Offisiell reindriftsstatistikk er en uvurderlig kildefor forvaltningen av Samisk reindrift i Norge, menforvaltningsindikatorer som flokkstruktur og ulikeproduksjonsparametere ble først utviklet så sendtsom på slutten av 1970-tallet. Før den tid bestodstatistikken i reindriften i Norge av en årlig skriftligrapport fra de regionale lappefogdene om antallrein i hver region og en deskriptiv beskrivelse avbeiteforholdene. Som med all offisiell statistikk erreindriftsstatistikken gjenstand for visse tolkingsfeilsom kommer av hvordan dataene blir samlet inn ogpresentert. Mens forvaltningen av samisk reindriftfokuserte på antallet rein, har reindriftsutøveretradisjonelt vært opptatt av mangfoldet i sine flokker,blant annet med hensyn til alder, kjønn, størrelse,farge og dyrenes temperament. Utøverne kunnederfor redusere risikoen for tap i år med vanskeligevær og beiteforhold. I denne artikkelen beskrivervi hva som historisk skjedde med kastrerte rein iNenetsisk reindrift i Sovjetunionen og sammenlignerhvordan enkelte typer av rein i reinflokkene ble utelatti den «moderne» reindriftsstatistikken i Norge.Kastrerte bukker kunne utgjøre 25 % av reinflokkenefør moderniseringen i Norge, men kastratene bleikke inkludert i statens reindriftsstatistikk selvlenge før forbudet mot kastering kom i 2010. Ennedprioritering av reindriftens egen tradisjonellkunnskap i norsk statistikk, kan ha medvirket tilat deler av denne type kunnskap er blitt borteog derved gjort næringen ekstra sårbar forendringene i klima og arealbruk i driftsområdene.
Statlig styring avreindrift i utakt medsamisk reindriftskunnskapKathrine Ivsett JohnsenNorsk institutt for vannforskning(NIVA) og Internasjonaltreindriftssenter (ICR)I etterkrigstiden kom et nasjonalt fokus på å integrerereindriftssamene inn i den moderne velferdsstaten(Arnesen, 1979; Riseth, 2000). På 1970-tallet innførteStortinget en ny reindriftslov og ny politikk for åmodernisere reindriften og gjøre den økonomiskeffektiv. Denne rasjonaliseringspolitikken innførteet konsesjonssystem for å regulere antall utøvere,reintallet ble strengere regulert, og myndighetenestartet en systematisk innhenting av statistikkpå reintall, flokkstruktur og kjøttproduksjon. Isamme periode ble insentiv-ordninger innført for åstimulere til en høy simleandel i reinflokkene for å økeproduktiviteten i flokkene. Dagens reindriftspolitikker en videreføring av rasjonaliseringspolitikkenfra 70-tallet, men staten har økt sin kontroll avreindriften på særlig to punkter: Reintallet ogflokkenes bevegelser i landskapet reguleres i dagetter strengere regler. Den statlige styringen avreindriften er basert på et mål om at flokkene skal haen forutsigbar, standardisert produksjon som er likfra år til år. Og denne artikkelen viser hvordan dagensforvaltning av reindriften og reinens arealer gjør detvanskelig for reineierne å bruke tradisjonell kunnskapfor å tilpasse seg endringer i naturen og klimaet.Reguleringene i rasjonaliseringspolitikken er hellerikke i samsvar med de tradisjonelle perspektivene påetikk i samisk reindrift. Mens reguleringene gir øktekontrollmuligheter til myndighetene, så svekkes detinterne selvstyret i reindriften (Johnsen et al., 2017).