Sami Statistics Speak

Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport pekte på at skolen og lærerens rolle var sentral i fornorskningspolitikken som ble ført i Norge, noe som blant annet førte til tap av språk, tapt skolegang og begrenset læringsutbytte for samiske elever. I vår tid anses skolen derimot som en arena for språkrevitaliseringstiltak der samisklærere er sentrale aktører. I denne artikkelen presenteres resultater fra en spørreundersøkelse som omfatter 123 samisklærere som har stedlig undervisning i og på samisk. Spørreundersøkelsen sentrerer rundt samisklæreres bakgrunn og erfaringer fra samiskspråklig undervisning. Artikkelen belyser faktorer knyttet til lærere, deres utdanningsbakgrunn, hvor lenge de har jobbet i skolen, elevgrunnlaget de møter og om de jobber innenfor eller utenfor forvaltningsområdet.

Resultatene viser at samisklærere hovedsakelig har undervisningskompetanse i det eller de fag de underviser i, og en betydelig andel har også videreutdanning. Dette gjelder ikke for samisklærere i begynneropplæringen der kun 40% har undervisningskompetanse. Kjønnsfordelingen er tilsvarende forholdet i den norske skolen, og i skoleåret 2021-2022 underviste to-tredjedeler av informantene i skoler innenfor forvaltningsområdet. Det er flest lærere med kort og lang erfaring som lærere, henholdsvis 1-5 år og 21 år eller mer.

Hvis vi forutsetter at de mest erfarne lærerne går av med pensjon i løpet av de neste 10-15 årene, at dagens elevtall er stabilt og at alle lærere skal ha undervisningskompetanse, er det rimelig å anslå at vi kommer til å trenge minst 15-20 nye lærere i skolen hvert år i tiden som kommer. Da har vi ikke tatt hensyn til det økende omfanget elever som får fjernundervisning som krever flere lærere enn stedlig undervisning.

For at vi skal kunne lykkes med statens revitaliseringspolitikk og tiltak i grunnskolen, er det avgjørende å rekruttere flere samisktalende til lærerutdanningen. For å ivareta elevenes rettigheter i grunnskolen i samsvar med opplæringsloven, må man i større grad også sørge for at de har formell og relevant utdanning, også for andrespråksopplæring. Dette er av stor betydning om andrespråkopplæring skal lykkes som et språkrevitaliseringstiltak. Økningen av tallet på elever utenfor forvaltningsområdet forutsetter utvikling av alternative måter å organisere opplæringen for denne elevgruppen. Tospråklighets-, språkrevitaliserings- og urfolksperspektiv må være grunnpilaren i alle tiltak rettet mot utdanningen av samisklærere og samiskopplæring i og utenfor forvaltningsområdet.

Ifølge Sannhets- og forsoningskommisjonens mandat skulle kartleggingen av fornorskningspolitikkens konsekvenser blant annet omfatte forholdet mellom majoritetsbefolkningen og samer, kvener/norskfinner. Dette gjaldt særlig fornorskingspolitikkens konsekvenser i form av diskriminering og utbredelse av fordommer mot samer og kvener/norskfinner. Kommisjonen skulle også legge grunnlaget for fortsatt forsoning mellom samer, kvener/norskfinner og majoritetsbefolkningen.   

For å si noe om majoritetsbefolkningens plass i oppgjøret med fornorskningspolitikkens konsekvenser, trengs det kunnskap om denne delen av befolkningen. Denne studien undersøker majoritetsbefolkningens kunnskap om og kjennskap til Sannhets- og forsoningskommisjonens arbeid. I tillegg undersøker vi majoritetsbefolkningens oppfatning av kunnskapsnivået om fornorskningspolitikken i det norske samfunnet, herunder om kunnskapen endret seg i løpet kommisjonens arbeidsperiode eller i etterkant av rapportframleggelsen. Spørsmål om forsoning og kommisjonens sluttrapport vil også være en del av datagrunnlaget.   

Datamaterialet hentes fra fem befolkningsundersøkelser som ble foretatt i perioden 2021-2023, hvor respondentene i all hovedsak var fra majoritetsbefolkningen. Undersøkelsene ble gjort som en del av forskningsprosjektet TRUCOM, og ble gjennomført av Digsscore, UiB. Respondentgrunnlaget var rundt 2000 personer ved hver av de fem rundene.   

Stortinget behandlet Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport 12. november 2024. Det ble vedtatt til sammen 17 punkter som et oppgjør med fornorskningspolitikken. I denne artikkelen ser vi på mediedekningen av Stortingets behandling i november 2024. Det vil si både dagene før og dagene etter behandlingen.

Artikkelen viser omfanget av tradisjonelle mediers dekning, både i radio, på tv og i papir- og nettaviser. Studien bygger på kvantitative mediedata.

Analysen av disse dataene viser at mediedekningen hadde to topper, en mindre topp da kontroll- og konstitusjonskomiteen la fram sin innstilling, og en større topp da Stortinget behandlet innstillingen. Analysen viser videre at lokal- og regionalmedia i nord hadde saken lengre på dagsorden enn medier i sør, samt riksmedia. Tallene viser at medieoppmerksomheten flatet ut og holdt seg på et relativt lavt nivå mot slutten av november.