Sládja: 
Artihkal
Almodimjahke: 
2020
Sládja: 
Artihkal
Almodimjahke: 
2020
Sládja: 
Artihkal
Almodimjahke: 
2020
Kategorija: 
Giella
Tjálle: 
Lene Antonsen
Trond Trosterud

Digital kommunikasjonen mellom myndigheter og brukere blir stadig mer utbredt, og mange offentlige etater forventer at brukerne skal ta kontakt via digitale kanaler. Det arbeides nå for at også samiske brukere skal kunne bruke sitt eget språk i slik kommunikasjon. I denne artikkelen ser vi på hva som finnes av skriveverktøy og annen programvare til hjelp i skrive- og leseprosessen for samiske språk. I dag står de samiske språka relativt sterkt i digital sammenheng, men det var langt fra opplagt at det skulle gå slik. For nordsamisk skjedde innføringa av ei ny felles rettskriving, innføring av samisk skriftspråk i offentlig sammenheng og begynnelsen på dataalderen omtrent samtidig. Denne artikkelen viser hvorfor de samiske språka trass i et vanskelig utgangspunkt står såpass sterkt i digital sammenheng som de gjør, og hvilke konsekvenser dette har fått for den samiske språksituasjonen. Vi har også henta inn statistikk over bruk av en del digitale samiske språkverktøy.

Samisk språkteknologi endrer folks atferd. Internasjonal standardisering gjorde det mulig å få samisk på internett på 1990-tallet. Samiske retteprogram har blitt en del av hverdagen for de aller fleste som skriver samisk. Innføringa av samiske tastatur på mobiltelefonen økte kvaliteten på samisk tekst på Facebook drastisk. Da maskinoversetting ble tilgjengelig, forsvant store deler av diskusjonen om hvorvidt det skulle være lov til å skrive på samisk i nettdiskusjoner. Nettordbøker med grammatikk og lenke til autentisk samisk tekst går et langt steg i å kompensere for den svake posisjonen samiske språk har i samfunnet som helhet.

Oversetting av tekst til samisk utgjør en flaskehals i svært mange sammenhenger, særlig når det gjelder skolebøker og sakprosa, så mer effektive rutiner for oversetting vil ha stor innflytelse på tilgang til samisk tekst. Bruk av oversettingsminne og automatisk oppslag av fagtermer vil også gjøre det lettere for oversetterne å få en mer konsistent terminologi. Til slutt drøfter vi utviklinga av språkteknologiske løsninger framover, og hva det innebærer for arbeidet med å styrke bruk av samiske språk på ulike samfunnsområder.

Sládja: 
Artihkal
Almodimjahke: 
2020
Kategorija: 
Skåvllå, åhpadibme
Tjálle: 
Kevin Johansen

Artikkelen handler om samiske språktilbud i barnehagene og hvordan dette har utviklet seg over tid. Det har vært ei rivende utvikling fra den første samiske barnehagen i Kautokeino i 1969 til man i dag har samiske språktilbud i barnehagene i både nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk område og i mange byer. Med barnehageloven i 1996 ble samiske barnehagetilbud løftet ytterligere ved at de ble juridisk innlemmet i lovverket. Språktilbud i barnehagen blir av mange pekt på som det aller viktigste tiltaket for å styrke og utvikle samiske språk. Derfor er det viktig at de samiske barnehagetilbudene finnes der det er behov for dem. Det er uheldig at det er betydelige ventelister for å få plass i flere av de samiske barnehagene.

I tillegg til samisk språkutvikling er samiske barnehagetilbud viktige for å fremme samisk kultur og gjøre barna trygge på egen identitet. I et lengre perspektiv ser vi at det er flere som har samiske barnehagetilbud i dag, og ikke minst er det blitt flere for lulesamisk og sørsamisk. Når vi for de siste årene ikke ser ei økning i nordsamisk område, har det blant annet med kullnedgang å gjøre, og hvordan man teller. Det er tidligere påpekt at det bør bli tydeligere registreringer av innholdet i samiske barnehagetilbud, slik at man kan vurdere om man oppnår målsettingen med tilbudet.

I hovedsak ser vi at antall barn som faktisk får tilbudet, avgjøres av hvor tilbudene er, og hvor mange samiske barnehagetilbud som eksisterer. Tallene er altså tilbudsbestemt og ikke etterspørselsbestemt. Dette har sin årsak i mangel på samisktalende barnehagelærere, noe som gjør at et rekrutteringsløft må til på fagområdet.

Sládja: 
Artihkal
Almodimjahke: 
2020
Kategorija: 
Statistihkka
Tjálle: 
Snefrid Møllersen
Iulie Aslaksen

Statistikk har flere roller i samfunnet. Myndighetene har behov for statistikk i politiske prosesser og for å evaluere statens innsats for å ivareta befolkningens rettigheter. I samisk sammenheng trengs det statistikk for å evaluere om staten følger opp folkerettslige forpliktelser. Forskningen bruker statistikk for å presentere ny kunnskap. De samiske samfunn, institusjoner, grupper og fagmiljø har behov for statistikk for å dokumentere kunnskap om egne liv, levekår, livsgrunnlag, rammebetingelser, levesett, kultur, utfordringer og rettigheter, som grunnlag for tiltak for å utvikle samisk samfunnsliv. Dette er viktig for å forstå konsekvensene av kolonisering og fornorsking, som fortsatt preger den samiske befolkningen, og for å kunne tilrettelegge for livsbetingelser med forankring i samisk kultur. Kvaliteten på de data som statistikk bygger på, og hvordan statistikk brukes i politiske beslutningsprosesser, er sentrale tema i debatten om utvikling av samisk statistikk og konsekvenser av bruk av statistikk i politiske beslutningsprosesser.

Diskusjonen om fremtidig samisk statistikk, inklusive samisk etnisitet i befolkningsregistre, bør inkludere drøftelser av prinsippene som er nedfelt i urfolksstatistikk (Indigenous statistics) og urfolks datasuverenitet (Indigenous data sovereignty). Statistikk som tar utgangspunkt i samisk kunnskap og samisk forståelse av utfordringer, behov og problem, er nødvendig for å kunne følge opp folkerettslige bestemmelser som Norge har forpliktet seg til. Det krever en utvikling av indikatorer som synliggjør om og hvordan samfunnet tilrettelegger for å oppfylle folkerettslige forpliktelser, og effekten av eventuelle virkemidler. I tråd med FNs erklæring om urfolks rettigheter, artikkel 3 og 4 om egeninnflytelse og selvbestemmelse, er det viktig at den samiske befolkningen gis en aktiv rolle i å identifisere kunnskapshull og prioritere områder som statistikken skal dekke.

Sládja: 
Artihkal
Almodimjahke: 
2020
Kategorija: 
Media
Tjálle: 
Trond Trosterud

Artikkelen gjev ein ny innfallsvinkel til analysen av samisk språkpolitikk i Noreg. Talet på bokutgjevingar på nordsamisk frå år til år kan vere ein konkret indikator på dei politiske vilkåra for den samiske skriftkulturen, og dermed på samisk kultur og samfunnsliv i det heile. Særleg med så få utgjevingar som det er på samisk, vil statistikken til ein viss grad vere prega av tilfeldige svingingar og produktive tiår for visse forfattarar. Samtidig har samiske utgjevingar alltid vore regulert politisk, både i den tida då stat og kyrkje var to sider av same sak og kyrkja gav det ideologiske grunnlaget for stat og kultur, vidare gjennom fornorskingsperioden, og i seinare periodar via ulike val i den statlege språkpolitikken for publisering av og tilskott til både skolebøker, offentleg informasjon, skjønnlitteratur og sakprosa.

Sládja: 
Artihkal
Almodimjahke: 
2020
Kategorija: 
Statistihkka
Tjálle: 
Anders Sønstebø
Sládja: 
Full rapport
Almodimjahke: 
2020
Tjálle: 
Snefrid Møllersen
Iulie Aslaksen
Lene Antonsen
Trond Trosterud
Kevin Johansen
Anders Sønstebø