Digital kommunikasjonen mellom myndigheter og brukere blir stadig mer utbredt, og mange offentlige etater forventer at brukerne skal ta kontakt via digitale kanaler. Det arbeides nå for at også samiske brukere skal kunne bruke sitt eget språk i slik kommunikasjon. I denne artikkelen ser vi på hva som finnes av skriveverktøy og annen programvare til hjelp i skrive- og leseprosessen for samiske språk. I dag står de samiske språka relativt sterkt i digital sammenheng, men det var langt fra opplagt at det skulle gå slik. For nordsamisk skjedde innføringa av ei ny felles rettskriving, innføring av samisk skriftspråk i offentlig sammenheng og begynnelsen på dataalderen omtrent samtidig. Denne artikkelen viser hvorfor de samiske språka trass i et vanskelig utgangspunkt står såpass sterkt i digital sammenheng som de gjør, og hvilke konsekvenser dette har fått for den samiske språksituasjonen. Vi har også henta inn statistikk over bruk av en del digitale samiske språkverktøy.
Samisk språkteknologi endrer folks atferd. Internasjonal standardisering gjorde det mulig å få samisk på internett på 1990-tallet. Samiske retteprogram har blitt en del av hverdagen for de aller fleste som skriver samisk. Innføringa av samiske tastatur på mobiltelefonen økte kvaliteten på samisk tekst på Facebook drastisk. Da maskinoversetting ble tilgjengelig, forsvant store deler av diskusjonen om hvorvidt det skulle være lov til å skrive på samisk i nettdiskusjoner. Nettordbøker med grammatikk og lenke til autentisk samisk tekst går et langt steg i å kompensere for den svake posisjonen samiske språk har i samfunnet som helhet.
Oversetting av tekst til samisk utgjør en flaskehals i svært mange sammenhenger, særlig når det gjelder skolebøker og sakprosa, så mer effektive rutiner for oversetting vil ha stor innflytelse på tilgang til samisk tekst. Bruk av oversettingsminne og automatisk oppslag av fagtermer vil også gjøre det lettere for oversetterne å få en mer konsistent terminologi. Til slutt drøfter vi utviklinga av språkteknologiske løsninger framover, og hva det innebærer for arbeidet med å styrke bruk av samiske språk på ulike samfunnsområder.
Artikkelen handler om samiske språktilbud i barnehagene og hvordan dette har utviklet seg over tid. Det har vært ei rivende utvikling fra den første samiske barnehagen i Kautokeino i 1969 til man i dag har samiske språktilbud i barnehagene i både nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk område og i mange byer. Med barnehageloven i 1996 ble samiske barnehagetilbud løftet ytterligere ved at de ble juridisk innlemmet i lovverket. Språktilbud i barnehagen blir av mange pekt på som det aller viktigste tiltaket for å styrke og utvikle samiske språk. Derfor er det viktig at de samiske barnehagetilbudene finnes der det er behov for dem. Det er uheldig at det er betydelige ventelister for å få plass i flere av de samiske barnehagene.
I tillegg til samisk språkutvikling er samiske barnehagetilbud viktige for å fremme samisk kultur og gjøre barna trygge på egen identitet. I et lengre perspektiv ser vi at det er flere som har samiske barnehagetilbud i dag, og ikke minst er det blitt flere for lulesamisk og sørsamisk. Når vi for de siste årene ikke ser ei økning i nordsamisk område, har det blant annet med kullnedgang å gjøre, og hvordan man teller. Det er tidligere påpekt at det bør bli tydeligere registreringer av innholdet i samiske barnehagetilbud, slik at man kan vurdere om man oppnår målsettingen med tilbudet.
I hovedsak ser vi at antall barn som faktisk får tilbudet, avgjøres av hvor tilbudene er, og hvor mange samiske barnehagetilbud som eksisterer. Tallene er altså tilbudsbestemt og ikke etterspørselsbestemt. Dette har sin årsak i mangel på samisktalende barnehagelærere, noe som gjør at et rekrutteringsløft må til på fagområdet.
Statistikk har flere roller i samfunnet. Myndighetene har behov for statistikk i politiske prosesser og for å evaluere statens innsats for å ivareta befolkningens rettigheter. I samisk sammenheng trengs det statistikk for å evaluere om staten følger opp folkerettslige forpliktelser. Forskningen bruker statistikk for å presentere ny kunnskap. De samiske samfunn, institusjoner, grupper og fagmiljø har behov for statistikk for å dokumentere kunnskap om egne liv, levekår, livsgrunnlag, rammebetingelser, levesett, kultur, utfordringer og rettigheter, som grunnlag for tiltak for å utvikle samisk samfunnsliv. Dette er viktig for å forstå konsekvensene av kolonisering og fornorsking, som fortsatt preger den samiske befolkningen, og for å kunne tilrettelegge for livsbetingelser med forankring i samisk kultur. Kvaliteten på de data som statistikk bygger på, og hvordan statistikk brukes i politiske beslutningsprosesser, er sentrale tema i debatten om utvikling av samisk statistikk og konsekvenser av bruk av statistikk i politiske beslutningsprosesser.
Diskusjonen om fremtidig samisk statistikk, inklusive samisk etnisitet i befolkningsregistre, bør inkludere drøftelser av prinsippene som er nedfelt i urfolksstatistikk (Indigenous statistics) og urfolks datasuverenitet (Indigenous data sovereignty). Statistikk som tar utgangspunkt i samisk kunnskap og samisk forståelse av utfordringer, behov og problem, er nødvendig for å kunne følge opp folkerettslige bestemmelser som Norge har forpliktet seg til. Det krever en utvikling av indikatorer som synliggjør om og hvordan samfunnet tilrettelegger for å oppfylle folkerettslige forpliktelser, og effekten av eventuelle virkemidler. I tråd med FNs erklæring om urfolks rettigheter, artikkel 3 og 4 om egeninnflytelse og selvbestemmelse, er det viktig at den samiske befolkningen gis en aktiv rolle i å identifisere kunnskapshull og prioritere områder som statistikken skal dekke.
Artikkelen gjev ein ny innfallsvinkel til analysen av samisk språkpolitikk i Noreg. Talet på bokutgjevingar på nordsamisk frå år til år kan vere ein konkret indikator på dei politiske vilkåra for den samiske skriftkulturen, og dermed på samisk kultur og samfunnsliv i det heile. Særleg med så få utgjevingar som det er på samisk, vil statistikken til ein viss grad vere prega av tilfeldige svingingar og produktive tiår for visse forfattarar. Samtidig har samiske utgjevingar alltid vore regulert politisk, både i den tida då stat og kyrkje var to sider av same sak og kyrkja gav det ideologiske grunnlaget for stat og kultur, vidare gjennom fornorskingsperioden, og i seinare periodar via ulike val i den statlege språkpolitikken for publisering av og tilskott til både skolebøker, offentleg informasjon, skjønnlitteratur og sakprosa.
Artihkal addá ođđa oaidninsaji go guorahallá sámi giellapolitihka Norggas. Girjealmmuhemiid lohku davvisámegillii jahkásaččat sáhttá addit konkrehtalaš indikáhtoriid politihkalaš eavttuide go guoská sámi čállinkultuvrii, ja nu maiddái obbalaččat sámi kultuvrii ja servodateallimii. Earenoamážiid go leat nu unnán almmuheamit sámegillii, de váikkuhuvvo statistihkka muhtin muddui soaittáhat rievddademiiguin ja go muhtin girječálliin leat leamaš buvttadeaddji logijagit. Seammás leat sámi girjealmmuheamit álo politihkalaččat ráddjejuvvon, sihke dan áiggis go stáhta ja girku ledje guokte beali seamma áššis ja girkus lei dat ideologalaš vuođđu stáhtii ja kultuvrii; dasto dáruiduhttináigodaga áigge, ja maŋŋil fas go stáhta giellapolitihka válljii almmuhemiid ja doarjagiid sihke skuvlagirjjiide, almmolaš diehtojuohkimii, čáppagirjjálašvuhtii ja áššeprosai.
Statistihkas leat máŋga rolla servodagas. Eiseválddiin lea dárbu statistihkaide politihkalaš proseassain ja go galget árvvoštallat stáhta doaimmaid maiguin váldá vára álbmoga rivttiin. Sámi oktavuođas dárbbašuvvo statistihkka go galgá árvvoštallat čuovvu go stáhta álbmotrievttalaš geatnegasvuođaid. Dutkan atná statistihka go ovdanbuktá ođđa dieđuid. Sámi servodagain, ásahusain, joavkkuin ja fágabirrasiin dárbbašit statistihka duođaštit máhtu iežamet eallimis, eallinlági, birgenlágis, rámmaeavttuin, eallinvugiin, kultuvrras, hástalusain ja rivttiin, vai lea vuođđu doaibmabijuide maiguin ovdánahttá sámi servodateallima. Dat lea hui dehálaš go galgá ipmirdit koloniserema ja dáruiduhttima váikkuhusaid mii ain vuhtto sámi servodagas, ja maiddái go galgá heivehit eallinlági mat sámi kultuvrii leat sajáiduvvan.. Kvalitehta dain dieđuin maid vuođul statistihkka huksejuvvo, ja movt statistihkka adno mearridanproseassain leat guovddáš fáttát dan digaštallamis movt sámi statistihkka ovddiduvvo, ja lea maid váikkuhus dasa movt statistihkka geavahuvvo politihkalaš mearridanproseassain.
Boahttevaš sámi statistihka digaštallamis, oktan sámi čearddalašvuođain álbmotregistariin, berre fátmmastit prinsihppa guorahallamiid mat leat čállon eamiálbmotstatistihkkii (Indigenous statistic) ja eamiálbmot diehtosorjjasmeahttunvuhtii (Indigenous data sovereignty). Statistihkka mas vuolggasadji lea sámi máhttu ja sámi ipmárdus hástalusain, dárbbus ja váttisvuođain lea mávssolaš go galgá sáhttit čuovvulit álbmotrievttalaš mearrádusaid maid Norga lea geatnegahtton čuovvut. Dat gáibida ahte indikáhtorat ovddiduvvojit, mii čuvgeha jus ja movt servodat láhčá dili vai olaha álbmotrievttalaš geatnegasvuođaid, ja čuovvu mielde man beaktilat vejolaš doaibmabijut leat. ON eamiálbmot julggaštusa rivttiid vuođul, artihkal 3 ja 4, mii lea iežas váikkuheami ja iešmearrideami birra, de dan mielde lea mávssolaš ahte sámi álbmogii addo aktiivvalaš rolla identifiseremis ja vuoruheamis váilevaš dieđuid ektui man birra statistihkka leat.