Dán artihkkalis mii geahčadit muhtun guovddáš statistihkaid Statistihkalaš guovddášdoaimmahagas mat gieđahallet sámi áššiid. Go mis eai leat dieđut mat sáhttet earuhit sámiid ja ii-sámiid, de leat dát statistihkat vuosttažettiin vuođđuduvvon geográfalaš lahkonanvuohkái, vuolggasadjin dása geavahuvvo Sámedikki doaibmaguovllu doarjjaortnegiidda ealáhussuorgái (nu gohčoduvvon STN-guovlu).
Geahčadeamis artihkkalis mii vuos oaidnit STN-guovllu iešvuođaid, masa eanaš oassái gullet Davvi-Romssa ja Finnmárkku suohkanat ja oasit suohkaniin. STN-guovlu ii leat ollislaš dahje ovddasteaddji meroštallan sámi guovddášguovlluid ektui. Guovlu sisttisdoallá vuosttažettiin davvisámi guovlluid, ja sisttisdoallá maiddái dušše bieđggus ássanguovlluid ja smávit gávpogiid. Nu gohčoduvvon “gávpotsápmelaččat”, geaid dutkamušat Sámedikki válgaloguid birra čájehit lea mearkkašahtti ja stuorrugoahtán joavku, eai leat danin mielde STN-vuođđuduvvon statistihkas.
STN-guovllu bieđggus olmmošlohku lea dehálaš čilgehus dan olmmošlohkomállii ja ovdáneapmái maid mii oaidnit guovllus. STN-guovllus lea guhká leamaš negatiiva olmmošlohkoovdáneapmi riegádahttinváilevašvuođa ja nettofárrema geažil eará guovlluide riikkas. Maŋimuš jagiid lea olmmošlogu njiedjan unnon, mii vuosttažettiin lea lassánan sisafárrema geažil. Jagis 2024 njiejai olmmošlohku STN-guovllus fas 122 olbmuin unnit sisafárrema boađusin, nu ahte 1.1.2025 rádjai ásse guovllus 53 073 olbmo.
Olmmošlogu struktuvra dovdomearka lea boarráseappot olbmuid šaddamis ja doppe leat eanaš olbmot 50 jagi ja boarráseappot ahkejoavkkuin. Oahppodássi ja sisaboahtu lea vuollelis go muđui Davvi-Norggas davábealde Sáltoduoddara. Ovdamearkka dihte lea dušše 25 proseantta álbmogis STN-guovllus oahppu universitehta/allaskuvladásis, go buohtastahttá 35 proseanttain. Bargoálbmogis bargá stuorra oassi vuođđoealáhusain ja industriijain, ja unnit muddui máŋggaid bálvalus guoskevaš ealáhusain.
I denne artikkelen gjennomgår vi noen av SSBs mest sentrale statistikker som omhandler samiske forhold. Ettersom vi ikke har data som kan skille mellom samer og ikke-samer, tar disse statistikkene først og fremst utgangspunkt i en geografisk tilnærming, der Sametingets virkeområde for tilskuddsordninger for næringslivet (det såkalte STN-området) benyttes som utgangspunkt.
I gjennomgangen i artikkelen ser vi først på trekk ved STN-området, som i hovedsak omfatter kommuner og deler av kommuner i Nord-Troms og Finnmark. STN-området utgjør ikke et heldekkende eller representativt mål på samiske kjerneområder. Området omfatter først og fremst nordsamiske områder, og består dessuten utelukkende av spredt bebyggelse og mindre tettsteder. Såkalte «bysamer», som studier av Sametingets valgmanntall tyder på er en betydelig og voksende gruppe, er dermed ikke inkludert i den STN-baserte statistikken.
Det spredtbebygde preget til STN-området er en viktig forklaring for befolkningsmønsteret og -utviklingen vi ser i området. STN-området har vært preget av negativ folkevekst grunnet fødselsunderskudd og nettoutflytting til andre deler av landet over lenger tid. I løpet av de aller siste årene har riktignok befolkningsnedgangen bremset opp, noe som primært skyldes økt innvandring. I 2024 minket likevel folketallet i STN-området igjen med 122 personer som en følge av mindre innvandring, slik at det per 1.1.2025 bodde 53 073 personer i området. Befolkningsstrukturen bærer preg av å være aldrende og det er en overvekt av personer i aldersgruppene fra 50-årene og opp.
Utdannings- og inntektsnivået er lavere enn ellers i Nord-Norge nord for Saltfjellet. Eksempelvis har kun 25 prosent av befolkningen i STN-området utdanning på universitets-/høgskolenivå, mot 35 prosent. Den yrkesaktive delen av befolkningen er i større grad sysselsatt i primærnæringer og industri, og i mindre grad i en rekke tjenesterelaterte næringer.
At befolkningsstrukturen vi ser i STN-området til stor del preges av den spredte bebyggelsen, blir tydelig når vi sammenligner befolkningen med personer som bor i lignende strøk ellers i Nord-Norge nord for Saltfjellet.
I tillegg til SSBs statistikk om demografiske, sosiale og økonomiske data, basert på STN-området, presenterer artikkelen data om opplæring i samiske språk fra utdanningsstatistikk, egenregistrert kompetanse i samiske språk i folkeregisteret og data om reindrift fra Landbruksdirektoratet.