Er det norske narrativet om samisk reindrift i endring? (2023)

Tjaelijh: 
Tor A. Benjaminsen
Kategorije: 
Meedija
Bæjhkoehtimmiejaepie: 
2023
Såarhte: 
Artihkele

Samisk reindrift er lenge blitt sett på som et problem idet norske samfunnet. Spesielt reindriften i Finnmarkhar fått gjennomgå i den offentlige debatten. Dethar vært vanlig å hevde at reineierne har for mangerein som fører til overbeiting på Finnmarksvidda,lave slaktevekter og arealkonflikter. Reindrift er,med andre ord, blitt oppfattet som en næring sommangler økologisk bærekraft, som er økonomiskineffektiv, og som står i veien for samfunnsutviklingenved blant annet protester mot blant annet gruver,vindturbiner og kraftledninger. Målet med denneartikkelen var å undersøke om dette dominerendenarrativetnå er i endring. Analysen er basert på datafra mediedatabasenAtekst. Resultatene viser atmedieoppslag om reindrift og tradisjon/kunnskap/bærekraft har økt markant de siste 10-20 årene.Samtidig har oppslag om overbeiting/nedbeitingavtatt i samme periode. I tillegg har det vært en veksti artikler som diskuterer reindrift i forbindelse medklimaendringene samt norsk nykolonialisme. Detser derfor ut til at det er en økende verdsetting avkunnskapene innen reindriften og hvor fokuset harflyttet seg til klimaendringene og et (ny)kolonialistiskforhold mellom staten og reindriften. Disse endringeneer først og fremst del av en internasjonal trend medstørre anerkjennelse av mangfold og ulike typerkunnskap. Den internasjonale og norske debatten omavkolonisering har nok også spilt en rolle for dennegryende narrative endringen. Disse endringene iNorge er også i takt med et globalt skifte i synet påpastoralisme. Konflikten omkring utbyggingen avAlta-Kautokeino-vassdraget brakte miljøbevegelsen,den samepolitiske bevegelsen og reindriften sammen.Men etter det ble miljøvernere gradvis mer kritiske tilreindriften parallelt med at påstander om reindriftensom årsak til miljøforringelse og dårlig dyrevern øktei omfang. Med blant annet demonstrasjonene motvindturbiner på Fosen og den planlagte kobbergruvai Kvalsund har nå deler av miljøbevegelsen ogreindriften funnet sammen igjen i felles interesser.