Samiske tall forteller

Asbjørn Aase čilgii 1982 Finnmárkku eallindilálašvuođaid earenoamáš heittohiin, fylkkas gos seammaárvosaš eallineavttut ledje guhkkin eret duohtavuođa. Maiddái subjektiivvalaš eallinkvalitehta lei heajut go gaskamearálaččat riikkas lei. Spiehkastahkan ledje sosiála gaskavuođat, gos Finnmárku ja erenoamážit Guovdageaidnu lihkostuvve bures. Árvvoštallan das movt dilli lea dál addá buoret gova. Jápminlogu erohusat leat njiedjan, ja Finnmárku lea maiddái eará dehálaš surggiin lahkonan riikkagaskameari: Lea unnán mii čujuha ahte subjektiivvalaš eallinkvalitehta lea earenoamáš heittot, go finnmárkulaččat loktet bures iežaset eallimiin, sihke dáppe ja muđui riikkas. Sámi álbmot Romssas ja Finnmárkkus leat maiddái sullii seamma duhtavaččat iežaset eallimiin go eará čearddalaš joavkkut. Muhto dat ahte sosiála gaskavuođat leat buorebut Finnmárkkus, erenoamážit Sis-Finnmárkkus, ii oro heivemin ođđaset statistihkkii ja dutkamii. Fylkkadearvvašvuođa iskkadeamit čájehit ahte sápmelaččat dovdet eambbo oktonasvuođa ja unnit sosiála doarjaga go earát, geat eai leat sápmelaččat. Liikká leat smávva erohusažat.

Lea váttis dadjat leat go Finnmárkku sápmelaččaid eallindilálašvuođat ovdánan seamma ládje go Finnmárkkus obbalaččat. Suohkaniid dási rievdamat sáhttet muitalit juoidá, muhto addet dušše oasi govas, erenoamážit go orrot várra eanet sápmelaččat olggobealde go siskkobealde sámi eanetlohkosuohkaniid. Artihkkalis váldojuvvojit ovdan muhtun ovdamearkkat suohkaniid rievdamiin. Eallinahki lea buorránan mearkkašahtti ollu sámi guovddášguovlluin Kárášjogas ja Guovdageainnus, juste seamma ládje go Finnmárkkus lea gaskamearálaččat, erenoamážit dievdduid gaskkas. Dienasgeafivuohta lea veaháš njiedjan Guovdageainnus, dan ektui go muđui riikkas ja fylkkas dat lea lassánan. Leat maid eambbogat geat sámi guovddášguovlluin čađahit joatkkaskuvlla normerejuvvon áiggis, lassáneapmi mii lea seamma dásis, dahje buoret go eará Finnmárkkusuohkaniin.

Det er viktig å vise omsorg for områder og samtidig ta vare på dem. I dag er det spesielt viktig med omsorg når forurensing, inngrep og overforbruk av naturressurser både på land og vann er blitt et globalt problem. Meahcit (praktiske områder som forsyner folk med ulike former for levebrød) er slike områder der bærekraft er et hovedelement på grunn av at folk henter sin birgejupmi (et levesett med en økonomisk, sosial og åndelig profil) derifra, og derfor også tar vare på områdene. Folk kjenner en tilhørighet til sine meahcit, og de viser ydmykhet og respekt for både det som er levende og det ikke-levende.

Likevel ser vi at meahcci ikke er en egen kategori i offentlig politikk og forvaltning. Meahcci-begrepet forsøkes tilpasset det norske ordet “utmark” eller det knyttes til friluftslivs aktiviteter. Meahcci har sitt eget innhold og logikk for hvordan man skal dádjadit (å finne frem både i det fysiske og i det mentale landskapet). Derfor bør man ikke oversette begrepet slik at begrepets meningsinnhold endres eller forsvinner. Feil oversetting kan føre oss inn i fremmede verdensforståelser, og over tid kan man risikere at meahcci fremmedgjøres. Offentlig politikk og forvaltning bør heller synliggjøre meahcci-begrepet og gi en forklaring på andre språk.

Folk har opprettholdt nære relasjoner med sine luomemeahcit (moltemyrer), muorjemeahcit (bærområder), bivdomeahcit (jaktområder og fiskevann) og muorrameahcit (vedskog). Gjennom disse relasjonene har de opparbeidet seg kunnskaper om meahcit og videreført disse kunnskapene til nye generasjoner. Fortellinger danner bilder av folks relasjoner til områdene og gjør dem levende. Slik gir bruken av meahcci et godt liv og den opprettholder bosettingen i samiske områder.

Denne artikkelen tar for seg opplevd diskriminering og historiske traumer og hvordan dette påvirker psykisk helse for unge samer opplever i Norge. Artikkelen er basert på kvantitative data fra Mihá-undersøkelsen, der unge samer i alderen 16-31 år har svart på en spørreskjemaundersøkelse. Utvalget bestod av totalt 256 unge samer, hovedsakelig elever/studenter. De fleste bor i større byer eller tettsteder og kommer fra middels til høyt utdannede familier.

Rundt 7 av 10 rapporterer å ha blitt diskriminert minst en gang i løpet av livet. Høyest frekvens (35,8%) var svaralternativet som tilsier at den samiske ungdommen har opplevd å bli diskriminert «noen ganger i året». De unge samene rapporterer at de oftest blir diskriminert på grunn av etnisk bakgrunn, kjønn og geografisk tilhørighet. Nesten alle samiske ungdommer og unge voksne (87,1%) har opplevd fordommer mot deres samiske gruppe. En av to hadde gjort noe aktiv for å få slutt på diskrimineringen. De fleste sa at diskriminering påvirket dem negativt, noe som understreker behovet for forebyggende tiltak for å sikre bedre folkehelsebetingelser for denne gruppen.
De samiske ungdommene og unge voksne svarte på tre hendelser som målte observert netthets/hatprat om etniske minoriteter/samer på internett. Svarene tilsa at de fleste hadde observert netthets «noen ganger i året» «eller noen ganger i måneden»

Resultatene fra denne studien viser at de unge samene månedlig tenkte på historisk-kollektive traumer som fornorskningsprosessen forårsaket. De vanligste tankene var knyttet til tap av språk og kultur, og det var ingen signifikante kjønnsforskjeller i svarene. Resultatet viste at tankene på historisk-kollektive traumer medførte ikke uten videre emosjonell reaksjon hos de unge samene. Likevel tilsier resultatene at de unge samene «sjelden» eller «noen ganger» fikk en eller flere emosjonelle reaksjoner når de tenkte på de historiske-kollektive traumene. Hvis de først rapporterte å ha emosjonelle reaksjoner på grunn av disse traumene, var trist eller deprimert og sinne de vanligste emosjonelle reaksjonene.

Tall for symptomer på psykisk helse (depresjon, angst og stress) viste at jentene hadde generelt noe høyere nivåer på alle tre psykiske helsemålene, med «moderate» symptomer på depresjon og «milde» symptomer på angst og stress. Guttenes lavere gjennomsnittsskårer indikerer «milde» symptomer på depresjon og «normale» symptomer på angst og stress. Disse resultatene er i tråd med funn fra den generelle norske ungdomsbefolkningen.

Tidligere forskning har dokumentert at eksponering for etnisk diskriminering kan ha negative effekter på både fysisk og psykisk helse. Studier blant den voksne samiske befolkningen samt internasjonale undersøkelser understøtter denne sammenhengen. Individer som opplever etnisk diskriminering, rapporterer signifikant flere psykiske helseplager sammenlignet med de som ikke er utsatt for slik diskriminering. Vår studie viser en korrelasjon mellom opplevd diskriminering og gjennomsnittsskårer for psykisk helse (depresjon, angst og stress) blant samiske unge. Resultatene indikerer at høyere nivåer av opplevd diskriminering korrelerer med økte skårer for psykiske helseplager.

Dette kapitlet presenterer bakgrunnen for SSBs arbeid med samisk statistikk og gir en gjennomgang av tabeller og figurer fra SSBs samiske statistikk som belyser situasjonen på viktige områder for samiske samfunnsforhold i Norge i dag. Kapitlet er en fast del av Samiske tall forteller, og fokuserer på utviklingen i demografiske og sosioøkonomiske forhold i tradisjonelle samiske kjerneområdene over tid og endringer fra år til år.

SSB har ikke datagrunnlag for å skille mellom samer og ikke-samer. Derfor benytter SSB for samisk statistikk i hovedsak en geografisk basert tilnærming. Dette baseres på de kommuner og deler av kommuner (grunnkretser) i Nordland, Troms og Finnmark som omfattes av Sametingets virkeområde for tilskuddsordninger for næringslivet, det såkalte STN-området. Per 1.1.2024 bodde det 53 195 personer i dette området.

Statistikken for STN-området gir hverken noe heldekkende eller representativt bilde av den samiske befolkning og samfunnsforhold i Norge. Kommunene og grunnkretsene i STN-området omfatter kun de nordlige delene av de tradisjonelle samiske områdene og inkluderer ingen byområder.
Statistikk for demografi, inntekt- og utdanningsnivå og næringsstruktur i STN-området reflekterer at strukturen og utviklingen i befolkningen og økonomien i STN-området er mer preget av bosetting i spredtbygde strøk og høy andel av sysselsatte i primærnæringer, enn det som er tilfelle ellers i Nord-Norge nord for Saltfjellet. Et annet fellestrekk ved områdene innenfor STN-området er at de er arktiske, her definert som at de befinner seg nord for polarsirkelen, noe som også bidrar til å forme næringsstrukturen og befolkningsutviklingen.

Etter flere år med negativ folketilvekst, var det i 2023 for første gang siden 1990 en økning i antall personer som var bosatt i STN-området. Dette skyldes først og fremst økt innflytting til området. Samtidig ble forskjellen mellom antallet døde og levendefødte noe mindre. Det er likevel fortsatt et klart fødselsunderskudd i STN-området, noe som reflekterer en aldrende befolkning.
Utdanningsnivået i STN-området er lavere enn i resten av Nord-Norge nord for Saltfjellet. Stadig flere skaffer seg studie- eller yrkeskompetanse fra videregående skole. Inntektsnivået er lavere enn ellers i Nord-Norge nord for Saltfjellet og landet som helhet. En større andel er sysselsatt i primærnæringer, industri og bygg- og anlegg.

Statistikken for samiske språk i barnehager og skoler er ikke begrenset til STN-området. Data for grunnskolen er hentet fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI), et nasjonalt nettsted som gir opplysninger om samiske språk i grunnskolen. Antall elever i grunnskolen som har samisk som opplæringsspråk har økt siden 2022. Antall elever med samisk i fagkretsen i videregående skole har økt, både fra skoleåret 2022/2023 og i løpet av de siste ti årene. Antall barnehager med samisk språktilbud er det laveste siden 2005.