Sáme lågo subtsastij

Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport pekte på at skolen og lærerens rolle var sentral i fornorskningspolitikken som ble ført i Norge, noe som blant annet førte til tap av språk, tapt skolegang og begrenset læringsutbytte for samiske elever. I vår tid anses skolen derimot som en arena for språkrevitaliseringstiltak der samisklærere er sentrale aktører. I denne artikkelen presenteres resultater fra en spørreundersøkelse som omfatter 123 samisklærere som har stedlig undervisning i og på samisk. Spørreundersøkelsen sentrerer rundt samisklæreres bakgrunn og erfaringer fra samiskspråklig undervisning. Artikkelen belyser faktorer knyttet til lærere, deres utdanningsbakgrunn, hvor lenge de har jobbet i skolen, elevgrunnlaget de møter og om de jobber innenfor eller utenfor forvaltningsområdet.

Resultatene viser at samisklærere hovedsakelig har undervisningskompetanse i det eller de fag de underviser i, og en betydelig andel har også videreutdanning. Dette gjelder ikke for samisklærere i begynneropplæringen der kun 40% har undervisningskompetanse. Kjønnsfordelingen er tilsvarende forholdet i den norske skolen, og i skoleåret 2021-2022 underviste to-tredjedeler av informantene i skoler innenfor forvaltningsområdet. Det er flest lærere med kort og lang erfaring som lærere, henholdsvis 1-5 år og 21 år eller mer.

Hvis vi forutsetter at de mest erfarne lærerne går av med pensjon i løpet av de neste 10-15 årene, at dagens elevtall er stabilt og at alle lærere skal ha undervisningskompetanse, er det rimelig å anslå at vi kommer til å trenge minst 15-20 nye lærere i skolen hvert år i tiden som kommer. Da har vi ikke tatt hensyn til det økende omfanget elever som får fjernundervisning som krever flere lærere enn stedlig undervisning.

For at vi skal kunne lykkes med statens revitaliseringspolitikk og tiltak i grunnskolen, er det avgjørende å rekruttere flere samisktalende til lærerutdanningen. For å ivareta elevenes rettigheter i grunnskolen i samsvar med opplæringsloven, må man i større grad også sørge for at de har formell og relevant utdanning, også for andrespråksopplæring. Dette er av stor betydning om andrespråkopplæring skal lykkes som et språkrevitaliseringstiltak. Økningen av tallet på elever utenfor forvaltningsområdet forutsetter utvikling av alternative måter å organisere opplæringen for denne elevgruppen. Tospråklighets-, språkrevitaliserings- og urfolksperspektiv må være grunnpilaren i alle tiltak rettet mot utdanningen av samisklærere og samiskopplæring i og utenfor forvaltningsområdet.