Type: 
Artikkel
Publikasjonsår: 
2011
Kategori: 
Språk
Forfatter(e): 
Jon Todal

Den tydelegaste og mest alvorlege tendensen i statistikken for samisk språk i barnehage og skule for skuleåret 2010/11 er nedgangen i talet på elevar som vel samisk som andrespråk i grunnskulen. Dette talet heldt fram med å gå ned dette skuleåret, slik det har gjort kvart år dei siste fem åra. Faget samisk som andrespråk har no mista 38 % av grunnskuleelevane sine sidan 2006.

I nordsamisk som andrespråk har talet på elevar gått ned med heile 40 % sidan 2006.

Type: 
Artikkel
Publikasjonsår: 
2011
Kategori: 
Språk
Forfatter(e): 
Jon Todal

Čielgaseamos ja duođaleamos tendeansa statistihkas sámegiella mánáidgárddis ja skuvllas skuvlajagi 2010/2011 lea ohppiidlogu njiedjan dain geat válljejit sámegiella nubbingiellan vuođđoskuvllas. Dát lohku joatká njiedjat dán skuvlajagi, nugo lea dahkan jahkásaččat maŋemus vihtta jagi. Fága sámegiella nubbingiellan lea massán 38 % vuođđoskuvlaohppiin jagi 2006 rájes.

Fágas davvisámegiella nubbingiellan lea ohppiid lohku njiedjan olles 40 % 2006 rájes.

Type: 
Artikkel
Publikasjonsår: 
2011
Kategori: 
Miljø
Forfatter(e): 
Ole-Bjørn Fossbakk

Sámi kultuvrras ja servodagas lea luonddugeavaheapmi guovddážis. Sámi vuođđoealáhusain lea erenoamáš hástalus go masset guohtunelliid boraspiriide. Boanddaid ja boazoeaiggádiid massin lea ollu eanet go dan máid ožžot ekonomalaččat buhtaduvvot stádas. Stuora boazo ja sávza massin lea oallugiid mielas nu stuora váttisvuohta ahte árvvoštallet heaittihit doaluideaset. Oallugat vásihit ahte boraspirehálddašeapmi váldá beali boraspirepolitihkas mii oaidu boraspirenáliid. Dat vuolgá ollu das go doaibmabijuid maid leat evttohan hehttet riidduid vásihit unnán realisttalažžan. Oallugiid mielas orru eanet jávkadeapmi boraspiriin áidna beaktilis čoavddus. Hálddahus bealistis dáhttu leat jáhkehahtti, ja vuoruhit ollu lasihit vuođđogelbbolašvuođa dutkama ja boraspirenáli goziheame bokte.

Finnmárkkuopmodat lea ođđa regionála hálddašanorgána. Vuosttaš jagit čájehit ahte Finnmárkkuopmodat ferte ruhtadit doaimma iežaset dietnasa bokte, dakkáriid máid stáda ovdal mávssii. Eanemus dinejit eanaláigoheami divadiin ja minerála vuovdimiin. Báikkálaš hálddašanorganisašuvnnain leat lassánan hálddašandivat Finnmárkkuopmodahkii ja sii fertejit máksit luossatráhpáid ja sullásaččaid iežaset bušeahta bokte. Rievssatbivdu lea njiedjan garrasit maŋemus jagiid, jáhku mielde danne go smávvafuođđonálli lea njiedjan ja lea leamaš garra bivdodeaddu guhkit áiggi ollu guovlluin. Finnmárkku mearraluossabivdu lea stuorimus riikkadásis ja dat lea ain oallugiidda dehálaš dienasealáhus. Luonddudoallu lea ain dehálaš Finnmárkkus, muhto gižžu areálaid nalde lassána. Go globálalaččat lea lassánan minerála dárbu, de lea dat mielddisbuktán stuorit gáibádusa jođáneappot mannui geologalaš resurssaid industriijaovdáneamis. Das lea fas potensiála areálariidduide árbevirolaš ealáhusaid ja ruvkeindustriija gaskkas. Sápmelaččain leat eamiálbmogin rievttit vuođuštuvvon internašunála konvenšuvnnain. Finnmárkkus leat vuoigatvuođadilálašvuođa guorahallame. Dan fertejit bákteindustriija ja eará aktevrrat váldit vuhtii.

Type: 
Artikkel
Publikasjonsår: 
2011
Kategori: 
Miljø
Forfatter(e): 
Ole-Bjørn Fossbakk

Naturbruk er sentralt i samisk kultur og samfunn. Samiske primærnæringer har særlige utfordringer knyttet til tap av beitedyr til rovdyr. Bønder og reineieres tap er langt større enn hva de får økonomisk kompensasjon for fra staten. Det store tapet av både rein og sau på beite oppfattes for mange som så problematisk at de vurderer å legge ned sine bruk. Mange opplever at rovviltforvaltningen tar parti i en rovdyrpolitikk som favoriserer rovdyrstammen. Dette kommer for en stor del av at tiltakene som foreslås for å hindre konflikt, oppleves som lite realistiske. For mange framstår økt uttak av rovdyr som den eneste effektive løsning. Forvaltningen på sin side ønsker å framstå som troverdig, og det satses mye på å øke kunnskapsgrunnlaget gjennom forskning og overvåking av rovdyrbestanden.

Finnmarkseiendommen er et nytt regionalt forvaltningsorgan. Erfaringer fra de første årene viser at Finnmarkseiendommen må finansiere driften gjennom egne inntekter som staten tidligere bidro til. De største inntektene kommer fra gebyrer for festekontrakter og salg av mineraler. Lokale forvaltningsorganisasjoner har fått økt forvaltningsavgift til Finnmarkseiendommen samt at de må bekoste laksetrapper og lignende over eget budsjett. Rypefangsten har gått kraftig ned de siste årene, trolig som følge av nedgang i smågnagerbestanden og høyt jaktpress over lengre tid i mange områder. Finnmark er størst på sjølaksefiske på landsbasis, og dette utgjør fremdeles en viktig næringsinntekt for mange. Naturbruk står ennå sentralt i Finnmark, men kampen om arealene spisser seg til. Den økte globale etterspørselen etter mineraler har medført et økt krav om at industriutviklingen av de geologiske ressursene må skje raskere. I dette ligger et potensial for arealkonflikter mellom tradisjonelt baserte næringer og gruveindustri. Samene er et urfolk med rettigheter fundamentert i internasjonale konvensjoner. Rettighetssituasjonen i Finnmark er under utredning. Dette må bergverksindustrien og andre aktører forholde seg til.

Type: 
Artikkel
Publikasjonsår: 
2011
Kategori: 
Forskning
Forfatter(e): 
Ann Ragnhild Broderstad
Else Grete Broderstad

Kapitlet gjør et dypdykk i den samiskrelaterte doktorgradsproduksjonen ved Universitetet i Tromsø, fordi dette er den forsknings- og utdanningsinstitusjonen i landet som er størst i omfang og bredde når det gjelder samiskrelatert forskning. Gjennomgangen viser en bred interesse for samiskrelatert forskning. Selv om det faktiske antall samiskrelaterte doktorgrader er mange ganger lavere enn det totale antall, har den samiskrelaterte doktorgradsproduksjonen pr. femårsperiode 1990–2009 hatt godt og vel samme økning som den totale økningen ved universitetet. Samtidig har noen fagområder i undersøkelsesperioden lyktes bedre enn andre når det gjelder å få gjennomført doktorgradsprosjekter. Årsakene kan være mange og sammensatt. Biologi/fysiologi, medisin og helseforskning, historie og arkeologi er de fire største fagområdene når det gjelder samiskrelatert doktorgradsproduksjon. Selv om det er et klart større antall doktorgrader totalt sett blant naturvitere og medisinere enn tilfellet er blant humanister, samfunnsvitere og jurister, er det verdt å merke seg at den samiskrelaterte produksjonen innenfor fagene rettsvitenskap og humaniora utgjør henholdsvis 25 % og 21 % av den relevante totalandelen for disse fagene. Dette kan ses i sammenheng med at historie, arkeologi og rettsvitenskap er fagfelt som har påtatt seg et særlig ansvar for samisk forskning, der langvarig satsning i form av eksplisitte strategier og personellmessig oppbygging har gitt resultater. Ved fagmiljøene i samisk språkvitenskap, språk og litteraturvitenskap og samisk språkteknologi er rekrutteringssituasjonen en annen enn ved andre fagområder. Her er det særlig viktig å arbeide med forskerrekruttering og tilrettelegging for å sikre flere doktorgradsarbeider. Som grunnlag for planlegging, nye satsninger og prioriteringer bør det utarbeides jevnlige oversikter/analyser over den samiskrelaterte doktorgradsproduksjonen både for UiT, på nasjonalt plan og i en nordisk sammenheng.

Type: 
Artikkel
Publikasjonsår: 
2011
Kategori: 
Forskning
Forfatter(e): 
Ann Ragnhild Broderstad
Else Grete Broderstad

Kapihtal čiekŋuda sámi-guoskevaš doavttergrádabuvttademiide Romssa universitehtas danne go dat lea dutkan- ja oahppoásahus riikkas mii go guoská sámi guoskevaš dutkamii, lea stuorimus fátmmasteami ja viidodaga dáfus. Daid guorahallan čájeha nana beroštumi sámi- guoski dutkamii. Vaikko duohta lohku sámi-guoski doavttergrádain lea máŋgga geardde unnit go ollislaš lohku, de lea sámi-guoski doavttergrádabuvttadeapmi juohke vihttajagiáigodaga 1990-2009 lassánan roahkka seamma ollu go ollislaš lassáneapmi lea universitehtas. Muhtun fágasuorggit leat seammás guorahallanáigodagas lihkostuvvan buorebut go earát doavttergrádabuvttademiid čađahemiiguin. Čilgehusat sáhttet leat máŋggat ja máŋggageardánat. Sámi-guoski doavttergrádabuvttadeami njeallje stuorimus fágasuorggi leat biologiija/fysiologiija, medisiidna ja dearvvašvuođadutkan, historjá ja arkeologiija. Vaikko leat čielgasit eanet doavttergrádat ollislaččat luonddudihttiin ja medisiidna dutkiin go humanisttain, servodatdihttiin ja juristtain, de lea veara mearkkašit ahte sámi-guoski buvttadeapmi fágasurggiin riektediehtagis ja humanioras dahket 25 % ja 21 % áššáiguoskevaš ollislašlogus dain fágain. Dan sáhttá geahččat dan oktavuođas ahte historjá, arkeologiija ja riektedieđa leat fágasuorggit mat leat váldán badjelasaset erenoamáš ovddasvástádusa sámi dutkamii, dain lea guhkesáiggi vuoruheapmi eksplisihtta strategiijaid bokte ja bargonávccalaš ovddideapmi addán bohtosiid. Sámi gielladiehtaga, giela ja girjjálašvuođa ja sámi giellateknologiija fágabirrasiin lea bestendilálašvuohta ieža lágan go eará fágasurggiin. Dan dáfus lea erenoamáš dehálaš bargat dutkiidbestemiin ja láhčit dili sihkkarastit eanet doavttergrádabargguid. Vuođđun plánemii, ođđa árjjaid bidjamii ja vuoruhemiide galggaše ráhkaduvvot jeavddalaččat oppalašgeahčastagat/analysat sámi- guoski doavttergrádabuvttademiin sihke UiT:s, riikka dásis ja davviriikkalaš oktavuođas.

Type: 
Artikkel
Publikasjonsår: 
2011
Kategori: 
Likestilling
Forfatter(e): 
Svanhild Andersen
Torunn Pettersen
Magritt Brustad
Øivind Rustad
Jon Todal
Yngve Johansen

SED-guovllus lea nissonbadjebáza dušše jahkekategoriijas badjel 80 jagi. Boazodoalus ja eanadoalus leat 80 % dievddut juogo siidadoalloeaiggádat ja váldogeavaheaddjit ja 97 % lea váldobargun guolásteapmi. Jáhkehahtti vejolašvuohta šaddat 75 jagi SED-guovllu 15 jahkásaččaide 2001 gitta 2005 loguid mielde, lea sámi dievdduide su. 56 % ja nissoniidda su. 80 %. SED-guovllus jagiid 2004-2008 ožžo su. 5 % bargonávccahisvuođaoaju, veaháš eanet dievddut go nissonat dan áigodagas. 2004:s ožžo 2.1 % dievdduin ja 1.2 % nissoniin SED- guovllus sosiálaveahki.

Jienastuslogus lei unnán, muhto čielga dievdduideanetlohku čađahuvvon Sámediggeválggain ja 2009 válggain lei dušše válgabiires “Lulli-Norga” mas lei nissoneanetlohku. 2009:s lei mearkkašahtti nissoneanetlohku ahkejoavkkus 18 ja 29 jagi.

Skuvlajagi 2010/11 ledje measta 10 % eanet nieiddat go bártnit geain lei sámegiella vuođđoskuvllas, sihke sámegiella 1. ja 2. gielas. Joatkkaskuvllas lei dát erohus lassánan measta gitta 12 % rádjai. SED-guovllus leat su. 13 % eanet nissonat go dievddut, geain lea 3 jagi dahje eanet allaskuvllas-universitehtas. SED-guovllus heitet bártnit dávjjibut go nieiddat joatkkaskuvllas, erenoamážit guoská dat fidnofágalaš oahpposurggiin, mas duššo 1⁄4 oassi ollášuhttá maŋŋil vihtta jagi.

Type: 
Artikkel
Publikasjonsår: 
2011
Kategori: 
Likestilling
Forfatter(e): 
Svanhild Andersen
Torunn Pettersen
Magritt Brustad
Øivind Rustad
Jon Todal
Yngve Johansen

På en rekke områder ser vi en skeiv kjønnsfordeling i STN-området. I disse områdene er det bare et kvinneoverskudd i årskategorien over 80 år. Sannsynligheten for å bli 75 år for 15- åringer i STN-området, basert på tall fra 2001 til 2005, er for samiske menn ca. 56 % og for kvinner ca. 80 %. I STN-området mottok ca. 5 % uføretrygd i 2004–2008, noen flere menn enn kvinner i perioden. I 2004 mottok 2,1 % av mennene og 1,2 % av kvinnene i STN-området sosialhjelp. I reindrift og jordbruk er 80 % av mennene enten siidainnehavere eller hovedbrukere, og 97 % har sitt hovedyrke i fiskeriene. Valgmanntallet hadde et lite, men klart mannsflertall ved alle sametingsvalgene som er blitt gjennomført, og ved valget i 2009 var det bare valgkretsen ”Sør-Norge” som hadde kvinneovervekt. I 2009 var det et merkbart kvinneflertall i aldersgruppen 18 og 29 år. I skoleåret 2010/11 var det nesten 10 % flere jenter enn gutter som hadde samisk i grunnskolen, dette gjelder samisk som første og andre språk. På videregående skole var denne forskjellen økt til nesten 12 %. I STN-området har ca. 13 % flere kvinner enn menn utdanning med tre år eller mer på høgskole/universitet. Gutter i STN-området har et større frafall enn jentene i den videregående skole, spesielt gjelder det yrkesfaglig studieretning, der nesten bare en firedel fullfører etter fem år.

Type: 
Artikkel
Publikasjonsår: 
2011
Kategori: 
Politikk, valg
Forfatter(e): 
Yngve Johansen

Fra 2006 til 2010 har Sametingets budsjett til kulturformål økt fra 10.2 millioner til 16.1 millioner. I denne perioden har søknadssummen tredoblet seg, og bevilgningene har økt en halv gang. Antall søknader i perioden har variert mellom 220 og 290. Totalt har bevilgningen til ”andre tiltak” vært størst, dette er en samlepost for samiske kulturhus, festivaler, samiske kirkesaker, samisk idrett og andre mindre prosjekter. 25 % av bevilgningene i perioden har gått til litteratur. Søknader fra institusjoner utgjør 86 % av det totale søknadsantallet. Finnmark har i perioden fått to tredeler av de bevilgede midlene til kulturformål. Perioden sett under ett synes fylkesvise søknadssummer og innvilgede tilskudd å samsvare.

Type: 
Artikkel
Publikasjonsår: 
2011
Kategori: 
Politikk, valg
Forfatter(e): 
Yngve Johansen

2006 rájes 2010 rádjai lea Sámedikki bušeahtta kulturulbmiliidda lassánan 10.2 miljovnna rájes 16.1 miljovnna rádjai. Dan áigodagas lea ohcamušaid lohku golmmageardánit lassánan ja juolludeamit leat lassánan lahkkegearddi. Ohcamušaid lohku lea áigodagas rievddadan gaskal 220 – 290. Oktiibuot leat leamaš eanemus juolludeamit ”eará doaimmaide”, dat lea poasta mii čohkke sámi kulturviesuid, festiválaid, sámi girkoáššiid, sámi valáštallama ja eará unnit prošeavttaid. Dan áigodagas juolluduvvui 25 % girjjálašvuhtii. Ohcamušat institušuvnnain dahket 86 % ollislaš ohcamušlogus. Finnmárku lea áigodagas ožžon 2/3 oasi kulturulbmiliid juolludemiin. Go geahččá áigodaga ollislaččat, de orru fylkkaid mielde dássetvuohta ohcamušsupmis ja juolluduvvon doarjagiin.

Type: 
Artikkel
Publikasjonsår: 
2011
Kategori: 
Likestilling
Forfatter(e): 
Svanhild Andersen
Torunn Pettersen
Magritt Brustad
Øivind Rustad
Jon Todal
Yngve Johansen

We see an uneven gender distribution in STN-areas (Sami Parliament subsidy schemes for business development) in a range of fields. In these areas, there is an excess of women only in the 80 and older age category. Based on data from 2001-2005, the probability of reaching the age of 75 for 15 year olds in STN-areas is about 56% for men and 80% for women. Approximately 5% of the population received disability benefits between 2004 and 2008, slightly more men than women. In 2004, 2.1% of men and 1.2% of women received social security benefits. In reindeer herding and agricultural areas, 80% of men are either siidainnehavere (siida proprietors) or main users, and 97% have their main employment in fisheries. The register of voters has shown a small but clear majority of men in all Sami Parliament votes, and in 2009 only the constituency of ‘Sør-Norge’ had a majority of women voters. In 2009, there was a marked majority of women voters between the age of 18 and 29. In the 2010/11 school year, almost 10% more girls than boys were learning Sami as a First of Second Language at the primary and lower secondary level. At the high school level, the difference had risen to almost 12%. In STN-areas, 13% more women than men have more than three years of post-secondary education. Boys in STN-areas have a higher high school dropout rate, especially for those in vocational programs, where only about a fourth of students complete their education within five years.