Šládja: 
Artihkal
Almmuhanjahki: 
2012
Kategoriija: 
Álbmot
Čállit: 
Ann Ragnhild Broderstad
Kjetil Sørlie

Flytting fra distrikt til byer er et kjent og voksende fenomen for svært mange distriktskommuner. De som flytter fra hjemkommunen, flytter ofte for godt, og det er ikke like vanlig at de flytter tilbake, spesielt gjelder det distriktskommuner i nord. På sikt vil fraflytting få store samfunnsmessige konsekvenser for et lite distriktssamfunn. De siste 40 årene har det vært stor utflytting fra mange tradisjonelle samiske kommuner til tettsteder og byer i Norge. Det er derfor en betydelig samisk eller fleretnisk populasjon bosatt i de norske byene.

En registerstudie som følger utflyttet befolkning over tid, er gjennomført av Senter for samisk helseforskning i samarbeid med Norsk institutt for by og regionforskning (NIBR) i 2011–2012 Grunnlaget for analysene er Det nasjonale folkeregisteret, hvor all informasjon om blant annet bosted, sysselsetting, flytting og utdanninger er registrert for hele Norges befolkning. Registeret har informasjon tilbake til 1964. Alle personer med oppvekst i forhåndsdefinerte kommuner er fulgt fra de var 15 år til de ved inngangen til 2008 var i alderen 33–57 år (nå i alderen 36–60 år). Det utgjør totalt 25 årskull, født i perioden 1950–74.

Kommunene i studien er valgt ut fra at de har både en samisk og norsk bosetning, totalt 23 samisk-norske kommuner fra Finnmark fylke i nord til Nord-Trøndelag i sør. Informasjon om etnisk bakgrunn finnes i folketellingene fra 1970. I tillegg ble Helse- og levekårsundersøkelsen fra 2003–2004, utført ved Senter for samisk helseforskning, brukt som bakgrunnsdokumentasjon ved definisjon av utvalgskommuner.

Undersøkelsen tok utgangspunkt i totalt 22 997 ungdommer – 11 546 gutter og 11 451 jenter. Av disse har nesten hver tredje ungdom flyttet ut fra sin oppvekstkommune og bosatt seg permanent i en by, totalt 8318 personer (36 %), av dem 4489 kvinner og 3829 menn. Flere kvinner enn menn flytter til byer og blir boende, henholdsvis 39 prosent kvinner og 33 prosent menn. Yngre menn flytter i økende grad sammenliknet med de eldste aldersgruppene. En stor andel, 40 prosent, av flyttestrømmen fra distriktene går til nærmeste byområde. Alle byene rekrutterer fra nærliggende geografiske distriktsområder.

Sysselsettingen i de samisk-norske områdene er 82 % for menn og 81 % for kvinner. Det er litt færre menn i arbeid i de samisk-norske områdene enn i landet for øvrig, men for kvinner er det ingen forskjell. Det er stor variasjon i sysselsettingsnivået mellom de sju områdene.

Generelt pendles det mindre i de samisk-norske kommunene enn i landet som helhet. Kvinner pendler også bare halvparten av det menn gjør, dette gjelder både i vår studie og i landet for øvrig.

Resultatene som er presentert i dette kapittelet, er deler av trinn 1 i studien Fra bygd til by. Trinn 2 er en undersøkelse som skal sette søkelys på levekår hos personer som har flyttet fra distriktsområder til bykommuner. Trinn 2 vil basere seg på spørreskjema utsendt til utflyttete personer, og er planlagt gjennomført høsten 2012 og vinteren 2013.

Šládja: 
Artihkal
Almmuhanjahki: 
2012
Kategoriija: 
Álbmot
Čállit: 
Ann Ragnhild Broderstad
Kjetil Sørlie

Boaittobeale báikkiin fárret gávpogiidda lea dovddus ja lea fenoména mii lassána hui máŋgga boaittobeale suohkaniin. Fárret eret ruovttusuohkanis lea dávjá bistevaš ja dat ahte fárret fas ruovttoluotta ruovttubáikái lea juoga mii ii dáhpáhuvvá nu dávjá, earenoamážiid boaittobealesuohkaniidda davvin. Guhkit áiggi ektui dagaha eretfárren stuora servodatlaš váikkuhusaid unna boaittobeale báikkážiid servodahkii. Dan maŋemus 40 jagis leat ollugat fárren eret daid árbevirolaš sámi suohkaniin giliide ja gávpogiidda Norggas. Danne lea lassánan sámi ja máŋggaetnálaš veahkadat, geat orrot dain Norgga gávpogiin.

Sámi dearvvašvuođa dutkanguovddáš lea fárrolaga Norgga gávpot- ja regiovnnadutkama instituhtain ( Norsk institutt for by og regionforskning (NIBR)) dahkan registtardutkama 2011-2012, mas guhkit áigge leat dutkan álbmoga mii leat eretfárren. Guorahallama vuođđu lea Našunála álbmotregisttar, gos leat buot Norgga álbmoga birra dieđut earret eará ássanbáikkiid, barggahusaid, fárremiid ja oahpuid ektui. Dan registtaris leat dieđut 1964 rájes juo. Dutkit leat čuvvon mielde buot persovnnaid, geat leat bajasšaddan muhtin dihto suohkaniin, dan rájes go sii leat leamaš 15

jahkásaččat dassážii go 2008 ledje 33-57 jahkásaččat (dál 36-60 jahkásaččat). Dat lea oktiibuot 25 jahkebuolvva, geat leat riegádan áigodagas 1950-74.

Suohkanat, mat dán dutkamis leat mielde, leat válljejuvvon danne go dain orrot sihke sápmelaččat ja dáččat, oktiibuot 23 sámi-dáru suohkaniin Finnmárkkus davvin gitta Davvi-Trøndelágai lullin. Dieđut čearddalaš duogáža birra gávdnojit álbmotlohkamis 1970. Dasa lassin atne Dearvvašvuođa- ja birgenlágidutkama, maid Sámi dearvvašvuođadutkan guovddáš čađahii 2003- 2004, duogáš duođaštussan, go galge válljet daid dihto suohkaniid.

Dutkamis ledje mielde oktiibuot 22997 nuora, main 11546 ledje bártni ja 11451 ledje nieidda. Sis lea juohke goalmmát fárren ruovttusuohkanis eret ja leat bistevaččat orrugoahtán gávpogiin, oktiibuot 8318 persovnna (36%), main ledje 4489 nieidda ja 3829 bártni. Leat eambbo nissonolbmo go dievdoolbmo, geat fárrejit gávpogiidda ja bisánit dohko, namalassii 39 proseanta nissonolbmuin ja 33 proseanta dievdoolbmuin. Leat eambbo nuorra dievdoolbmot go boarrásit ahkejoavkkut, geat fárrejit gávpogiidda. Okta stuora oassi, 40 proseanta, fárrenrávnnjis boaittobealbáikkiin mannet lagamus gávpotguvlui. Buot gávpogiidda bohtet geográfalaččat lagamus boaittobeal guovlluin. 82 proseanta dievdoolbmuin ja 81 proseanta nissonolbmuin barget dahje leat barggahusas dain sámi-dáru guovlluin. Leat unnit dievdoolbmot, geat barget dain sámi-dáru guovlluin go muđui riikkas, muhto nissonolbmuid ektui ii leat erohus. Barggahusdássi rievddada dan čieža guovllus.

Eai leat nu oallugat dain sámi-dáru suohkaniin, geat johtet guhkes gaskkaid barggu geažil, go muđui dahket riikkas. Leat beali unnit nissonolbmot go dievdoolbmot, geat johtet guhkes gaskkaid barggu geažil, sihke min dutkamis ja muđui riikkas.

Bohtosat ,maid dán kapihttalis muitalit, leat oassin dutkama vuosttáš oasis “Gilis gávpogii”. Nuppi oasis dán iskkádeamis galgat geahččat makkár eallindilli lea olbmuin, geat leat fárren giliin gávpogiidda. Dán oasi vuođđun galgá leat jearahallanskovvi, maid leat sádden sidjiide, geat leat fárren gillin gávpogiidda, ja lea plánejuvvon čađahuvvot čakčat 2012 – dálvi 2013.