Sámi logut muitalit/Samiske tall forteller 17

Type: 
Full report
Publication year: 
2025
Category: 
Other
Author(s): 
Sámi statistihka fágalaš analysajoavku/ Faglig analysegruppe for samisk statistikk

Sámi logut muitalit 17 sihke dárogillii ja sámegillii.

Samiske tall forteller 17 både på norsk og samisk. 

Download report

Sámi logut – duogáš sámi statistihkkii ja kommeanttat fásta tabeallaide Statistihkalaš guovddášdoaimmahagas

Type: 
Article
Publication year: 
2025
Category: 
Statistics
Author(s): 
Christian Molstad

Dán artihkkalis mii geahčadit muhtun guovddáš statistihkaid Statistihkalaš guovddášdoaimmahagas mat gieđahallet sámi áššiid. Go mis eai leat dieđut mat sáhttet earuhit sámiid ja ii-sámiid, de leat dát statistihkat vuosttažettiin vuođđuduvvon geográfalaš lahkonanvuohkái, vuolggasadjin dása geavahuvvo Sámedikki doaibmaguovllu doarjjaortnegiidda ealáhussuorgái (nu gohčoduvvon STN-guovlu).

Geahčadeamis artihkkalis mii vuos oaidnit STN-guovllu iešvuođaid, masa eanaš oassái gullet Davvi-Romssa ja Finnmárkku suohkanat ja oasit suohkaniin. STN-guovlu ii leat ollislaš dahje ovddasteaddji meroštallan sámi guovddášguovlluid ektui. Guovlu sisttisdoallá vuosttažettiin davvisámi guovlluid, ja sisttisdoallá maiddái dušše bieđggus ássanguovlluid ja smávit gávpogiid. Nu gohčoduvvon “gávpotsápmelaččat”, geaid dutkamušat Sámedikki válgaloguid birra čájehit lea mearkkašahtti ja stuorrugoahtán joavku, eai leat danin mielde STN-vuođđuduvvon statistihkas.

STN-guovllu bieđggus olmmošlohku lea dehálaš čilgehus dan olmmošlohkomállii ja ovdáneapmái maid mii oaidnit guovllus. STN-guovllus lea guhká leamaš negatiiva olmmošlohkoovdáneapmi riegádahttinváilevašvuođa ja nettofárrema geažil eará guovlluide riikkas. Maŋimuš jagiid lea olmmošlogu njiedjan unnon, mii vuosttažettiin lea lassánan sisafárrema geažil. Jagis 2024 njiejai olmmošlohku STN-guovllus fas 122 olbmuin unnit sisafárrema boađusin, nu ahte 1.1.2025 rádjai ásse guovllus 53 073 olbmo.

Olmmošlogu struktuvra dovdomearka lea boarráseappot olbmuid šaddamis ja doppe leat eanaš olbmot 50 jagi ja boarráseappot ahkejoavkkuin. Oahppodássi ja sisaboahtu lea vuollelis go muđui Davvi-Norggas davábealde Sáltoduoddara. Ovdamearkka dih­te lea dušše 25 proseantta álbmogis STN-guovllus oahppu universitehta/allaskuvladásis, go buohtastahttá 35 proseanttain. Bargoálbmogis bargá stuorra oassi vuođđoealáhusain ja industriijain, ja unnit muddui máŋggaid bálvalus guoskevaš ealáhusain.

Ahte álbmotstruktuvra maid mii oaidnit STN-guovllus stuorra oasi dovdomearkan lea bieđggus ássamii, boahtá čielggasin go buohtastahttá álbmoga olbmuiguin geat ásset sullasaš guovlluin eará sajiin Davvi-Norggas davábealde Sáltoduoddara.

Lassin Statistihkalaš guovddášdoaimmahaga statistihkkii demográfalaš, sosiála ja ekonomalaš dieđuid birra, mat leat vuođđuduvvon STN-guovllus, ovdanbuktojuvvo artihkkalis dieđut sámegielaid hárjeheami birra oahpahusstatistihkain, iešregistreren gelbbolašvuođa birra sámegielain álbmotregistaris ja dieđuid boazodoalu birra Eanandoallodirektoráhtas.

Download report

Samiske tall – bakgrunn for samisk statistikk og kommentarer til faste tabeller fra SSB

Type: 
Article
Publication year: 
2025
Category: 
Statistics
Author(s): 
Christian Molstad

I denne artikkelen gjennomgår vi noen av SSBs mest sentrale statistikker som omhandler samiske forhold. Ettersom vi ikke har data som kan skille mellom samer og ikke-samer, tar disse statistikkene først og fremst utgangspunkt i en geografisk tilnærming, der Sametingets virkeområde for tilskuddsordninger for næringslivet (det såkalte STN-området) benyttes som utgangspunkt.

I gjennomgangen i artikkelen ser vi først på trekk ved STN-området, som i hovedsak omfatter kommuner og deler av kommuner i Nord-Troms og Finnmark. STN-området utgjør ikke et heldekkende eller representativt mål på samiske kjerneområder. Området omfatter først og fremst nordsamiske områder, og består dessuten utelukkende av spredt bebyggelse og mindre tettsteder. Såkalte «bysamer», som studier av Sametingets valgmanntall tyder på er en betydelig og voksende gruppe, er dermed ikke inkludert i den STN-baserte statistikken.

Det spredtbebygde preget til STN-området er en viktig forklaring for befolkningsmønsteret og -utviklingen vi ser i området. STN-området har vært preget av negativ folkevekst grunnet fødselsunderskudd og nettoutflytting til andre deler av landet over lenger tid. I løpet av de aller siste årene har riktignok befolkningsnedgangen bremset opp, noe som primært skyldes økt innvandring. I 2024 minket likevel folketallet i STN-området igjen med 122 personer som en følge av mindre innvandring, slik at det per 1.1.2025 bodde 53 073 personer i området. Befolkningsstrukturen bærer preg av å være aldrende og det er en overvekt av personer i aldersgruppene fra 50-årene og opp.

Utdannings- og inntektsnivået er lavere enn ellers i Nord-Norge nord for Saltfjellet. Eksempelvis har kun 25 prosent av befolkningen i STN-området utdanning på universitets-/høgskolenivå, mot 35 prosent. Den yrkesaktive delen av befolkningen er i større grad sysselsatt i primærnæringer og industri, og i mindre grad i en rekke tjenesterelaterte næringer.

At befolkningsstrukturen vi ser i STN-området til stor del preges av den spredte bebyggelsen, blir tydelig når vi sammenligner befolkningen med personer som bor i lignende strøk ellers i Nord-Norge nord for Saltfjellet.

I tillegg til SSBs statistikk om demografiske, sosiale og økonomiske data, basert på STN-området, presenterer artikkelen data om opplæring i samiske språk fra utdanningsstatistikk, egenregistrert kompetanse i samiske språk i folkeregisteret og data om reindrift fra Landbruksdirektoratet.

Download report

Ferte guldalit sin geaidda ášši guoská - geat leat sámegieloahpaheaddjit vuođđoskuvllas?

Type: 
Article
Publication year: 
2025
Category: 
School, teaching
Author(s): 
Kamil Øzerk
Hege Merete Somby

Duohtavuođa- ja soabadankommišuvnna raporta čujuhii dasa ahte skuvlla ja oahpaheddjiid rolla lei guovddážis dan dáruiduhttinpolitihkas mii čađahuvvui Norggas, mii earet eará dagahii giela massima, skuvlejumi massima ja birzzehis oahppanjoksosa sámi ohppiide. Dán áiggi skuvla adnojuvvo baicce giellaealáskahttindoaimmaid arenan, mas sámegieloahpaheaddjit leat guovddáš aktevrrat.

Dán kapihttalis ovdanbuktojuvvojit bohtosat jearahallaniskkadeamis mas leat mielde 123 sámegieloahpaheaddji geain lea báikkálaš oahpahus sámegielas ja sámegillii. Jearahallaniskkadeapmi guovdilastá sámegieloahpaheddjiid duogáža ja hárjáneami sámegielat oahpahusas. Artihkkalis čuvgejuvvojit oasit mat čatnasit oahpaheddjiide, sin oahppoduogážii, man guhká leat bargan skuvllas, makár oahppivuođuin deaivvadit ja barget go hálddašanguovllu siskkobealde vai olggobealde.

Bohtosat čájehit ahte sámegieloahpaheddjiin lea dávjjimusat oahpahangelbbolašvuohta das dahje dain fágain mas oahpahit, ja stuora oasis lea maid joatkkaoahppu. Dat ii guoskka álgooahpahusa sámegieloahpaheddjiide, gos dušše 40 %:s lea oahpahangelbbolašvuohta. Sohkabealjuohku lea sullii seammalágan go norgga skuvllain, ja skuvlajagis 2021–2022 oahpahii guokte goalmmádas oassi informánttain hálddašanguovllu skuvllain.

Eanaš oahpaheddjiin lea juogo oanehis dahe guhkes hárjáneapmi oahpaheaddjin, namalassii 1–5 jagi dahje 21 jagi dahje eanet. Jus eaktudit ahte eanemus hárjánan oahpaheaddjit mannet ealáhahkii boahtte 10–15 jagis, ahte otná ohppiidlohku lea dásset ja ahte buot oahpaheddjiin galgá leat oahpahangelbbolašvuohta, de lea govttolaš meroštallat ahte mii dárbbašit unnimusat 15–20 ođđa oahpaheaddji skuvlii juohke jagi boahttevaš áiggis. Dalle eat leat váldán vuhtii lassáneami ohppiin geat ožžot gáiddusoahpahusa, mii gáibida eanet oahpaheddjiid go báikkálaš oahpahus.

Vai lihkostuvvat stáhta ealáskahttinpolitihkain ja doaibmabijuiguin vuođđoskuvllas, de lea mearrideaddji ahte rekrutteret eanet sámegielagiid oahpaheaddjiohppui. Go galgá áimmahuššat ohppiid vuoigatvuođaid vuođđoskuvllas oahpahuslága mielde, de ferte buorebut sihkkarastit ahte sis lea formálalaš ja relevánta oahppu, maiddái nubbigiellaoahpahusas. Dás lea stuorra mearkkašupmi jus nubbingiellaoahpahus galgá lihkostuvvat giellaealáskahttindoaibmabidjun.

Ohppiidlogu lassáneapmi olggobealde hálddašanguovllu eaktuda ahte ráhkaduvvojit molssaevttolaš vuogit movt organiseret oahpahusa dán ohppiidjovkui. Guovttegielatvuođa-, giellaealáskahttin- ja eamiálbmotperspektiivvat fertejit leat vuođđun buot doaibmabijuin mat gusket sámegieloahpaheddjiid ohppui ja sámegieloahpahussii sihke siskkobealde ja olggobealde hálddašanguovllu.

Download report

De som berøres må høres – hvem er samisklærerne i grunnskolen?

Type: 
Article
Publication year: 
2025
Category: 
School, teaching
Author(s): 
Kamil Øzerk
Hege Merete Somby

Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport pekte på at skolen og lærerens rolle var sentral i fornorskningspolitikken som ble ført i Norge, noe som blant annet førte til tap av språk, tapt skolegang og begrenset læringsutbytte for samiske elever. I vår tid anses skolen derimot som en arena for språkrevitaliseringstiltak der samisklærere er sentrale aktører. I denne artikkelen presenteres resultater fra en spørreundersøkelse som omfatter 123 samisklærere som har stedlig undervisning i og på samisk. Spørreundersøkelsen sentrerer rundt samisklæreres bakgrunn og erfaringer fra samiskspråklig undervisning. Artikkelen belyser faktorer knyttet til lærere, deres utdanningsbakgrunn, hvor lenge de har jobbet i skolen, elevgrunnlaget de møter og om de jobber innenfor eller utenfor forvaltningsområdet.

Resultatene viser at samisklærere hovedsakelig har undervisningskompetanse i det eller de fag de underviser i, og en betydelig andel har også videreutdanning. Dette gjelder ikke for samisklærere i begynneropplæringen der kun 40% har undervisningskompetanse. Kjønnsfordelingen er tilsvarende forholdet i den norske skolen, og i skoleåret 2021-2022 underviste to-tredjedeler av informantene i skoler innenfor forvaltningsområdet. Det er flest lærere med kort og lang erfaring som lærere, henholdsvis 1-5 år og 21 år eller mer.

Hvis vi forutsetter at de mest erfarne lærerne går av med pensjon i løpet av de neste 10-15 årene, at dagens elevtall er stabilt og at alle lærere skal ha undervisningskompetanse, er det rimelig å anslå at vi kommer til å trenge minst 15-20 nye lærere i skolen hvert år i tiden som kommer. Da har vi ikke tatt hensyn til det økende omfanget elever som får fjernundervisning som krever flere lærere enn stedlig undervisning.

For at vi skal kunne lykkes med statens revitaliseringspolitikk og tiltak i grunnskolen, er det avgjørende å rekruttere flere samisktalende til lærerutdanningen. For å ivareta elevenes rettigheter i grunnskolen i samsvar med opplæringsloven, må man i større grad også sørge for at de har formell og relevant utdanning, også for andrespråksopplæring. Dette er av stor betydning om andrespråkopplæring skal lykkes som et språkrevitaliseringstiltak. Økningen av tallet på elever utenfor forvaltningsområdet forutsetter utvikling av alternative måter å organisere opplæringen for denne elevgruppen. Tospråklighets-, språkrevitaliserings- og urfolksperspektiv må være grunnpilaren i alle tiltak rettet mot utdanningen av samisklærere og samiskopplæring i og utenfor forvaltningsområdet.

Download report

Majoritehtaálbmot dáruiduhttima ja seanadeami birra

Type: 
Article
Publication year: 
2025
Category: 
Politics, election
Author(s): 
Jonas Stein
Eva Josefsen
Else Grete Broderstad

Duohtavuođa- ja seanadankommišuvnna mandáhta mielde galggai dáruiduhttinpolitihka váikkuhusaid kárten earret eará guoskat majoritehtaálbmoga ja sápmelaččaid, kvenaid/norggasuopmelaččaid oktavuhtii. Dát guoskkai erenoamážit dáruiduhttinpolitihka váikkuhusaide vealaheami hámis ja ovdagáttuid leavvama bokte sápmelaččaid ja kvenaid/norggasuopmelaččaid vuostá.

Kommišuvdna galggai maid leat vuođđun viidáset soabadeapmái sámiid, kvenaid/norggasuopmelaččaid ja majoritehtaálbmoga gaskka. Vai sáhttá dadjat maidege majoritehtaálbmoga saji birra das ahte čorget dáruiduhttinpolitihka váikkuhusaid, de dárbbašuvvo eambbo máhttu dán álbmotoasi birra.

Dát bargu guorahallá man olu majoritehtaálbmot diehtá ja máhttá Duohtavuođa- ja seanadankommišuvnna barggu birra. Dasa lassin iskat mii movt majoritehtaálbmot jurddaša man dásis Norgga servodat diehtá dáruiduhttinpolitihka birra, ja maid leago rievdan man olu dihtet kommišuvnna bargoáiggis dahje raportaovddideami maŋŋel. Jearaldagat seanadeami ja kommišuvnna loahpparaportta birra leat maid oassin dáhtavuođus.

Dáhtamateriálat vižžojuvvojit viđa álbmotiskkadeamis mat čađahuvvojedje áigodagas 2021–2023, ja respondeanttat gulle eanas majoritehtaálbmogii. Iskkadeamit čađahuvvojedje oassin dutkanprošeavttas TRUCOM, ja lei Digsscore, UiB, mii čađahii daid. Respondeanttat ledje sullii 2000 olbmo guđe ge dan viđa iskkadanvuorus.

Download report

Majoritetsbefolkningen om fornorskning og forsoning

Type: 
Article
Publication year: 
2025
Category: 
Politics, election
Author(s): 
Jonas Stein
Eva Josefsen
Else Grete Broderstad

Ifølge Sannhets- og forsoningskommisjonens mandat skulle kartleggingen av fornorskningspolitikkens konsekvenser blant annet omfatte forholdet mellom majoritetsbefolkningen og samer, kvener/norskfinner. Dette gjaldt særlig fornorskingspolitikkens konsekvenser i form av diskriminering og utbredelse av fordommer mot samer og kvener/norskfinner. Kommisjonen skulle også legge grunnlaget for fortsatt forsoning mellom samer, kvener/norskfinner og majoritetsbefolkningen.   

For å si noe om majoritetsbefolkningens plass i oppgjøret med fornorskningspolitikkens konsekvenser, trengs det kunnskap om denne delen av befolkningen. Denne studien undersøker majoritetsbefolkningens kunnskap om og kjennskap til Sannhets- og forsoningskommisjonens arbeid. I tillegg undersøker vi majoritetsbefolkningens oppfatning av kunnskapsnivået om fornorskningspolitikken i det norske samfunnet, herunder om kunnskapen endret seg i løpet kommisjonens arbeidsperiode eller i etterkant av rapportframleggelsen. Spørsmål om forsoning og kommisjonens sluttrapport vil også være en del av datagrunnlaget.   

Datamaterialet hentes fra fem befolkningsundersøkelser som ble foretatt i perioden 2021-2023, hvor respondentene i all hovedsak var fra majoritetsbefolkningen. Undersøkelsene ble gjort som en del av forskningsprosjektet TRUCOM, og ble gjennomført av Digsscore, UiB. Respondentgrunnlaget var rundt 2000 personer ved hver av de fem rundene.   

Download report

Saetniesvoete- jïh liktemekommisjovnen persovneles soptsesh Gieh åeliedin, jïh maam soptsestin?

Type: 
Article
Publication year: 
2025
Category: 
Equality
Author(s): 
Torkel Rasmussen

Saetniesvoete- jïh liktedimmiekommisjovnen reektehtse stoerre veahkam demografeles bïevnesh åtna dej almetji bïjre mah leah sijjen persovneles histovrijigujmie jïh vuajnoejgujmie kommisjovnese båateme. Dan lissine dle reektehtse aktem kvantitatijve joekedimmiem åtna dehtie teemijste mejtie almetjh bæjjese vaalteme dej persovneles soptsestimmine jïh raeriestimmine kommisjovnese. Kommisjovne aaj dejtie teemide kroessestehteme juktie vuejnedh mah teemah ektesne neebnesuvvieh. Daah bïevnesh leam nåhtadamme daennie gærjakapihtelisnie.

Dah persovneles soptsesh leah aktem vihkeles bieliem kommisjovnen reektehtsisnie. Dannasinie aaj lea gieltegs analysem darjodh. Gieh dah bïevnedæjjah lin jïh man bïjre soptsestin. Dïhte ållesth bïevnedæjjataale lij 766 almetjh. 522 bïevnedæjjaj meta-daatah reektehtisnie gååvnese. Analysem daehtie metadaatijste vuesehte jienebh nyjsenæjjah dåehkesne.

Aaltere joekoen aktenhaaran bïevnedæjjaj gaskem, juktie tjïelke jienebh båarasåbpoe almetjh jïh vaenie almetjh nuerebe boelven meatan. Dan lissine dle tjïelke jienebh saemieh meatan orreme enn goh kveenh, jïh joekoen vaenie miehtsie-soemeladtjh meatan orreme.

Materiaale vuesehte ahte stoerre åesie informaantijste jiehtieh akten tjierten identiteetem utnieh (85 proseente). Dah leah saemieh, kveenh vuj miehtsiesoemeladtjh. Mearan vaenie dejstie gieh gelliengierth etnihke identiteetem tjuvtjedidh. Nov ahte lissine saemie, kveene jallh miehtsie-soemeladtje aaj nöörjen identiteetem utnieh, vuj v.g. saemien jïh kveenen identitem. Abpe materiaalesne eevre fååtese bïevnijh mah barre aktenhaerien daaroen identiteetem utnieh.

Dej ellen jeenjemes neebneme teemajde leah gïele, byjjenimmie jïh ööhpehtimmie, båatsoe jïh vædtsoesvoete, jïh lïhkebe analyseradamme juktie vuartasjidh dejtie jeatjah teemajde gusnie daah leah åejvieaamhtesh. Såemies vuesiehtimmieh almetji soptsesijste leam siteradamme, juktie dejtie rïektes heannadimmide vuesiehtidh mah leah taali duekesne reektehtsisnie.

Download report

Sannhets- og forsoningskommisjonens personlige historier Hvem deltok, og hva fortalte de?

Type: 
Article
Publication year: 
2025
Category: 
Equality
Author(s): 
Torkel Rasmussen

Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport inneholder en god del demografisk informasjon om de personene som har delt sine personlige historier og gitt innspill til kommisjonen. I tillegg inneholder rapporten en kvantitativ analyse av de temaene folk tok opp i de personlige historiene og i innspill til kommisjonen.  Kommisjonen har også krysstabulert temaene for å se hvilke temaer som nevnes i sammenheng med hverandre. Denne informasjon er brukt i dette bokkapitlet.

De personlige historiene er en viktig del av kommisjonens rapport. Det er derfor interessant å analysere hvem informantene var, og hva de fortalte. Det totale antallet informanter var 766 personer. Blant dem fins det metadata for 522 informanter. En analyse av disse metadataene viser at det var en overvekt av kvinner som bidro. Alderssammensetningen blant informantene var svært skjev, med en klar overvekt av eldre og få deltakere fra de yngre generasjonene. I tillegg er det en klar overvekt av samer og tilsvarende få kvener og svært få skogfinner som har bidratt. Materialet viser at en stor andel av informantene har kun èn etnisk identitet (85 prosent). De er enten samer, kvener eller skogfinner, mens det er få som oppgir en fleretnisitet der de i tillegg til å være samer, kvener eller skogfinner også har en norsk identitet eller f.eks. en samisk og kvensk identitet. Informanter med bare en norsk identitet er nesten helt fraværende i materialet.

Blant de mest nevnte temaene i informantenes fortellinger er språk, oppvekst og utdanning, reindrift og vold, analysert nærmere for å se på de andre temaene disse hovedtemaene nevnes i forbindelse med. En del eksempler fra de personlige historiene er sitert for å vise de hendelsene fra virkeligheta som skjuler seg bak tallene i rapporten.

Download report

Stuorradikki Duohtavuođa- ja soabadankommišuvnna raportta meannudeami mediagokčan

Type: 
Article
Publication year: 
2025
Category: 
Media
Author(s): 
Eva Josefsen
Eli Skogerbø
Gabriella Tjelta Hansen

Stuorradiggi meannudii Duohtavuođa- ja seanadankommišuvnna raportta skábmamánu 12. b. 2024. Mearriduvvojedje oktiibuot 17 čuoggá maiguin dáruiduhttinpolitihkain galgat dahkat loahpparehkega. Dán artihkkalis geahččat movt media govččai Stuoradikki meannudeami skábmamánus 2024. Dat mearkkaša sihke beivviin ovdal ja maŋŋel meannudeami.

Artihkal čájeha man viidát árbevirolaš mediat gokče ášši, sihke rádios, tv:s ja báber- ja neahttaáviissain. Guorahallama vuođđun leat kvantitatiiva mediadieđut. Dáid dieđuid analysa čájeha ahte mediagokčamis ledje guokte bajimus dási, okta unnit go bearráigeahččanja vuođđudanlávdegoddi ovddidii árvalusas, ja okta stuorát dalle go Stuoradiggi meannudii árvalusa.

Analysa čájeha dasto vel ahte báikkálaš ja regiovnnalaš mediat davvin dolle ášši guhkit go mediat lulde ja riikkamediat. Logut čájehit ahte mediaberoštupmi njiejai ja bisui oalle vuollin skábmamánu loahpageahčen.

Download report

Mediedekningen av Stortingets behandling av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport

Type: 
Article
Publication year: 
2025
Category: 
Media
Author(s): 
Eva Josefsen
Eli Skogerbø
Gabriella Tjelta Hansen

Stortinget behandlet Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport 12. november 2024. Det ble vedtatt til sammen 17 punkter som et oppgjør med fornorskningspolitikken. I denne artikkelen ser vi på mediedekningen av Stortingets behandling i november 2024. Det vil si både dagene før og dagene etter behandlingen.

Artikkelen viser omfanget av tradisjonelle mediers dekning, både i radio, på tv og i papir- og nettaviser. Studien bygger på kvantitative mediedata.

Analysen av disse dataene viser at mediedekningen hadde to topper, en mindre topp da kontroll- og konstitusjonskomiteen la fram sin innstilling, og en større topp da Stortinget behandlet innstillingen. Analysen viser videre at lokal- og regionalmedia i nord hadde saken lengre på dagsorden enn medier i sør, samt riksmedia. Tallene viser at medieoppmerksomheten flatet ut og holdt seg på et relativt lavt nivå mot slutten av november.

Download report

Máhttováilevašvuođas paternalismii? Máŋggabealatvuohta mihttun ja gaskaoapmin Duohtavuođaja soabadankommišuvnna raporttas

Type: 
Article
Publication year: 
2025
Category: 
Equality
Author(s): 
Torkel Brekke

Artihkkala vuođđun lea Duohtavuođa- ja soabadankommišuvnna raportta analysa mii ilmmai 2023:s ja lea goatnjedis politihkalaš ja historjjálaš dokumeanta. Golbma čuoččuhusa ovddiduvvojit:

Vuosttažettiin čuoččuhuvvo ahte Norga lea epistemologalaš-politihkalaš heahtedilis sámepolitihkalaš surggiin, mii vuhtto das go lea sihke unnán vuođđomáhttu ja sierramielalašvuohta politihka máhttovuođu hárrái.

Dasto ákkastallojuvvo ahte “máŋggabealatvuohta” politihkalaš gielas sápmelaččaid ja eará unnitlohkoálbmogiid guovdu lea ožžon paternalisttalaš hámi, mas unnitloguid geahčadit instrumeanttalaččat – sihke mihttun ja gaskaoapmin servodatprošeavttain.

Goalmmát čuoččuhus lea ahte dát ođđa paternalisma čatnasa máhttováilevašvuhtii, go nanu dieđuid vátni dagaha digaštallama eanet symbolalažžan go vuoigatvuođaide goallostuvvon, ja čovdosiid ohcet árvodevdojuvvon máŋggabealatvuođamihtuid bokte, mat duohtadilis sáhttet leat válddálašvuođahuhttimin minoritehtaide.

Artihkal bidjá maiddái Norgga dili riikkaidgaskasaš oktavuhtii, ja geavaha Will Kymlicka ja Brian Barry teoriijaid čájehit prinsihpalaš čuolmmaid mat leat čadnon instrumeanttalaš máŋggabealatvuođa doahpagii minoritehtapolitihkas.

Seammás go mánggabealatvuohta dávjá ovdanbuktojuvvo mihttun ja gaskaoapmin demokratiijas ja servodatovddideamis, de čuoččuhuvvo ahte dakkár ákkat sáhttet heađuštit oktagasaid vuoigatvuođa friddja válljemii ja ovttaárvosaš meannudeapmái.

Download report

Fra kunnskapsmangel til paternalisme? Mangfold som mål og middel i Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport Torkel

Type: 
Article
Publication year: 
2025
Category: 
Equality
Author(s): 
Torkel Brekke

Artikkelen bygger på en analyse av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport fra 2023, et omfattende politisk og historisk dokument. Tre påstander framsettes: For det første hevdes det at Norge befinner seg i en epistemologisk-politisk krise på samepolitiske felt, preget både av manglende grunnleggende kunnskap og uenighet om kunnskapsgrunnlaget for politikk. For det andre argumenteres det for at "mangfold" i politisk språk om samer og andre minoriteter har fått en paternalistisk form, der minoriteter sees instrumentelt – både som mål og middel i samfunnsprosjekter. For det tredje koples denne nye paternalismen til kunnskapsmangelen, ved at fraværet av solide data gjør debatten mer symbolsk enn rettighetsorientert, og løsninger søkes gjennom verdiladede mangfoldsmål som i praksis kan virke umyndiggjørende på minoriteter.​ Artikkelen setter også den norske situasjonen inn i en internasjonal kontekst, og trekker på teorier fra Will Kymlicka og Brian Barry for å vise de prinisipielle problemene med et instrumentelt mangfoldsbegrep i minoritetspolitikken. Mens mangfold ofte løftes frem som mål og middel for demokrati og samfunnsutvikling, hevdes det at slike argumenter tenderer mot å undergrave individers rett til frie valg og likeverdig behandling.

Download report

Ovdasátni. sisdoallu, mandáhtta ja vuođđu/Forside, innhold, mandat og grunnlag

Type: 
Article
Publication year: 
2025
Category: 
Other
Author(s): 
Sámi statistihka fágalaš analysajoavku/ Faglig analysegruppe for samisk statistikk

Ovdasátni. sisdoallu, mandáhtta ja vuođđu sihke Dáro- ja sámigillii.
Forside, innhold, mandat og grunnlag både på norsk og samisk

Download report

Tabeallat

Type: 
Article
Publication year: 
2025
Category: 
Other
Author(s): 
Sámi statistihka fágalaš analysajoavku/ Faglig analysegruppe for samisk statistikk

Tabeallat

Download report

Tabeller

Type: 
Article
Publication year: 
2025
Category: 
Other
Author(s): 
Sámi statistihka fágalaš analysajoavku/ Faglig analysegruppe for samisk statistikk

Tabeller

Download report

Summary and recommendations

Type: 
Article
Publication year: 
2025
Category: 
Other
Author(s): 
Sámi statistihka fágalaš analysajoavku/ Faglig analysegruppe for samisk statistikk

Summary and recommendations in English

Download report

Sammendrag og tilrådinger

Type: 
Article
Publication year: 
2025
Category: 
Other
Author(s): 
Sámi statistihka fágalaš analysajoavku/ Faglig analysegruppe for samisk statistikk

Sammendrag og tilrådinger på norsk

Download report

Čoahkkáigeasut ja rávvagat

Type: 
Article
Publication year: 
2025
Category: 
Other
Author(s): 
Sámi statistihka fágalaš analysajoavku/ Faglig analysegruppe for samisk statistikk

Čoahkkáigeasut ja rávvagat

Download report

Type

Publication year

Language

Category

Author