Šládja: 
Artihkal
Almmuhanjahki: 
2020
Kategoriija: 
Statistihkka
Čállit: 
Snefrid Møllersen
Iulie Aslaksen

Statistikk har flere roller i samfunnet. Myndighetene har behov for statistikk i politiske prosesser og for å evaluere statens innsats for å ivareta befolkningens rettigheter. I samisk sammenheng trengs det statistikk for å evaluere om staten følger opp folkerettslige forpliktelser. Forskningen bruker statistikk for å presentere ny kunnskap. De samiske samfunn, institusjoner, grupper og fagmiljø har behov for statistikk for å dokumentere kunnskap om egne liv, levekår, livsgrunnlag, rammebetingelser, levesett, kultur, utfordringer og rettigheter, som grunnlag for tiltak for å utvikle samisk samfunnsliv. Dette er viktig for å forstå konsekvensene av kolonisering og fornorsking, som fortsatt preger den samiske befolkningen, og for å kunne tilrettelegge for livsbetingelser med forankring i samisk kultur. Kvaliteten på de data som statistikk bygger på, og hvordan statistikk brukes i politiske beslutningsprosesser, er sentrale tema i debatten om utvikling av samisk statistikk og konsekvenser av bruk av statistikk i politiske beslutningsprosesser.

Diskusjonen om fremtidig samisk statistikk, inklusive samisk etnisitet i befolkningsregistre, bør inkludere drøftelser av prinsippene som er nedfelt i urfolksstatistikk (Indigenous statistics) og urfolks datasuverenitet (Indigenous data sovereignty). Statistikk som tar utgangspunkt i samisk kunnskap og samisk forståelse av utfordringer, behov og problem, er nødvendig for å kunne følge opp folkerettslige bestemmelser som Norge har forpliktet seg til. Det krever en utvikling av indikatorer som synliggjør om og hvordan samfunnet tilrettelegger for å oppfylle folkerettslige forpliktelser, og effekten av eventuelle virkemidler. I tråd med FNs erklæring om urfolks rettigheter, artikkel 3 og 4 om egeninnflytelse og selvbestemmelse, er det viktig at den samiske befolkningen gis en aktiv rolle i å identifisere kunnskapshull og prioritere områder som statistikken skal dekke.

Šládja: 
Artihkal
Almmuhanjahki: 
2020
Kategoriija: 
Statistihkka
Čállit: 
Snefrid Møllersen
Iulie Aslaksen

Statistihkas leat máŋga rolla servodagas. Eiseválddiin lea dárbu statistihkaide politihkalaš proseassain ja go galget árvvoštallat stáhta doaimmaid maiguin váldá vára álbmoga rivttiin. Sámi oktavuođas dárbbašuvvo statistihkka go galgá árvvoštallat čuovvu go stáhta álbmotrievttalaš geatnegasvuođaid. Dutkan atná statistihka go ovdanbuktá ođđa dieđuid. Sámi servodagain, ásahusain, joavkkuin ja fágabirrasiin dárbbašit statistihka duođaštit máhtu iežamet eallimis, eallinlági, birgenlágis, rámmaeavttuin, eallinvugiin, kultuvrras, hástalusain ja rivttiin, vai lea vuođđu doaibmabijuide maiguin ovdánahttá sámi servodateallima. Dat lea hui dehálaš go galgá ipmirdit koloniserema ja dáruiduhttima váikkuhusaid mii ain vuhtto sámi servodagas, ja maiddái go galgá heivehit eallinlági mat sámi kultuvrii leat sajáiduvvan.. Kvalitehta dain dieđuin maid vuođul statistihkka huksejuvvo, ja movt statistihkka adno mearridanproseassain leat guovddáš fáttát dan digaštallamis movt sámi statistihkka ovddiduvvo, ja lea maid váikkuhus dasa movt statistihkka geavahuvvo politihkalaš mearridanproseassain.

Boahttevaš sámi statistihka digaštallamis, oktan sámi čearddalašvuođain álbmotregistariin, berre fátmmastit prinsihppa guorahallamiid mat leat čállon eamiálbmotstatistihkkii (Indigenous statistic) ja eamiálbmot diehtosorjjasmeahttunvuhtii (Indigenous data sovereignty). Statistihkka mas vuolggasadji lea sámi máhttu ja sámi ipmárdus hástalusain, dárbbus ja váttisvuođain lea mávssolaš go galgá sáhttit čuovvulit álbmotrievttalaš mearrádusaid maid Norga lea geatnegahtton čuovvut. Dat gáibida ahte indikáhtorat ovddiduvvojit, mii čuvgeha jus ja movt servodat láhčá dili vai olaha álbmotrievttalaš geatnegasvuođaid, ja čuovvu mielde man beaktilat vejolaš doaibmabijut leat. ON eamiálbmot julggaštusa rivttiid vuođul, artihkal 3 ja 4, mii lea iežas váikkuheami ja iešmearrideami birra, de dan mielde lea mávssolaš ahte sámi álbmogii addo aktiivvalaš rolla identifiseremis ja vuoruheamis váilevaš dieđuid ektui man birra statistihkka leat.

Šládja: 
Artihkal
Almmuhanjahki: 
2018
Kategoriija: 
Dearvvašvuohta, sosiála
Čállit: 
Snefrid Møllersen

Jis edtja hijven almetjehealsoem gorredidh dellie eevre daerpies daajroem utnedh dej materijelle, praktihkeles jïh sosijaale mieriekrïevenassi bïjre mah healsoem tsevtsieh. Mobijle pastoralisth leah akte dåehkie mej åvteste dovne åejvieladtjh jïh dotkijh abpe veartenisnie vaenie tsåatskelesvoetem vuesiehtamme gosse lea healsoetsiehkiej bïjre. Jïh naemhtie aaj daajrojne jielede- jïh barkoetsiehkiej bïjre båatsoealmetji luvnie. Daate tjaalege healsoeektiedamme jielede- jïh barkoetsiehkieh buerkeste saemien båatsoeårroejidie åarjelsaemien dajvesne, akte årrojedåehkie mij daamtaj ov-våajnoes dorjesåvva sov stoeredahken gaavhtan, jïh gusnie doh historihkeles-polithkeles, barkoeektiedamme jïh sosijaale jieledekrïevenassh eah vuajnalgamme sjïdth. Taalematerijaale lea veedtjeme aktede nasjonaale goerehtimmeste jielede- jïh barkoetsiehkijste mah leah vihkeles dan psykiske healsoen jïh jieledekvaliteeten gaavhtan saemien båatsoeårroji luvnie (Båatsoen aarkebiejjie). 151 båatsoealmetjh åarjelsaemien dajveste lin meatan goerehtimmesne.
Illedahkh vuesiehtieh båatsoen barkoen gaavhtan akte joekoen stoere låhkoe båatsoealmetjijstie åarjeldajvesne kråahpeles maajsoeh åådtje goh gijjie, ïbje/gaasse, tjåetskeme, fysiske stradtjoe jïh ovlæhkoeh/haevieh, viertiestamme jeatjah barkoedåehkiejgujmie Nöörjesne mah plearoeh barkoem utnieh. Jeenjesh eah nuepiem utnieh eejehtalledh jallh gåetesne årrodh barkoste gosse skïemtjine/haeviem åådtjeme. Akte jååhkesjamme vuajnoe båatsoealmetji luvnie åarjeldajvesne lea åejvieladtjh daajroem båatsoen bïjre fååtesieh, båatsoem nåakelaakan gïetedieh jïh krïevenassh jïh stillemh vedtieh mah eah leah sjïehtedamme dan båatsoefaageles barkose. Doh jeanatjommesh lissiebarkoem jïh raessiem åadtjoeh akten ahkedh stuerebe låhkoen gaavhtan darjoemijstie eatnamisnie mah gåatomelaantem giehpiedieh, juhtemegeajnoeh steegkieh jïh stoerre teehpemh krïevveste vedtieh. Mahte gaajhkesh dovnesh dååjrehtimmiem nåake vuajnoejgujmie reektieh almetjijstie båatsoen ålkolen jïh meedijeste. Akte håvhtadihks stoerre låhkoe reektie dah sïerredimmiem jïh
1 Gæjhtoe Per Martin Lindstrøm Westerfjell, Voengel-Njaarken sïjte, viehkien åvteste tjaalegasse.
miedteles dahkoeh dååjroeh sijjen båatsoealmetjen ektiedimmien gaavhtan. Seamma tïjjen båatsoealmetjh soptsestieh dah joekoen hijvenlaakan barkosne tråjjadieh, jïh barkoe lea akte lïeremesijjie gusnie sijjie gååvnese jïjtje nænnoestidh. Illedahkh vuesiehtieh giehpiedamme jieledekvaliteete jïh geahpanamme psykiske healsoe leah sïejhmebe dej luvnie mah jeenjemes dååjrehtimmieh utnieh sïerredimmine jïh nåake vuajnoejgujmie byögkeles åejvieladtjijste. Daate vuesehte sosijaale jïh siebriedahkeektiedamme ålkoestimmie lea dïhte mij uvtemes lea vaahrine dan psykiske healsose saemien båatsoealmetjidie åarjelsaemien dajvesne.

Šládja: 
Artihkal
Almmuhanjahki: 
2018
Kategoriija: 
Dearvvašvuohta, sosiála
Čállit: 
Snefrid Møllersen

Ivaretakelse av god folkehelse forutsetter kunnskap om de materielle, praktiske og sosiale rammebetingelser som innvirker på helse. Mobile pastoralister er en gruppe som både myndigheter og forskere verden over har vist liten oppmerksomhet når det gjelder helsemessige forhold. Kunnskap om livs- og arbeidsforhold i reindriftssamisk befolkning er intet unntak. Denne artikkelen beskriver helserelaterte leve- og arbeidskår for samisk reindriftsbefolkning i det sørsamiske området, en befolkningsgruppe som ofte blir usynliggjort på grunn av størrelsen, og hvor de historisk-politiske, arbeidsmessige og sosiale livsbetingelsene blir oversett. Tallmaterialet er hentet fra en nasjonal undersøkelse av leve- og arbeidskår med betydning for psykisk helse og livskvalitet i samisk reindriftsbefolkning (Reindriftas hverdag). 151 reindriftsutøvere fra det sørsamiske området deltok i undersøkelsen.
Resultatene viser at reindriftsarbeidet utsetter en uforholdsmessig høy andel av samiske reindriftsutøvere i sørområdet for kroppslige belastninger i form av støy, støv/gasser, kulde, fysisk anstrengelse og ulykker/skader, sammenliknet med andre eksponeringsutsatte yrkesgrupper i Norge. Mange har ikke anledning til å ta ferie eller være hjemme fra arbeidet ved sykdom/skade. Det er en samstemt oppfatning blant reindriftsutøvere i sørområdet at myndighetene mangler kunnskap om reindrift, gir reindrifta negativ forskjellsbehandling og innfører krav og pålegg som ikke er tilpasset reindriftsfaglig praksis. De fleste påføres merarbeid og stress på grunn av opphopning av inngrep som innskrenker beiteland, stenger flytteveier og gir store tap av reinen. Nesten alle rapporterer erfaring med negative holdninger fra folk utenfor reindrifta og fra media. En urovekkende stor andel rapporterer at de utsettes for diskriminering og kriminelle handlinger på grunn av sin reindriftssamiske tilhørighet. Samtidig oppgir reindriftsutøverne svært høy arbeidstrivsel og at arbeidet er en læringsarena med rom for selvbestemmelse. Resultatene viser at redusert livskvalitet og svekket psykisk helse er mer vanlig for dem som har mest erfaringer med diskriminering og med negative holdninger fra offentlige myndigheter. Dette indikerer at det er sosial og samfunnsmessig eksklusjon som først og fremst er en risiko for den psykisk helsa til den samiske reindriftsbefolkninga i det sørsamiske området.