Šládja: 
Artihkal
Almmuhanjahki: 
2017
Kategoriija: 
Skuvla, oahpahus
Čállit: 
Kevin Johansen

Samisk som andrespråk har vært sterkt vektlagt av politikere og de som arbeider med samiskopplæring. Det har vært interesse for både elevtallsutvikling og i hvilken grad elevene oppnår tospråklighet.

I denne artikkelen har jeg sett på elevtallsutviklinga de siste ti år. Den viser en betydelig nedgang for nord- og sørsamisk, men en markant oppgang for lulesamisk. Hvis man ser utviklinga de siste fem årene, har imidlertid nedgangen stoppet opp, og elevtallene har stabilisert seg for nord- og sørsamisk. For lulesamisk har oppgangen fortsatt, men noe svakere enn de fem årene før det.

Artikkelen finner ikke grunnlag for å påstå at de fleste andrespråkselevene ikke blir tospråklige. Dette kommer av de gode karakterene andrespråkselevene gjennomgående oppnår i faget, som er langt bedre enn karakterene i både norsk hovedmål og sidemål i Nord-Norge. Spesielt i muntlig skårer samiskelevene godt.

Språkopplæring tar tid, og artikkelen viser til internasjonal forskning som viser at det er en myte at barn nødvendigvis lærer språk så mye raskere enn voksne under ellers like vilkår. Tålmodighet i språkopplæringa er derfor viktig. Samtidig er det viktig å ha fokus på gode metoder for andrespråksopplæring og derfor vil kompetanseheving for samisklærere, spesielt i Ulpan-metoden, kunne ha stor innflytelse på læringsutbyttet for samiskelever.

Šládja: 
Artihkal
Almmuhanjahki: 
2017
Kategoriija: 
Skuvla, oahpahus
Čállit: 
Kevin Johansen

Politihkkarat ja sii geat barget sámegieloahpahusain leat ollu fuomášuhttán nubbingielat sámegiela. Leat ollu beroštan ohppiidlogoovdáneamis ja man muddui oahppit olahit guovttegielatvuođa.

Dán artihkkalis lean geahčadan ohppiidlogoovdáneami dan maŋemus logi jagis. Dat čájeha ahte lea hirbmadit njiedjan davvi- ja lullisámegielas, ja mearkkašahtti ollu lassánan julevsámegielas. Jus geahččat dan vihtta maŋemus jagi ovdáneami, de oaidnit ahte davvi- ja lullisámegielas lea njiedjan bisánan ja ohppiidlohku lea stáđásmuvvan. Julevsámegielas lea lassáneapmi joatkkašuvvan, muhto ii šat nu ollu go dan vihtta vuosttaš jagi.

Artihkkalis ii leat vuođđu dadjat ahte eanas nubbingielatoahppit eai šatta guovttegielagiin. Dat boahtá das go nubbingielatohppiin leat dássedis buorit árvosánit fágas, ja dat leat ollu buorebut go árvosánit Davvi-Norgga dárogiela váldogielas ja nubbingielas. Earenoamážiid njálmmálaččat nagodit sámegieloahppit bures.

Giellaoahpahallan váldá áiggi ja artihkal čujuha riikkaidgaskasaš dutkamii, mii čájeha ahte lea myhta ahte mánát ohppet giela nu ollu jođáneappot go rávis olbmot, dalle go leat seammalágan eavttut oahppamii. Gierdevašvuohta lea mávssolaš giellaoahpahallamis. Seammás lea dehálaš fuomášuhttit buriid vugiid nubbingielatoahpahussii. Danne lea sámegieloahpaheddjiide ávkkálaš gelbbolašvuođa loktet, earenoamážiid Ulpan-vuohki livčče hui ávkkálaš sámegieloahpahallamii sámegielat ohppiide.