Type: 
Artikkel
Publikasjonsår: 
2018
Kategori: 
Politikk, valg
Forfatter(e): 
Marcus Buck
Kristian H. Haugen
Jonas Stein
Sigbjørn Svalestuen

Sámedikki bellodatvuogádaga sáhttá gohčodit hybrid-vuogádahkan mas leat sihke čielga sámi listtut, mat eai searvva válggaide stuorradikkis, ja nationála bellodagat, main leat listtut sihke stuorradiggeválggain ja sámediggeválggain. Sámedikkis ja stuorradikkis leat aktanaga válggat. Danin lea gelddolaš gávnnahit leatgo váldonjuolggaduslaččat nationála trendat stuorradiggeválggain mat mearridit man ollu guorraseami nationála bellodagat ožžot sámediggeválggain, vai čuovvugo guorraseapmi dáidda bellodagaide sierranas logihka sámediggeválggain. Teoriijaid vuođul, nu gohčoduvvon vuosttaš- ja nubbeortnetválggain, sosiála deattus ja válgavugiid váikkuhusain, ja válgadáhtaid vehkiin, maid leat rehkenastán Sámedikki válgabiriide, guorahallat: 1) sáhttágo sámediggeválggaid dadjat leat stuorradiggeválggaid suoivvanis go lea sáhka nationála bellodagain BB, O, GB ja OvB, 2) rievddaditgo guorraseami rievdanminstarat válggaid gaskkas guovlluid gaskkas mat leat sámi guovddášguovllut ja guovlluid gos sámi kultuvra ii leat seamma oidnosis ja 3) sáhttitgo gažaldagaide 1) ja 2) gávdnat makkárge beavttuid boahtán válgajienastuslogu lassáneamis ja Sámedikki válgalága nuppástuvvamis jagis 2009.

Type: 
Artikkel
Publikasjonsår: 
2018
Kategori: 
Politikk, valg
Forfatter(e): 
Marcus Buck
Kristian H. Haugen
Jonas Stein
Sigbjørn Svalestuen

Partisystemet i Sametinget kan betegnes som et hybrid system som består av både rene samiske lister som ikke stiller til valg til Stortinget, og nasjonale partier som stiller lister både til stortingsvalg og til sametingsvalg. Valgene til Sametinget og Stortinget holdes samtidig. Det er derfor interessant å finne ut om det i hovedsak er de nasjonale trendene i stortingsvalgene som bestemmer oppslutningen om de nasjonale partiene i sametingsvalgene, eller om oppslutningen til disse partiene i sametingsvalgene følger en egen logikk. Med utgangspunkt i teorier om såkalte første- og andreordensvalg, om sosial tyngdekraft samt effekter av valgordninger undersøker vi ved hjelp av valgdata omregnet til valgkretsene til Sametinget: 1) hvorvidt sametingsvalgene kan sies å være overskygget av stortingsvalgene for de nasjonale partiene Ap, H, Sp og FrP, 2) hvorvidt endringsmønstrene i oppslutningen mellom valgene varierer mellom de samiske kjerneområdene og områder der samisk kultur ikke er like synlig og 3) hvorvidt vi kan finne noen effekter av veksten i valgmanntallet og endringene i valgloven til Sametinget i 2009 på spørsmålene 1) og 2).

Type: 
Artikkel
Publikasjonsår: 
2013
Kategori: 
Politikk, valg
Forfatter(e): 
Torkel Rasmussen

Det er en klar tendens i statistikkene som legges fram, at bevilgningene til tospråklighet i kommuner og fylkeskommuner ikke har kommet opp på et nivå der de dekker utgiftene kommunene og fylkeskommunene mener de har på grunn av tospråklighet. Bevilgningene til den enkelte kommune og fylkeskommune har stort sett vært de samme siden 2005. Det vil si at det er en reell nedgang i bevilgningene til tospråklighet når man tar hensyn til konsumprisindeksen.

Bevilgningene til søkerbaserte språkprosjekter viser stor variasjon fra år til år. Bevilgningene går noe ned i årene 2001–2006. De øker med 296,9 prosent i perioden 2007–2009, mens de minker med 24,0 prosent i årene fram til 2013. Bevilgningen av driftsstøtte til samiske språksentre øker kraftig i perioden 2001 til 2013 fra 1,6 til 10,8 millioner kroner. Økningen skyldes både en stor økning i antall språksentre og en reell økning til det enkelte senter.

Type: 
Artikkel
Publikasjonsår: 
2013
Kategori: 
Politikk, valg
Forfatter(e): 
Torkel Rasmussen

Lea čielga tendeansa statistihkain mat ovdanbuktojuvvojit ahte guovttegielatvuođa juolludeamit gielddaide ja fylkkagielddaide eai leat goassege juksan dakkár dási ahte gokčet goluid mat gielddat ja fylkkagielddat oaivvildit alddiset leat guovttegielatvuođa dihte. Juolludeamit ovttaskas gielddaide ja fylkkagielddaide leat ovddimusat leamaš seammá dásis 2005 rájes. Dát máksá ahte ruhtadoarjja lea geahppánan go váldá vuhtii konsumahaddeindeavssa.

Juolludeamit ohcanvuđot giellaprošeavttaide leat molsašuvvan jagis jahkái. Juolludeamit geahppánit veaháš jagiin 2001-06. Dat lassánit 296,9 proseanttain áigodagas 2007-09, ja de geahppána fas 24,0 proseanttain jagi 2013 rádjái. Sámi giellaguovddážiid doaibmadoarjjajuolludeamit lassána garrasit áigodagas 2001-13 álggu 1,6 miljovnna kruvnnus gitta 10,8 miljovnna kruvdnui. Lassáneami sivvan lea sihke giellaguovddážiid meari lassáneapmi ja duođalaš lassáneapmi ovttaskas giellaguovddážii.

Type: 
Artikkel
Publikasjonsår: 
2012
Kategori: 
Politikk, valg
Forfatter(e): 
Per Selle
Kristine Strømsnes

Denne artikkelen viser at samene i de samiske kjerneområdene er svært aktive innenfor den representative politiske kanalen og særlig med hensyn til partirelatert arbeid. På en rekke områder viser det seg at det er de samene som står i Sametingets valgmanntall, som er de mest aktive også i den norske politiske kanalen, og gjerne mer aktive enn ikke-samer i de samme områdene. Så langt er det lite som tyder på at framveksten av en egen samepolitisk kanal har ført til mindre interesse for den norske politiske kanalen blant den samiske befolkningen. Snarere ser det ut som om framveksten av en egen samepolitisk kanal har ført til økt generell politisk interesse og aktivitet blant den samiske befolkningen, og da særlig blant dem som har valgt å stå i Sametingets valgmanntall.

Vi finner også forskjeller mellom de manntallsregistrerte og de uregistrerte samene med hensyn til politisk orientering og aktivitet. Hva dette eventuelt på sikt vil kunne føre til, er usikkert, men i en vurdering av det klare skillet mellom registrerte og uregistrerte samer som denne artikkelen tydeliggjør, kommer en ikke utenom hvordan den enkelte opplever og vurderer Sametinget og dets arbeid. Det denne artikkelen har vist, er at det i de samiske kjerneområdene er

svært lav tillit til Sametinget hos dem som har valgt å ikke stå i Sametingets valgmanntall, og at denne mangelen på tillit er noe de deler med den ikke- samiske befolkningen i de samme områdene. De samepolitiske utfordringene knyttet til dette blir ikke mindre av at vi også finner at en stor del av dem som står i manntallet, ikke nødvendigvis er så veldig opptatt av samepolitikken, og verken har høy tillit til Sametinget som institusjon eller den jobben som blir gjort der. Det mangler med andre ord ikke på viktige strukturelle og strategiske utfordringer for det samiske samfunnet.

Type: 
Artikkel
Publikasjonsår: 
2012
Kategori: 
Politikk, valg
Forfatter(e): 
Per Selle
Kristine Strømsnes

Dát artihkal čájehan ahte sápmelaččat sámi guovddášguovlluin leat hui áŋgirat representatiiva kanála siskkobealde ja erenoamážit go lea sáhka bellodatgullevaš bargguin. Ollu surggiin čájehuvvo ahte leat dat sápmelaččat, geat leat Sámedikki jienastuslogus, geat leat eanemus áŋgirat maiddái dáčča politihkalaš kanálain, ja áinnas áŋgireappot vel go sii geat eai leat sápmelaččat seamma guovlluin. Dássážii lea unnán mii čujuha ahte sierra sámepolitihkalaš kanála ilbman lea daguhan unnit beroštumi dáčča politihkalaš kanálii sámi álbmoga gaskkas. Orru baicca nu ahte sierra sámepolitihkalaš kanála ilbman lea obbalaččat lasihan politihkalaš beroštumi ja áŋgiruššama sámi álbmogis, ja erenoamážit sin gaskkas geat leat válljen leat Sámedikki jienastuslogus.

Gávdnat maiddái erohusaid gaskal sápmelaččaid geat leat ja geat eai leat jienastuslohkui registrerejuvvon go lea sáhka politihkalaš dádjadeamis ja áŋgiruššamis. Makkár váikkuhusat das sáhttet leat guhkit áiggis lea eahpečielggas, muhto árvvoštaladettiin dan čielga earu mii lea registrerejuvvon ja eai-registrerejuvvon sápmelaččaid gaskkas, maid dát artihkal čalmmustahttá, de eat sáhte garvit dan movt ovttaskasolmmoš vásiha ja árvvoštallá Sámedikki ja dan barggu. Maid dát artihkal lea čájehan, lea ahte sámi guovddášguovlluin lea hui unnán luohttevašvuohta Sámediggái sin gaskkas geat leat válljen leat olggobealde Sámedikki jienastuslogu, ja ahte váilevaš luohttevašvuohta lea juoga maid sii juogadit singuin geat eai leat sápmelaččat seamma guovllus. Sámepolitihkalaš hástalusat mat dasa leat čadnon, eai unno gal go maiddái

gávnnahit ahte stuora oassi sis geat leat jienastuslogus eai dárbbu dihte beroš nu beare haga sámepolitihkas ja sis ii leat alla luohttevašvuohta Sámediggái ásahussan, iige dan bargui maid doppe dahket. Eará sániiguin, eai váillo dehálaš struktuvrralaš ja strategalaš hástalusat sámi servvodagas.

Type: 
Artikkel
Publikasjonsår: 
2011
Kategori: 
Politikk, valg
Forfatter(e): 
Yngve Johansen

Fra 2006 til 2010 har Sametingets budsjett til kulturformål økt fra 10.2 millioner til 16.1 millioner. I denne perioden har søknadssummen tredoblet seg, og bevilgningene har økt en halv gang. Antall søknader i perioden har variert mellom 220 og 290. Totalt har bevilgningen til ”andre tiltak” vært størst, dette er en samlepost for samiske kulturhus, festivaler, samiske kirkesaker, samisk idrett og andre mindre prosjekter. 25 % av bevilgningene i perioden har gått til litteratur. Søknader fra institusjoner utgjør 86 % av det totale søknadsantallet. Finnmark har i perioden fått to tredeler av de bevilgede midlene til kulturformål. Perioden sett under ett synes fylkesvise søknadssummer og innvilgede tilskudd å samsvare.

Type: 
Artikkel
Publikasjonsår: 
2011
Kategori: 
Politikk, valg
Forfatter(e): 
Yngve Johansen

2006 rájes 2010 rádjai lea Sámedikki bušeahtta kulturulbmiliidda lassánan 10.2 miljovnna rájes 16.1 miljovnna rádjai. Dan áigodagas lea ohcamušaid lohku golmmageardánit lassánan ja juolludeamit leat lassánan lahkkegearddi. Ohcamušaid lohku lea áigodagas rievddadan gaskal 220 – 290. Oktiibuot leat leamaš eanemus juolludeamit ”eará doaimmaide”, dat lea poasta mii čohkke sámi kulturviesuid, festiválaid, sámi girkoáššiid, sámi valáštallama ja eará unnit prošeavttaid. Dan áigodagas juolluduvvui 25 % girjjálašvuhtii. Ohcamušat institušuvnnain dahket 86 % ollislaš ohcamušlogus. Finnmárku lea áigodagas ožžon 2/3 oasi kulturulbmiliid juolludemiin. Go geahččá áigodaga ollislaččat, de orru fylkkaid mielde dássetvuohta ohcamušsupmis ja juolluduvvon doarjagiin.

Type: 
Artikkel
Publikasjonsår: 
2010
Kategori: 
Politikk, valg
Forfatter(e): 
Torunn Pettersen

Sametingets valgmanntall som helhet økte fra 5 500 i 1989 til nesten 14 000 i 2009. Økningen utgjorde om lag 150 %. Målt i rene tall var økningen spesielt stor foran valget i 2005. På valgkretsnivå har valgmanntallets størrelse og utvikling vist store variasjoner ved alle valg. I 2009 var det 109 av landets 430 kommuner som var helt uten personer med stemmerett ved sametingsvalg. I 26 kommuner var det mer enn 100 i valgmanntallet, mens det i 7 kommuner var mer enn 500. Det var 55 kommuner som hadde minst 30 innmeldte i manntallet. 88 % av alle manntallsregistrerte var bosatt i en av disse 30 kommunene.

Helt siden det første sametingsvalget er det kommunene Kautokeino og Karasjok som har hatt flest manntallsregistrerte på kommunenivå. Spesielt stor økning har manntallet hatt i kommunene Tromsø og Alta; siden 1989 har begge økt med om lag 800 personer eller nesten 600 %. I 2009 hadde Oslo det syvende største kommunevise valgmanntallet. Over tid er det en stadig større andel av de innmeldte i Sametingets valgmanntall som er bosatt sør i landet og/eller i bykommuner. Det har vært registrert få eksplisitte utmeldinger av valgmanntallet.

Alderssammensetningen i valgmanntallet viser at andelen innmeldte over 50 år er økende. Kjønnsfordelingen viser at mennene fremdeles er i flertall – manntallets kvinneandel var i 2009 på 47 %. Kvinneandelen er imidlertid økende i de yngre årskullene. I 2009 var den på 55 % i aldersgruppen 18–30 år.

I 1989 var valgdeltakelsen ved sametingsvalget 78 %. Alle senere valg har hatt lavere prosentvis deltakelse. På grunn av økningen i valgmanntallet har likevel antall personer som har stemt, steget fra valg til valg. I 2009 var det en samlet valgdeltakelse på 69 %, mens den kretsvise deltakelsen varierte mellom 78 % i Østre valgkrets og 54 % i Sør-Norge valgkrets.