttut oahppamii. Gierdevašvuohta lea mávssolaš giellaoahpahallamis. Seammás lea dehálaš fuomášuhttit buriid vugiid nubbingielatoahpahussii. Danne lea sámegieloahpaheddjiide ávkkálaš gelbbolašvuođa loktet, earenoamážiid Ulpan-vuohki livčče hui ávkkálaš sámegieloahpahallamii sámegielat ohppiide.

Šládja: 
Artihkal
Almmuhanjahki: 
2017
Kategoriija: 
Skuvla, oahpahus
Čállit: 
Kevin Johansen

Samisk som andrespråk har vært sterkt vektlagt av politikere og de som arbeider med samiskopplæring. Det har vært interesse for både elevtallsutvikling og i hvilken grad elevene oppnår tospråklighet.

I denne artikkelen har jeg sett på elevtallsutviklinga de siste ti år. Den viser en betydelig nedgang for nord- og sørsamisk, men en markant oppgang for lulesamisk. Hvis man ser utviklinga de siste fem årene, har imidlertid nedgangen stoppet opp, og elevtallene har stabilisert seg for nord- og sørsamisk. For lulesamisk har oppgangen fortsatt, men noe svakere enn de fem årene før det.

Artikkelen finner ikke grunnlag for å påstå at de fleste andrespråkselevene ikke blir tospråklige. Dette kommer av de gode karakterene andrespråkselevene gjennomgående oppnår i faget, som er langt bedre enn karakterene i både norsk hovedmål og sidemål i Nord-Norge. Spesielt i muntlig skårer samiskelevene godt.

Språkopplæring tar tid, og artikkelen viser til internasjonal forskning som viser at det er en myte at barn nødvendigvis lærer språk så mye raskere enn voksne under ellers like vilkår. Tålmodighet i språkopplæringa er derfor viktig. Samtidig er det viktig å ha fokus på gode metoder for andrespråksopplæring og derfor vil kompetanseheving for samisklærere, spesielt i Ulpan-metoden, kunne ha stor innflytelse på læringsutbyttet for samiskelever.

Šládja: 
Artihkal
Almmuhanjahki: 
2016
Kategoriija: 
Skuvla, oahpahus
Čállit: 
Kevin Johansen

Vaenie kvantitatijve daajroe saemien lohkehtæjjaveahkan bïjre gååvnesamme Nöörjesne. Gellede lehkeste lea jeahtasovveme gellie saemien lohkehtæjjah fååtesieh, jïh mubpieh leah jeahteme saemienlohkehtæjjah eah iktesth dam byjjes ööhpehtimmiemaahtoem utnieh. Tjaalegisnie goerehtalla låhkoem saemienlohkehtæjjijste Nöörjesne gaajhkine gïeline mejnie ööhpehtimmie vadtasåvva, dovne maadthskuvlesne jïh jåarhkeskuvlesne.

Tjaalege aaj formalmaahtoem gaajhkide saemienlohkehtæjjide vïhtesjadteme, dovne dej pedagogeles maahtoe jïh formalmaahtoe saemien gïelesne. Goerehtimmie vuesehte jienebh dejstie saemienlohkehtæjjijste pedagogeles maahtoem fååtesieh viertiestamme mubpiej lohkehtæjjaj gaskemedtine Nöörjesne. Seamma tïjjen vuejnebe formalmaahtoe saemien gïelesne lea joekoen jolle.

Jïjnjh learohkh fïerhten julevsaemien lohkehtæjjese, learohkeveahka daesnie lea seamma goh jeatjah lehkesne Nordlaantese jïh raaktan jollebe goh learohkeveahka Bådåddjosne. Daate vuesehte joekoen jïjnjh lohkehtæjjah julevsaemien gïelemaahtojne fååtesieh.

Noerhtesaemien jïh åarjelsaemien gïelese learohkeveahka lea sagke vueliehkåbpoe, guktie lohkehtæjjavaanoe ij leah seamma nåake daesnie dan lïhke båetijen aejkien. Men læjhkan aalteren gaskemedtie vuesehte jïjnjh saemienlohkehtæjjah sijhtieh barkosne orrijidh dej minngebi luhkie jaepiej, jïh joekoen vaenie ohtsijh orreme saemien lohkehtæjjaööhpehtæmman. Dan åvteste libie vaahresne sagke vaenebh saemienlohkehtæjjah utnedh luhkie jïh göökteluhkie jaepiej minngelen goh daan biejjien, jis dåårrehtimmie saemien lohkehtæjjaööhpehtimmide ij tjarke læssenh.

Šládja: 
Artihkal
Almmuhanjahki: 
2016
Kategoriija: 
Skuvla, oahpahus
Čállit: 
Dag Broch

Kulturskole-Norge består av over 400 kommunale kulturskoler av varierende størrelse og kvalitet. Kulturskolene er prisgitt lokaldemokratiets økonomiske prioriteringer. Flere kulturskoler opplever ofte nedskjæringer når kommunen skal vedta sine budsjett. Levende kulturskoler er viktig for at barn og unge skal få utvikle sine kreative og kunstneriske sider. Kulturskolene gir barn og unge sjøltillit, skaper vinnere, er helsebringende og skaper bolyst. Kulturskolene i samiske områder sørger for at samiske barn og unge får utvikla sine kreative og kunstneriske sider. Kulturskolen skal være for alle.

Šládja: 
Artihkal
Almmuhanjahki: 
2016
Kategoriija: 
Skuvla, oahpahus
Čállit: 
Dag Broch

Norgga kulturskuvllat leat badjel 400 suohkanlaš kulturskuvlla iešguđetge mahtodagas ja kvalitehtas. Kulturskuvllat leat báikkálašdemokratiija ekonomalaš vuoruhemiid dávvirat. Ollu kulturskuvllat vásihit dávjá unniduvvon juolludeami go suohkanat mearridit bušeahtaid. Ealli kulturskuvllat leat dárbbašlaččat vai mánát ja nuorat besset ovddidit kreativitehtaset ja dáiddalašvuođaset. Kulturskuvllat addet mánáide ja nuoraide iešdovddu, hábmejit bures birgejeddjiid, dat nannejit dearvvašvuođa ja ássanhálu. Sámi guovlluin kulturskuvllat áimmahuššet ahte sámi mánát ja nuorat besset ovdánit kreatiivvalaččat ja dáiddalaččat. Kulturskuvla galgá leat buohkaid várás.

Šládja: 
Artihkal
Almmuhanjahki: 
2016
Kategoriija: 
Skuvla, oahpahus
Čállit: 
Kevin Johansen

There is little quantitative knowledge about the Sami student-teacher ratio in Norway. Many hold that there is a considerable shortage of Sami teachers and others have claimed that Sami teachers lack formal teaching accreditation. This article surveys the number of South, Lule and North Sami teachers there are in Norway at the primary, lower secondary and upper secondary school levels.

The article also registers the formal competency of each Sami teacher in both pedagogy and Sami language. The survey shows that many Sami teachers lack formal pedagogical qualifications when compared to other teachers in Norway. At the same time, we see that formal competence in the language is at a very high level.

The student-teacher ratio for Lule Sami is high. It is at the same level as for the rest of Nordland and actually higher than that in Bodø. This shows that there is a clear shortage of teachers with competence in Lule Sami.

The lower student-teacher ratio for North and South Sami makes the situation not as precarious in the short term. However, the average age of Sami teachers point to a significant number of them retiring in the next ten years, and the number of applicants to Sami teacher training has been extremely low. Therefore, if recruitment to Sami teacher education does not significantly increase, we risk having much fewer Sami teachers in 10-20 years than today.

Šládja: 
Artihkal
Almmuhanjahki: 
2016
Kategoriija: 
Skuvla, oahpahus
Čállit: 
Kevin Johansen

Det har i liten grad eksistert kvantitativ kunnskap om samisk lærertetthet i Norge. Fra mange hold har det vært hevdet at det er en sterk mangel på samisklærere, og andre har hevdet at samisklærere ikke alltid er formelt kvalifisert til å undervise. I artikkelen kartlegges antall samisklærere i Norge i alle samiske språk det undervises i, både for grunnskolen og videregående opplæring.

Artikkelen har også registrert formalkompetansen til samtlige samisklærere, både deres pedagogiske kompetanse og formalkompetansen i samisk språk. Undersøkelsen viser at flere samisklærere mangler pedagogisk kompetanse sammenliknet med gjennomsnittet for lærere for øvrig i Norge. Samtidig ser vi at formalkompetansen i samisk språk er svært høg.

Det er mange elever for hver lulesamiske lærer, elevtettheten her er den samme som for Nordland for øvrig og faktisk høgere en elevtettheten i Bodø. Dette viser at det er en klar mangel på lærere med lulesamisk språkkompetanse.

For nordsamisk og sørsamisk er elevtettheten vesentlig lavere, slik at lærermangelen ikke er like prekær her på kort sikt. Imidlertid viser aldersgjennomsnittet at det er en betydelig mengde samisklærere som går av de neste ti årene, og søkingen til samisk lærerutdanning har vært svært lav. Derfor risikerer vi å ha langt færre samisklærere om ti og tjue år enn i dag, om ikke rekrutteringen til samiske lærerutdanninger økes betraktelig.

Šládja: 
Artihkal
Almmuhanjahki: 
2015
Kategoriija: 
Skuvla, oahpahus
Čállit: 
Torkel Rasmussen

Since the 2005/06 school year, fewer and fewer students are taking Sami as a Second Language at the primary and lower secondary level. The article shows that the decrease appears to have stopped and that the number of students has stabilised, albeit at a lower level than before. The decline in student numbers for South Sami as a second language, however, is still worrisome. There is also a decline in the number of students learning Sami as a first language. Special attention is focused on the differences between the number of students who learn Sami as a mother tongue and the number of students who have Sami as the language of instruction. More and more students at the primary and lower secondary level are choosing to take Sami as a first language without having any other subject taught in Sami.

The availability of instructional material to teach subjects other than Sami language in Sami has improved over the las four years. Nevertheless, the situation is still critical for Lule and South Sami where students still lack teaching material in most of the subjects at the primary and lower secondary level.

A review of the Office of the County Governor’s inspection reports on Sami education shows that all of the inspections in Nordland and Oslo/Akershus found breaches of the law. In Finnmark, the reports are uniformly positive. A review of Sami education in other counties has not been undertaken.

Šládja: 
Artihkal
Almmuhanjahki: 
2015
Kategoriija: 
Skuvla, oahpahus
Čállit: 
Tom Granseth

Sullii 7 oahppi 10 oahppis čađahit joatkkaskuvlla oahpu viđa jagis dan rájes go vuohččan álget joatkkaskuvlii, 6 proseanta leat ain oahpus, ja 23 proseanta eai oaččo duođaštusa/fágareivve dahje heitet gaskan (heaitin) viđa jagi áigodagas. Fidnofágalaš oahppoprográmmain heitet mearkkašahtti eanet go studeremii-ráhkkanahtti oahppoprográmmain. Sámi ássanguovlluin heitet eanet oahppit gaskan oahpu gaccadettiin go muđui riikkas.

Ii leat nu ahte sii geat heitet joatkkaskuvllas eai leat ekonomalaččat aktiivvat.

Sullii 2 oahppi 3 oahppis geat leat heaitán/eai álgán joatkkaskuvlla ohppui, leat bargagoahtán dađistaga, dan čájehit maiddái eará guorahallamat. Oassi geat ožžot barggu lea stuorit davvin go lulde. Leat geográfalaš erohusat makkár bargosurggiid “válljejit”. Dát artihkal čiekŋuda dan dárkileappot.

Šládja: 
Artihkal
Almmuhanjahki: 
2015
Kategoriija: 
Skuvla, oahpahus
Čállit: 
Tom Granseth

Omtrent 7 av 10 elever fullfører videregående opplæring innen 5 år fra de startet i videregående for første gang, 6 prosent er fortsatt i utdanning, og 23 prosent oppnår ikke vitnemål/fagbrev eller slutter underveis (frafall) i femårsperioden. Frafallet er betydelig høyere i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene enn i de studieforberedende. Frafallet er også høyere for elever bosatt i de samiske bosettingsområder enn ellers i landet.

Det er ikke uten videre slik at de som faller fra i videregående opplæring, er økonomisk inaktive.

Om lag 2 av 3 som har falt fra i videregående opplæring, er i arbeid etter en viss tid, noe som også støttes i andre studier. Andelen som får arbeid er noe høyere i nord enn i sør.
Det er geografiske forskjeller i hvilke bransjer som «velges». Denne artikkelen utdyper dette nærmere.

Šládja: 
Artihkal
Almmuhanjahki: 
2015
Kategoriija: 
Skuvla, oahpahus
Čállit: 
Torkel Rasmussen

Fágas Sámegiella nubbingiellan vuođđoskuvllas lea oahppilohku mearkkašahttit geahppánan skuvlajagi 2005/06 rájes. Artihkal čájeha ahte geahppáneapmi dáidá leat bisánan ja stáđásmuvvan vuollegut dásis go ovdal. Máttasámegiela geahpideapmi lea dattetge fuolastahtti. Boahtá maid ovdan stuorát geahppáneapmi fágas Sámi vuosttasgiellan. Fuopmášahttá erenoamážit erohusa mii lea ihtán oahppilogus oahppiin geat ožžot oahpahusa Sámegiela vuosttasgiellan ja oahppiin geain lea sámegiella oahpahusgiellan. Eanet oahppit ožžot dađistaga oahpahusa Sámegiela vuosttasgiellan almmá oaččukeahttá oahpahusa sámegillii eará fágain.

Logut mat čájehit oahpponeavvuid gokčanmeari oahpahusas mii addo sámegillii, čájehit ahte dilli lea veaháš buorránan maŋimuš njeallje jagi. Muhto erenoamážit mátta- ja julevsámegielas ferte ain gohčodit dili kritihkalažžan dannego oahppiin eai leat oahpponeavvut eanaš fágain vuođđoskuvllas.

Geahčadeapmi Fylkkamánneámmáha bearráigeahččanraporttain sámegiela oahpahusa bearráigeahčuin, čájehit láhkarihkkumiid buot bearráigeahčuin Nordlánddas ja Oslos/Akershusas. Finnmárkkus leat buot bearráigeahččanraporttat aivve positiiva. Ii leat čađahuvvon bearráigeahčču eará fylkkain.

Šládja: 
Artihkal
Almmuhanjahki: 
2015
Kategoriija: 
Skuvla, oahpahus
Čállit: 
Torkel Rasmussen

Faget Samisk som andrespråk i grunnskolen har hatt en betydelig nedgang etter skoleåret 2005/06. Artikkelen viser at nedgangen kan ha stoppet opp og stabilisert seg på et lavere nivå enn tidligere. Tilbakegangen for Sørsamisk andrespråk er likevel bekymringsfull. Det er også registrerte en større tilbakegang for faget Samisk førstespråk. Det gjøres spesielt oppmerksom på det skillet som har oppstått mellom elever som mottar opplæring i Samisk førstespråk og antall elever som har samisk som opplæringsspråk. Det blir stadig flere elever som mottar opplæring i Samisk førstespråk uten å ha opplæring i andre fag i grunnskolen på samisk.

Tall for dekningsgraden av læremidler for opplæring på samisk, viser at situasjonen har blitt en del bedre de siste fire år. Men spesielt for lule- og sørsamisk må situasjonen fortsatt betegnes som kritisk ettersom elevene mangler læremidler i de fleste fag i grunnskolen.

En gjennomgang av Fylkesmannsembetenes tilsynsrapporter fra tilsyn med samiskopplæringa viser lovbrudd ved alle tilsyn i Nordland og Oslo/Akershus. I Finnmark er alle tilsynsrapportene udelt positive. Det har ikke vært gjennomført tilsyn med samiskopplæringa i andre fylker.

Šládja: 
Artihkal
Almmuhanjahki: 
2015
Kategoriija: 
Skuvla, oahpahus
Čállit: 
Kevin Johansen

Etter at opplæringslova blei innført i Norge har alle samiske elever individuell rett til opplæring i samisk i skulen. Mange samiskelever er busatt i områder der det ikke finnes stedlige samisklærere. I slike tilfeller må skoleeier tilby alternative opplæringsformer i samisk. Den mest utbredte av disse er fjernundervisning. «Samiske tall forteller» har tidligere dokumentert økt urbanisering blant samer i Norge. Dette bidrar til at behovet for samisk fjernundervisning vil øke i åra som kommer.

Dette kapitlet tar for seg samisk fjernundervisning i et historisk perspektiv og ser elevtallsutviklinga de ti siste åra både i sør-, lule- og nordsamisk. For å få fram fjernundervisningas andel av det totale elevtallet i samisk ses tallene også opp mot det samiske elevtallet i alt.

I enkelte fagmiljøer hersker det ei holdning om at fjernundervisning er en annenrangs opplæringsmetode. Dette har sin bakgrunn mer i myter enn fakta. Fjernundervisning kan være nøyaktig like god (eller mindre god) som annen opplæring. Elevene som får sin samiskopplæring via fjernundervisning skal også oppnå de samme kompetansemålene i læreplanen som andre samiskelever og de skal vurderes på samme måte. Derfor er det viktig at samisk fjernundervisning er likeverdig med anna samiskopplæring, og all anna språkopplæring for den saks skyld.

Fjernundervisning har i stor grad vært et urfolksinitiativ der urbanisering har medført krav om innovative opplæringsformer. Kanada har vært blant de første som begynte med denne opplæringsformen for First Nations som bodde i byer og tettsteder uten stedlige lærere i indianerspråk. I Norge er det i all hovedsak samer som får opplæring via fjernundervisning så også her er urfolksdimensjonen tydelig.

Daate kapihtele saemien maajhööhpehtimmiem gïehtjede aktene histovreles perspektijvesne, jïh evtiedimmiem learohkelåhkoste vuartesje dej minngemes luhkie jaepiej, dovne åarjel-, julev- jïh noerhtesaemien gïelesne. Juktie maajhööhpehtimmien låhkoem dehtie ållesth learohkelåhkoste saemien gïelesne daejriehtidh, dle taalide aaj dejnie ållesth saemien learohkelåhkojne vierteste.

Muvhtine faagebyjresinie maajhööhpehtimmiem utnieh goh akte nåakebe lïerehtimmievuekie. Jïh daesnie fåantoe lea jienebh mytah goh faaktah. Maajhööhpehtimmie maahta eevre seamma hijven (jallh ij dan hijven) goh jeatjah lïerehtimmie. Learohkh mah sijjen saemienlïerehtimmiem åadtjoeh maajhööhpehtimmien tjïrrh, edtjieh aaj dejtie seamma maahtoeulmide haalvedh learoesoejkesjisnie goh jeatjah saemienlearohkh, jïh seammalaakan vuarjasjamme sjïdtedh. Dan åvteste vihkeles saemien maajhööhpehtimmie lea seammavyörtegs jeatjah saemienlïerehtimmine, jïh dan gaavhtan aaj goh gaajhke jeatjah gïelelïerehtimmie.

Maajhööhpehtimmie lea jeenjemasth akte råajvarimmie aalkoealmetjijstie orreme, gosse juhteme staaride lea innovatijve lïerehtimmiehammoeh krïeveme. Kanada lea dej voestes gaskem orreme mij daejnie lïerehtimmievuekine eelki dejtie First Nations-almetjidie mah staarine jïh stuerebe sijjine årroejin, jïh idtjin stïeres lohkehtæjjam indianeregïelesne utnieh. Nöörjesne åajvahkommes saemieh mah lïerehtimmiem maajhööhpehtimmien tjïrrh åadtjoeh, guktie aaj daesnie dle akte tjïelke aalkoealmetjedimensjovne.

Šládja: 
Artihkal
Almmuhanjahki: 
2015
Kategoriija: 
Skuvla, oahpahus
Čállit: 
Kevin Johansen

Mænngan goh ööhpehtimmielaakem Nöörjesne sjïehtesji, gaajhkh saemien learohkh aktem jïjtse reaktam utnieh saemien lïerehtimmiem skuvlesne åadtjodh. Jïjnjh saemienlearohkh leah dajvine årroeminie gusnie stïeres saemienlohkehtæjjah eah gååvnesh. Daagkeri veajkoej skuvleaajhtere tjuara jeatjah lïerehtimmiehammoeh saemiengïelesne faalehtidh. Dïhte mij jeenjemes åtnasåvva lea maajhööhpehtimmie. Gærja ”Samiske tall forteller” lea aarebi vihtiestamme ahkedh jienebh saemieh Nöörjesne staaride juhtieh. Dan åvteste dle saemien maajhööhpehtimmie sæjhta daerpiesåbpoe sjïdtedh jaepiej åvtese.

Daate kapihtele saemien maajhööhpehtimmiem gïehtjede aktene histovreles perspektijvesne, jïh evtiedimmiem learohkelåhkoste vuartesje dej minngemes luhkie jaepiej, dovne åarjel-, julev- jïh noerhtesaemien gïelesne. Juktie maajhööhpehtimmien låhkoem dehtie ållesth learohkelåhkoste saemien gïelesne daejriehtidh, dle taalide aaj dejnie ållesth saemien learohkelåhkojne vierteste.

Muvhtine faagebyjresinie maajhööhpehtimmiem utnieh goh akte nåakebe lïerehtimmievuekie. Jïh daesnie fåantoe lea jienebh mytah goh faaktah. Maajhööhpehtimmie maahta eevre seamma hijven (jallh ij dan hijven) goh jeatjah lïerehtimmie. Learohkh mah sijjen saemienlïerehtimmiem åadtjoeh maajhööhpehtimmien tjïrrh, edtjieh aaj dejtie seamma maahtoeulmide haalvedh learoesoejkesjisnie goh jeatjah saemienlearohkh, jïh seammalaakan vuarjasjamme sjïdtedh. Dan åvteste vihkeles saemien maajhööhpehtimmie lea seammavyörtegs jeatjah saemienlïerehtimmine, jïh dan gaavhtan aaj goh gaajhke jeatjah gïelelïerehtimmie.

Maajhööhpehtimmie lea jeenjemasth akte råajvarimmie aalkoealmetjijstie orreme, gosse juhteme staaride lea innovatijve lïerehtimmiehammoeh krïeveme. Kanada lea dej voestes gaskem orreme mij daejnie lïerehtimmievuekine eelki dejtie First Nations-almetjidie mah staarine jïh stuerebe sijjine årroejin, jïh idtjin stïeres lohkehtæjjam indianeregïelesne utnieh. Nöörjesne åajvahkommes saemieh mah lïerehtimmiem maajhööhpehtimmien tjïrrh åadtjoeh, guktie aaj daesnie dle akte tjïelke aalkoealmetjedimensjovne.

Šládja: 
Artihkal
Almmuhanjahki: 
2014
Kategoriija: 
Skuvla, oahpahus
Čállit: 
Gunnar Claus

Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken fra 4. kvartal 2012 viser at sysselsettingen i STN-områdene fordeler seg annerledes enn sysselsettingen ellers i landet. Vi har her forsøkt å vise særtrekk i STN-området ved å fordele sysselsetting etter næring, kjønn, alder, utdanning og ulike andre kriterier. Hovedtrekkene er at sysselsettingsprosenten i STN-området er lavere enn landsgjennomsnittet, men varierer. Den lå over landsgjennomsnittet for eldre personer i STN-området, og markant lavere for yngre grupper i befolkningen. Det var en høyere andel i STN-området som jobbet i primærnæringene, og andelen med høyere utdanning var lavere enn landsgjennomsnittet. I STN-området var andelen sysselsatte med høyere utdanning omtrent dobbelt så høy blant kvinner som blant menn.

Fordelt på de ulike områdene innenfor Norge nord for Saltfjellet ser man at det var store variasjoner i de ulike variablene, og STN-delområdene viser ikke like entydige tendenser.

Šládja: 
Artihkal
Almmuhanjahki: 
2014
Kategoriija: 
Skuvla, oahpahus
Čállit: 
Gunnar Claus

Fasseldimmiestatstihke maam registerijstie åtna 4.njealjehtsjaepeste 2012 vuesehte fasseldimmie SDJ-dajvesne joekehtslaakan juakasåvva goh dïhte sïejhme fasseldimmie laantesne. Daesnie libie pryöveme sjïere væhtah SDJ-dajvesne vuesiehtidh viehkine fasseldimmiem joekedidh jielemen, kaarri jïh nyjsenæjjaj, aalteren, ööhpehtimmien jïh jeatjah ovmessie væhtaj mietie. Åejvievæhtah vuesiehtieh fasseldimmieprosente SDJ-dajvesne lea vueliehkåbpoe goh laanten gaskemedtie, men jeerehte. Dïhte lij laanten gaskemedtien bijjelen båarasåbpoe almetjidie SDJ-dajvesne, jïh sagki vueliehkåbpoe dejtie nuerebe årrojedåehkide. Jienebh almetjh SDJ-dajvesne mah aalkoejielieminie barkin, jïh låhkoe jollebe ööhpehtimmine lij vueliehkåbpoe goh laanten gaskemedtie. Låhkoe fasseldamme almetjijstie jollebe ööhpehtimmine, lij medtie guektiengïerth dan stoerre nyjsenæjjaj luvnie goh kaarri luvnie SDJ-dajvesne.

Joekedamme dejnie ovmessie dajvine Nöörjen sisnjelen Saltfjellet noerhtelen, dellie vuajna stoerre jeeredh lin dejnie ovmessie variabelinie, jïh SDJ-bieliedajvh eah seamma aktelaaketje tendensh vuesehth.

Šládja: 
Artihkal
Almmuhanjahki: 
2013
Kategoriija: 
Skuvla, oahpahus
Čállit: 
Kevin Johansen

Faagealmetjh mah maahtoem saemien gïelesne jollebe daltesisnie utnieh, leah daerpies jis edtja gorredidh siebriedahke dam daerpies saemien maahtoem åtna. Akten baelien gosse jollebe saemien maahtoe læsseneminie, dle vihkeles vuartasjidh mejtie studijepoengedorjemasse saemien gïelesne, mij våaromem åtna illesovveme eksamenh saemiengïelesne jollebe ööhpehtimmie- institusjovnine, læsseneminie jallh vaaneneminie.

Studijeprogrammh saemien gïelesne jollebe daltesisnie sijhtieh meatan årrodh statusem nænnoestehtedh dejtie saemien gïelide, dovne saemien siebrie- dahkesne, men aaj stoerresiebriedahkesne. Tjaalege evtiedimmiem jollebe ööhpehtimmesne saemien gïelesne vuartesje dej minngemes vïjhte jaepiej, dovne åarjelsaemien, julevsaemien jïh noerhtesaemien gïelese. Daan boelhken eksamenh saemien gïelesne leah illesovveme Saemien jolleskuvlesne, Tromsøn universiteetesne, Nordlaanten universiteetesne jïh Noerhte-Trööndelagen jolleskuvlesne.

Šládja: 
Artihkal
Almmuhanjahki: 
2013
Kategoriija: 
Skuvla, oahpahus
Čállit: 
Kevin Johansen

Fagpersoner med kompetanse i samisk på høgere nivå er nødvendig for å sikre at samfunnets behov for samisk kompetanse blir dekket. I ei tid der behov for høgere samisk kompetanse er økende, er det viktig å få et bilde av om studiepoengproduksjonen i samisk, basert på avlagte eksamener i språket ved høgere utdanningsinstitusjoner, er økende eller går ned.

Studieprogrammer i samisk på høgere nivå vil være med på å styrke samiske språks status både i samiske samfunn, og i storsamfunnet. Artikkelen ser på tendensen i høgere utdanning i samisk de siste fem årene, både for sørsamisk, lulesamisk og nordsamisk. Eksamener i samisk språk er i denne perioden avlagt ved Samisk høgskole, Universitetet i Tromsø, Universitetet i Nordland og Høgskolen i Nord-Trøndelag.

Šládja: 
Artihkal
Almmuhanjahki: 
2010
Kategoriija: 
Skuvla, oahpahus
Čállit: 
Yngve Johansen

Hvorvidt elever gjennomfører videregående opplæring innen fem år etter skolestart eller ikke, har svært stor innvirkning på hvilket utdanningsnivå de er på i 30-årsalderen. Nesten 70 % av dem som gjennomfører videregående opplæring på allmennfaglig studieretning i løpet av fem år, og 24% av dem som gjennomfører innen fem år på yrkesfaglig studieretning, har universitets- eller høgskoleutdanning. Tallene for dem som ikke gjennomfører innen fem år, er henholdsvis 19 % og 7 %. Omtrent 15 % flere jenter enn gutter tar universitets- /høgskoleutdanning.

Av elevene fra STN-området som startet på videregående opplæring i årene 1994– 1996, bor ca. 45 % i dette området i 2009. 13 % flere av dem som ikke fullførte videregående skole innen fem år, enn av dem som fullførte, bor i STN-området. Det er flest gutter (56 %) som ikke har fullført yrkesfaglig studieretning innen fem år, og færrest jenter som har fullført allmennfaglig studieretning (31 %), som bor i STN-området.

Šládja: 
Artihkal
Almmuhanjahki: 
2009
Kategoriija: 
Skuvla, oahpahus
Čállit: 
Yngve Johansen

Oahppodássi SOF-guovllu (guovlu gos Sámediggi juolluda doarjagiid) álbmogis gaskal 24 ja 65 jagi čájeha ahte leat eanegat geat eai leat čađahan joatkkaoahpahusa riikagaskameari ektui. Nuppedáfus lea nissoniin SOF- guovllus relatiivalaš oallugiin čađahuvvon universitehta- dahje allaskuvlaoahppu. Bieđggoássan guovlluin lea dat oassi stuorit go riikagaskamearri, ja čoahkkebáikkiin lea fas veaháš vuollelis dan. SOF- guovllu dievdduid gaskkas lea oassi geain lea universitehta- dahje allaskuvlaoahppu unnit go riikagaskamearri, erenoamážit lea nu čoahkkebáikkiin.

SOF-guovllus leat unnit nuorat geat jotket vuođđoskuvllas njuolga álbmotallaskuvlii dahje joatkkaskuvlii, dan ektui mo lea dilálašvuohta ohppiin muđui riikkas.

Ohppiidmolsašupmi joatkkaskuvllas čájeha maiddái ahte SOF-guovllus unnibut čađahit normerejuvvon áigái ja eanegat heitet. Nu lea erenoamážit bártniid gaskkas. Diet čilgehus lea čielgaseamos fidnofágalaš oahpposurggiin. Diet dilálašvuohta lea unnán rievdan áiggi mielde.

Miellagiddevaš oassi lea ahte njuolggo álgin joatkkaoahpahusa maŋŋil universitehta- ja allaskuvlaohppui lea SOF-guovllus alit riikagaskameari ektui.Unnibut čađahit joatkkaoahpu, muhto sin gaskkas geat čađahit, čájehit logut ahte lea stuora beroštupmi gazzat universitehta- dahje allaskuvlaoahpu.

Šládja: 
Artihkal
Almmuhanjahki: 
2009
Kategoriija: 
Skuvla, oahpahus
Čállit: 
Yngve Johansen

Utdanningsnivået blant befolkningen mellom 24 og 65 år i SUF-området (Sametingets område for bevilging av tilskudd) viser at det er flere som ikke har gjennomført videregående opplæring enn landsgjennomsnittet. På den annen side har kvinner i SUF-området en relativt høy andel som har fullført universitets- eller høgskoleutdanning. I spredtbygde strøk er andelen høyere enn landsgjennomsnittet, mens den er litt under i tettsteder. Blant menn i SUF-området er andelen av dem som har universitets- eller høgskoleutdanning, lavere enn landsgjennomsnittet, spesielt gjelder det på tettsteder .

Det er færre ungdommer i SUF-området som går direkte fra grunnskole over til folkehøgskole eller videregående skole, enn hva tilfellet er for elevene i resten av landet.

Gjennomstrømmingen i den videregående skolen viser også at færre fra SUF-området fullfører på normert tid og flere slutter. Det gjelder særlig blant guttene. Dette bildet er tydeligst på yrkesfaglig studieretning. Denne situasjonen har endret seg lite over tid.

Et interessant trekk er at den direkte overgangen fra videregående (studiekompetanse) til universitets- og høgskoleutdanning er høyere i SUF- området enn landsgjennomsnittet. Det er færre som fullfører videregående utdanning, men blant dem som fullfører, tyder tallene på at det er høy motivasjon for å ta universitets- eller høgskoleutdanning.

Šládja: 
Artihkal
Almmuhanjahki: 
2009
Kategoriija: 
Skuvla, oahpahus
Čállit: 
Jon Todal

I dei tre åra frå 2006 til 2009 gjekk talet på grunnskuleelevar med opplæring i Samisk som andrespråk ned med 593 elevar. Det vil seia at faget har mist 29 % av elevane sine dei tre siste åra.

I den same perioden gjekk talet på samiske barnehagar ned frå 67 til 60. Det samla talet på born som er i samiskspråklege barnehagetilbod, gjekk òg noko ned, medan talet på grunnskuleelevar med Samisk som førstespråk heldt seg relativt stabilt i perioden.

Šládja: 
Artihkal
Almmuhanjahki: 
2008
Kategoriija: 
Skuvla, oahpahus
Čállit: 
Yngve Johansen

Kapitlet utdanning tar for seg utdanningsnivåene fordelt på grunnskolenivå, videregående skole nivå og utdanning på høgskole/universitetsnivå, relatert til årene 1993, 2002 og 2007. Dette gjøres i forhold til landsgjennomsnittet og sammenlignbare områder utenfor SUF – området. Frafallet i de ulike kategoriene ligger på mellom 2.7 og 3.7 prosent, men synes ikke å ha noen tendenser.