Det har i liten grad eksistert kvantitativ kunnskap om samisk lærertetthet i Norge. Fra mange hold har det vært hevdet at det er en sterk mangel på samisklærere, og andre har hevdet at samisklærere ikke alltid er formelt kvalifisert til å undervise. I artikkelen kartlegges antall samisklærere i Norge i alle samiske språk det undervises i, både for grunnskolen og videregående opplæring.
Artikkelen har også registrert formalkompetansen til samtlige samisklærere, både deres pedagogiske kompetanse og formalkompetansen i samisk språk. Undersøkelsen viser at flere samisklærere mangler pedagogisk kompetanse sammenliknet med gjennomsnittet for lærere for øvrig i Norge. Samtidig ser vi at formalkompetansen i samisk språk er svært høg.
Det er mange elever for hver lulesamiske lærer, elevtettheten her er den samme som for Nordland for øvrig og faktisk høgere en elevtettheten i Bodø. Dette viser at det er en klar mangel på lærere med lulesamisk språkkompetanse.
For nordsamisk og sørsamisk er elevtettheten vesentlig lavere, slik at lærermangelen ikke er like prekær her på kort sikt. Imidlertid viser aldersgjennomsnittet at det er en betydelig mengde samisklærere som går av de neste ti årene, og søkingen til samisk lærerutdanning har vært svært lav. Derfor risikerer vi å ha langt færre samisklærere om ti og tjue år enn i dag, om ikke rekrutteringen til samiske lærerutdanninger økes betraktelig.
Kulturskole-Norge består av over 400 kommunale kulturskoler av varierende størrelse og kvalitet. Kulturskolene er prisgitt lokaldemokratiets økonomiske prioriteringer. Flere kulturskoler opplever ofte nedskjæringer når kommunen skal vedta sine budsjett. Levende kulturskoler er viktig for at barn og unge skal få utvikle sine kreative og kunstneriske sider. Kulturskolene gir barn og unge sjøltillit, skaper vinnere, er helsebringende og skaper bolyst. Kulturskolene i samiske områder sørger for at samiske barn og unge får utvikla sine kreative og kunstneriske sider. Kulturskolen skal være for alle.
There is little quantitative knowledge about the Sami student-teacher ratio in Norway. Many hold that there is a considerable shortage of Sami teachers and others have claimed that Sami teachers lack formal teaching accreditation. This article surveys the number of South, Lule and North Sami teachers there are in Norway at the primary, lower secondary and upper secondary school levels.
The article also registers the formal competency of each Sami teacher in both pedagogy and Sami language. The survey shows that many Sami teachers lack formal pedagogical qualifications when compared to other teachers in Norway. At the same time, we see that formal competence in the language is at a very high level.
The student-teacher ratio for Lule Sami is high. It is at the same level as for the rest of Nordland and actually higher than that in Bodø. This shows that there is a clear shortage of teachers with competence in Lule Sami.
The lower student-teacher ratio for North and South Sami makes the situation not as precarious in the short term. However, the average age of Sami teachers point to a significant number of them retiring in the next ten years, and the number of applicants to Sami teacher training has been extremely low. Therefore, if recruitment to Sami teacher education does not significantly increase, we risk having much fewer Sami teachers in 10-20 years than today.