Duohtavuođa- ja seanadankommišuvnna mandáhta mielde galggai dáruiduhttinpolitihka váikkuhusaid kárten earret eará guoskat majoritehtaálbmoga ja sápmelaččaid, kvenaid/norggasuopmelaččaid oktavuhtii. Dát guoskkai erenoamážit dáruiduhttinpolitihka váikkuhusaide vealaheami hámis ja ovdagáttuid leavvama bokte sápmelaččaid ja kvenaid/norggasuopmelaččaid vuostá.
Kommišuvdna galggai maid leat vuođđun viidáset soabadeapmái sámiid, kvenaid/norggasuopmelaččaid ja majoritehtaálbmoga gaskka. Vai sáhttá dadjat maidege majoritehtaálbmoga saji birra das ahte čorget dáruiduhttinpolitihka váikkuhusaid, de dárbbašuvvo eambbo máhttu dán álbmotoasi birra.
Dát bargu guorahallá man olu majoritehtaálbmot diehtá ja máhttá Duohtavuođa- ja seanadankommišuvnna barggu birra. Dasa lassin iskat mii movt majoritehtaálbmot jurddaša man dásis Norgga servodat diehtá dáruiduhttinpolitihka birra, ja maid leago rievdan man olu dihtet kommišuvnna bargoáiggis dahje raportaovddideami maŋŋel. Jearaldagat seanadeami ja kommišuvnna loahpparaportta birra leat maid oassin dáhtavuođus.
Dáhtamateriálat vižžojuvvojit viđa álbmotiskkadeamis mat čađahuvvojedje áigodagas 2021–2023, ja respondeanttat gulle eanas majoritehtaálbmogii. Iskkadeamit čađahuvvojedje oassin dutkanprošeavttas TRUCOM, ja lei Digsscore, UiB, mii čađahii daid. Respondeanttat ledje sullii 2000 olbmo guđe ge dan viđa iskkadanvuorus.
Ifølge Sannhets- og forsoningskommisjonens mandat skulle kartleggingen av fornorskningspolitikkens konsekvenser blant annet omfatte forholdet mellom majoritetsbefolkningen og samer, kvener/norskfinner. Dette gjaldt særlig fornorskingspolitikkens konsekvenser i form av diskriminering og utbredelse av fordommer mot samer og kvener/norskfinner. Kommisjonen skulle også legge grunnlaget for fortsatt forsoning mellom samer, kvener/norskfinner og majoritetsbefolkningen.
For å si noe om majoritetsbefolkningens plass i oppgjøret med fornorskningspolitikkens konsekvenser, trengs det kunnskap om denne delen av befolkningen. Denne studien undersøker majoritetsbefolkningens kunnskap om og kjennskap til Sannhets- og forsoningskommisjonens arbeid. I tillegg undersøker vi majoritetsbefolkningens oppfatning av kunnskapsnivået om fornorskningspolitikken i det norske samfunnet, herunder om kunnskapen endret seg i løpet kommisjonens arbeidsperiode eller i etterkant av rapportframleggelsen. Spørsmål om forsoning og kommisjonens sluttrapport vil også være en del av datagrunnlaget.
Datamaterialet hentes fra fem befolkningsundersøkelser som ble foretatt i perioden 2021-2023, hvor respondentene i all hovedsak var fra majoritetsbefolkningen. Undersøkelsene ble gjort som en del av forskningsprosjektet TRUCOM, og ble gjennomført av Digsscore, UiB. Respondentgrunnlaget var rundt 2000 personer ved hver av de fem rundene.
Stortinget behandlet Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport 12. november 2024. Det ble vedtatt til sammen 17 punkter som et oppgjør med fornorskningspolitikken. I denne artikkelen ser vi på mediedekningen av Stortingets behandling i november 2024. Det vil si både dagene før og dagene etter behandlingen.
Artikkelen viser omfanget av tradisjonelle mediers dekning, både i radio, på tv og i papir- og nettaviser. Studien bygger på kvantitative mediedata.
Analysen av disse dataene viser at mediedekningen hadde to topper, en mindre topp da kontroll- og konstitusjonskomiteen la fram sin innstilling, og en større topp da Stortinget behandlet innstillingen. Analysen viser videre at lokal- og regionalmedia i nord hadde saken lengre på dagsorden enn medier i sør, samt riksmedia. Tallene viser at medieoppmerksomheten flatet ut og holdt seg på et relativt lavt nivå mot slutten av november.