Duohtavuođa- ja seanadankommišuvnna mandáhta mielde galggai dáruiduhttinpolitihka váikkuhusaid kárten earret eará guoskat majoritehtaálbmoga ja sápmelaččaid, kvenaid/norggasuopmelaččaid oktavuhtii. Dát guoskkai erenoamážit dáruiduhttinpolitihka váikkuhusaide vealaheami hámis ja ovdagáttuid leavvama bokte sápmelaččaid ja kvenaid/norggasuopmelaččaid vuostá.
Kommišuvdna galggai maid leat vuođđun viidáset soabadeapmái sámiid, kvenaid/norggasuopmelaččaid ja majoritehtaálbmoga gaskka. Vai sáhttá dadjat maidege majoritehtaálbmoga saji birra das ahte čorget dáruiduhttinpolitihka váikkuhusaid, de dárbbašuvvo eambbo máhttu dán álbmotoasi birra.
Dát bargu guorahallá man olu majoritehtaálbmot diehtá ja máhttá Duohtavuođa- ja seanadankommišuvnna barggu birra. Dasa lassin iskat mii movt majoritehtaálbmot jurddaša man dásis Norgga servodat diehtá dáruiduhttinpolitihka birra, ja maid leago rievdan man olu dihtet kommišuvnna bargoáiggis dahje raportaovddideami maŋŋel. Jearaldagat seanadeami ja kommišuvnna loahpparaportta birra leat maid oassin dáhtavuođus.
Dáhtamateriálat vižžojuvvojit viđa álbmotiskkadeamis mat čađahuvvojedje áigodagas 2021–2023, ja respondeanttat gulle eanas majoritehtaálbmogii. Iskkadeamit čađahuvvojedje oassin dutkanprošeavttas TRUCOM, ja lei Digsscore, UiB, mii čađahii daid. Respondeanttat ledje sullii 2000 olbmo guđe ge dan viđa iskkadanvuorus.
Ifølge Sannhets- og forsoningskommisjonens mandat skulle kartleggingen av fornorskningspolitikkens konsekvenser blant annet omfatte forholdet mellom majoritetsbefolkningen og samer, kvener/norskfinner. Dette gjaldt særlig fornorskingspolitikkens konsekvenser i form av diskriminering og utbredelse av fordommer mot samer og kvener/norskfinner. Kommisjonen skulle også legge grunnlaget for fortsatt forsoning mellom samer, kvener/norskfinner og majoritetsbefolkningen.
For å si noe om majoritetsbefolkningens plass i oppgjøret med fornorskningspolitikkens konsekvenser, trengs det kunnskap om denne delen av befolkningen. Denne studien undersøker majoritetsbefolkningens kunnskap om og kjennskap til Sannhets- og forsoningskommisjonens arbeid. I tillegg undersøker vi majoritetsbefolkningens oppfatning av kunnskapsnivået om fornorskningspolitikken i det norske samfunnet, herunder om kunnskapen endret seg i løpet kommisjonens arbeidsperiode eller i etterkant av rapportframleggelsen. Spørsmål om forsoning og kommisjonens sluttrapport vil også være en del av datagrunnlaget.
Datamaterialet hentes fra fem befolkningsundersøkelser som ble foretatt i perioden 2021-2023, hvor respondentene i all hovedsak var fra majoritetsbefolkningen. Undersøkelsene ble gjort som en del av forskningsprosjektet TRUCOM, og ble gjennomført av Digsscore, UiB. Respondentgrunnlaget var rundt 2000 personer ved hver av de fem rundene.
I denne artikkelen ser vi på utviklingen i kyst- og fjordfisket i kommuner med sjøsamisk befolkning i Finnmark og Nord-Troms ut ifra Fiskeridirektoratets statistikk over fangster og antall mindre fiskefartøyer og SSBs statistikk over antall fiskere etter kommune. For Finnmark og Nord-Troms sett under ett er det en klar nedadgående trend i antall fiskebåter under 11 meter og antall fiskere (både gruppe I og gruppe II) i de fleste kystkommuner. Nedgangen er særlig tydelig i perioden etter 2000. Et unntak fra dette generelle bildet er fiskeriene i «kongekrabbeområdet»; fjordkommuner øst for Nordkapp. Der har antall båter under 11 meter, antall fiskere og fangstverdi, både når det gjelder kongekrabbe og torsk, økt i tiden etter 2008. Utviklingen i Øst-Finnmark viser at fjordfiske fortsatt kan framstå som et attraktivt yrkesvalg og en livskraftig næring hvis rammebetingelsene legges til rette. Samtidig viser tallene for Finnmark og Nord-Troms sett under ett at utviklingen i småskalafisket har vært urovekkende negativ over lengre tid. Løsningen er etter vårt syn ikke å innføre strukturkvoter for de minste båtene, som ytterligere vil redusere denne flåtegruppen og fjerne fiskerettigheter fra lokalsamfunnene i fjordene. Den største utfordringen med tanke på å styrke grunnlaget for bosettingen i de sjøsamiske fjordområdene er derimot å løse mottaksproblemene, slik at småskalafiskerne har sikre og forutsigbare leveringsmuligheter i sine nærområder.
Kapitlet gjør et dypdykk i den samiskrelaterte doktorgradsproduksjonen ved Universitetet i Tromsø, fordi dette er den forsknings- og utdanningsinstitusjonen i landet som er størst i omfang og bredde når det gjelder samiskrelatert forskning. Gjennomgangen viser en bred interesse for samiskrelatert forskning. Selv om det faktiske antall samiskrelaterte doktorgrader er mange ganger lavere enn det totale antall, har den samiskrelaterte doktorgradsproduksjonen pr. femårsperiode 1990–2009 hatt godt og vel samme økning som den totale økningen ved universitetet. Samtidig har noen fagområder i undersøkelsesperioden lyktes bedre enn andre når det gjelder å få gjennomført doktorgradsprosjekter. Årsakene kan være mange og sammensatt. Biologi/fysiologi, medisin og helseforskning, historie og arkeologi er de fire største fagområdene når det gjelder samiskrelatert doktorgradsproduksjon. Selv om det er et klart større antall doktorgrader totalt sett blant naturvitere og medisinere enn tilfellet er blant humanister, samfunnsvitere og jurister, er det verdt å merke seg at den samiskrelaterte produksjonen innenfor fagene rettsvitenskap og humaniora utgjør henholdsvis 25 % og 21 % av den relevante totalandelen for disse fagene. Dette kan ses i sammenheng med at historie, arkeologi og rettsvitenskap er fagfelt som har påtatt seg et særlig ansvar for samisk forskning, der langvarig satsning i form av eksplisitte strategier og personellmessig oppbygging har gitt resultater. Ved fagmiljøene i samisk språkvitenskap, språk og litteraturvitenskap og samisk språkteknologi er rekrutteringssituasjonen en annen enn ved andre fagområder. Her er det særlig viktig å arbeide med forskerrekruttering og tilrettelegging for å sikre flere doktorgradsarbeider. Som grunnlag for planlegging, nye satsninger og prioriteringer bør det utarbeides jevnlige oversikter/analyser over den samiskrelaterte doktorgradsproduksjonen både for UiT, på nasjonalt plan og i en nordisk sammenheng.