Šládja: 
Artihkal
Almmuhanjahki: 
2019
Kategoriija: 
Statistihkka
Čállit: 
Anders Sønstebø

Dán kapihttalis ovdanbuvttán muhtin guovddáš tabeallaid mat govvidit makkár dilli lea mávssolaš surggiin sámi duohtavuođas. Dat leat fásta tabeallat mat leat mielde juohke girjealmmuheames, ja mat dasto addet gova movt iešguđet áššit rievddadit guhkes áiggi badjel. Kapihttal sisttisdoallá dán almmuheames 16 tabealla ja vihtta govvosa mat leat juhkkon čieža fágasuorgái, ja mat čuvgehit mávssolaš fáttáid sámi servodagas. Eanemus lági mielde leat sámi servodagat buohtastahtton eará guovlluiguin davábealde Sáltoduoddara, ja Norggain obbalaččat. Statistihkka lea vuođđuduvvon geográfalaččat, ja sámi servodagat leat dán oktavuođas definerejuvvon Sámedikki ealáhusaid doarjjaortnegiid doaibmaguovlu (SED- guovlu).

Vuosttaš fáddá lea álbmot, mas deattuhuvvo movt olmmošhivvodat rievddada, ja makkár áššit váikkuhit álbmotovdáneapmái, namalassii man ollu leat riegádan ja jápmán, sisafárren ja eretfárren. Čájehuvvo agi ja sohkabeale čohkkehus ja dilli čuvgejuvvo iešguđet geográfalaš dásis SED-guovllus, suohkaniin ja riikkas obbalaččat.

Nubbe fáddá lea oahpahus. Statistihkas leat logut oahpahusdásis, mas SED-guovlu buohtastahtto eará guovlluiguin davábealde Sáltoduoddara ja obbalaččat Norggain. Dákko čájehuvvo maid tabealla mii čuvgeha man oallugat heitet joatkkaskuvllas. Movt sámegiella adno skuvllain ja mánáidgárddiin lea goalmmát fáddá. Dás leat golbma tabealla mat muitalit movt sámegiela atnu ovdána, nugo mánáidgárddiin, vuođđoskuvllas ja joatkkaskuvllas.

Dienas ja Barggahus lea njealját ja viđát fáddá, mii čájehuvvo guvttiin tabeallain, ja mas ovdanboahtá olbmuid gaskamearálaš dienas ja vearru, ja barggahusa olbmuid sohkabealli ja ealáhus. Dasa lassin leat guokte ealáhustabealla mas nubbi tabealla čájeha fitnodagaid ealáhussurggiin ja nubbi mii earenoamážiid geahččá boazoealáhusa hárrái.

Čihččet ja maŋemus fáddá lea Sámediggeválga. Čájehuvvojit guokte válgatabealla mat leat vuođđuduvvon maŋemus Sámediggeválgga (2017) ektui, mat čájehit bellodagaid/válgalisttuid dohkkehuvvon jienaid ja válljejuvvon Sámediggeáirasiid.

Šládja: 
Artihkal
Almmuhanjahki: 
2019
Kategoriija: 
Statistihkka
Čállit: 
Anders Sønstebø

I dette kapitlet presenteres en del sentrale tabeller som gir et bilde av situasjonen på viktige områder av den samiske virkeligheten. Dette er faste tabeller som vil gå igjen i hver utgave av publikasjonen, og som dermed vil gi innsikt i hvordan ulike forhold utvikler seg over tid. Kapitlet inneholder i denne utgaven 16 tabeller og fem figurer fordelt på sju fagområder som alle belyser viktige temaer innenfor det samiske samfunnet. I størst mulig grad er situasjonen i de samiske områdene sammenliknet med andre områder nord for Saltfjellet, og Norge som helhet. Statistikken er geografisk basert, og de samiske områdene er i denne sammenhengen definert som virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet (STN-området).

Det første temaet er befolkning, hvor det er lagt vekt på å vise hvordan folkemengden utvikler seg, og hvilke forhold som påvirker befolkningsutviklingen, dvs. antall fødte og døde, og innflytting og utflytting. Sammensetningen av befolkningen etter alder og kjønn vises, og situasjonen belyses på ulike geografiske nivåer, for STN-området, kommuner og landet som helhet.

Det andre temaet er utdanning. Statistikken gir tall for utdanningsnivå hvor STN-området sammenliknes med øvrige områder nord for Saltfjellet og hele Norge. Her vises også en tabell som belyser frafall i videregående skole. Bruk av samisk språk i skole og barnehage er tredje tema. Her er det tre tabeller som gir informasjon om hvordan bruk av samisk språk utvikler seg, henholdsvis i barnehagen, grunnskolen og videregående skole.

Inntekt og sysselsetting er fjerde og femte tema og er belyst gjennom to tabeller, gjennomsnittlig inntekt og skatt for personer, og sysselsatte personer etter kjønn og næring. Sjette tema er næringsutvikling. Det er to næringstabeller, hvor en tabell viser bedrifter etter næringshovedområde, og en ser spesielt på reindriftsnæringa.

Sjuende og siste tema er sametingsvalget. Det er vist to valgtabeller basert på siste sametingsvalg (2017), som viser godkjente stemmer etter parti/valgliste og innvalgte representanter på Sametinget.

Šládja: 
Artihkal
Almmuhanjahki: 
2018
Kategoriija: 
Statistihkka

I dette kapitlet presenteres en del sentrale tabeller som gir et bilde av situasjonen på viktige områder av den samiske virkelighet. Dette er faste tabeller som vil gå igjen i hver utgave av publikasjonen, og som dermed vil gi innsikt i hvordan ulike forhold utvikler seg over tid. Kapitlet inneholder i denne utgaven 16 tabeller og fem figurer fordelt på sju områder som alle belyser viktige temaer innenfor det samiske samfunnet. I størst mulig grad er situasjonen i de samiske områdene sammenliknet med andre områder nord for Saltfjellet, og Norge som helhet. Statistikken er geografisk basert, og de samiske områdene er i denne sammenhengen definert som virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet (STN-området).

Šládja: 
Artihkal
Almmuhanjahki: 
2018
Kategoriija: 
Statistihkka

Dán kapihttalis ovdanbuktojit muhtin guovddáš tabeallat mat govvidit muhtin dehálaš surggiid sámi duohtadilis. Dát leat bissovaš tabeallat mat dihttojit dán almmuhusa juohke ođđa gáhppálagas, ja mat dainna lágiin addet ipmárdusa das movt iešguđetlágán dilálašvuođat ovdánit áiggi mielde. Dán gáhppálaga kapihtal sisttisdoallá 16 tabealla ja vihtta govadaga, juhkkojuvvon čieža guvlui. Buot dát čuvgehit dehálaš fáttáid sámi servodaga siskkobealde. Nu guhkas go vejolaš lea dilli sámi guovlluin buohtastahttojuvvon eará guovlluid ektui mat leat davábealde Sáltoduoddara, ja Norggain obbalaččat. Statistihkka lea geográfalaččat vuođuštuvvon, ja sámi guovllut leat dán oktavuođas definerejuvvon Sámedikki ealáhusovddidandoarjagiid doaibmaguovlun (SED).

Šládja: 
Artihkal
Almmuhanjahki: 
2017
Kategoriija: 
Statistihkka

Dán kapihttalis ovdanbuktojuvvojit muhtin guovddáš tabeallat mat govvidit mávssolaš surggiid dilálašvuođa sámi duohtavuođas. Dát leat fásta tabeallat mat bohtet leat mielde juohke girjjis mii almmuhuvvo ja nu addet gova movt áššit ovdánit guhkit áiggi badjel. Dán girjjis leat 16 tabealla ja vihtta govvosa mat leat juhkkojuvvon čieža guvlui, mat čuvgejit mávssolaš fáttáid sámi servodagas. Vuosttaš fáddá lea álbmoga birra, mas lea deattuhuvvon movt álbmotlohku rievddada ja makkár áššit váikkuhit álbmotovdáneapmái (riegádan/jápmán/ sisafárren/eretfárren). Čájehuvvo agi ja sohkabeale čohkkehus ja dilli čuvgejuvvo iešguđet geográfalaš dásis.

Oahpahus addá loguid oahpahusdásis mas Sámedikki ealáhusaid doarjjaortnegat (SED) buohtastahttojuvvojit eará guovlluiguin davábealde Sáltoduoddara ja Norggain. Dás čájehuvvo tabealla mas čájehuvvo man oallugat heitet joatkkaskuvllas, ja leat vel golbma tabealla mat addet dieđuid movt sámegiella ovdána mánáidgárddiin, vuođđoskuvllain ja joatkkaskuvllain. Dienas ja Barggahus lea čuvgejuvvon guovtti tabealla bokte, mas ovdanboahtá olbmuid gaskamearálaš dienas ja vearru, ja barggahusa olbmuid sohkabealli ja ealáhus. Dasa lassin leat guokte ealáhustabealla mas nubbi tabealla čájeha fitnodagaid ealáhussurggiin ja nubbi mii earenoamážiid geahččá boazoealáhusa hárrái.

Loahpas leat guokte válgatabealla mat leat vuođđuduvvon maŋemus Sámediggeválgga (2013) ektui, mat čájehit bellodagaid/válgalisttuid dohkkehuvvon jienaid ja Sámedikki válljejuvvon áirasiid ektui.

Šládja: 
Artihkal
Almmuhanjahki: 
2017
Kategoriija: 
Statistihkka

I dette kapitlet presenteres en del sentrale tabeller som gir et bilde av situasjonen på viktige områder av den samiske virkeligheten. Dette er faste tabeller som vil gå igjen i hver utgave av publikasjonen, og som dermed vil gi innsikt i hvordan ting utvikler seg over tid. Kapitlet inneholder i denne utgaven 16 tabeller og fem figurer fordelt på sju områder som alle belyser viktige temaer innenfor det samiske samfunnet. Det første temaet er befolkning, hvor det er lagt vekt på å vise hvordan folkemengden utvikler seg, og hvilke forhold som påvirker befolkningsutviklingen (fødte/døde/innflytting/utflytting). Sammensetningen etter alder og kjønn vises, og situasjonen belyses på ulike geografiske nivåer.

Når det gjelder utdanning, oppgir vi tall for utdanningsnivå, hvor STN-området sammenliknes med øvrige områder nord for Saltfjellet og Norge. Her vises en tabell som belyser frafall i videregående skole, og det er tre tabeller som gir informasjon om hvordan samisk språk utvikler seg, henholdsvis i barnehagen, grunnskolen og videregående skole.

Inntekt og sysselsetting er belyst gjennom to tabeller, gjennomsnittlig inntekt og skatt for personer, og sysselsatte personer etter kjønn og næring. Det er videre to næringstabeller hvor én tabell viser bedrifter etter næringshovedområde og en går spesielt på reindriftsnæringa.

Til slutt er det to valgtabeller basert på siste sametingsvalg (2013), som viser godkjente stemmer etter parti/valgliste og innvalgte representanter på Sametinget.

Šládja: 
Artihkal
Almmuhanjahki: 
2016
Kategoriija: 
Statistihkka
Čállit: 
Jon Todal

The most frequently used information sources for articles in Samiske tall forteller have been based on data from so-called STN-areas (Sami Parliament subsidy schemes for business development areas). These geographically based statistics have proided a lot of knowledge on Sami society. In a number of social areas, however, ethnicity based statistics would have provided more relevant information than geographically based ones but there is no data source that can be used to make ethnicity-based statistics in Norway. The article recommends that Statistics Norway continue to produce Sami statistics based on data from STN-areas. Further, it recommends a report on how to best chart Sami-speakers in Norway. A number of Sami social areas lack statistics. We must assess what information can be obtained from the data.

The Expert Analysis Group for Sami Statistics has completed its second four-year appointment, and the group has published eight issues of scientific papers, Samiske tall forteller 1 – 8. Based on available statistics, authors have commented and analyzed changes in Sami society. Many of the authors in Samiske tall forteller have also commented and assessed the data they based their articles on. The summaries in this article are based on these comments and assessments.

Šládja: 
Artihkal
Almmuhanjahki: 
2016
Kategoriija: 
Statistihkka

Dán kapihttalis ovdanbuktit muhtin guovddáš tabeallaid, mat govvidit mávssolaš osiid sámi duohtavuođas. Dát leat fásta tabeallat, mat bohtet leat mielde juohke girjjis, mii almmuhuvvo ja mii dasto addá gova movt áššit ovdánit áiggi mielde. Kapihtal dán girjjis sisttisdoallá 16 tabealla ja vihtta govvosa, mat leat juhkkon čieža guvlui. Buot tabeallat čuvgehit mávssolaš fáttáid sámi servodagas. Vuosttáš fáddá lea álbmoga birra, mas deattuhuvvo čájehit movt álbmotlohku ovdána ja makkár dilálašvuođat váikkuhit álbmotovdáneapmái (riegádan/jápmán/sisafárren/eretfárren). Agi ja sohkabeale čohkkehus čájehuvvo ja dilálašvuohta čuvgehuvvo iešguđet geográfalaš dásis. Oahppu addá loguid oahpahusdássái, mas SED-guovlu buohtastahtto eará guovlluiguin davábealde Sáltoduoddara ja Norggain. Dás čájehuvvo tabealla, man oallugat heaitásit joatkkaskuvllas, ja de leat golbma tabealla mat addet dieđuid movt sámegiella ovdána, nugo mánáidgárddiin, vuođđoskuvllain ja joatkkaskuvllain.

Dienas ja Barggahus lea čájehuvvon guvttiin tabeallain, main oidno olbmuid gaskamearálaš dienas ja vearru ja olbmuid barggahus sohkabeale ja ealáhusa ektui. Dasto leat vel guokte tabealla mas vuosttaš čájeha fitnodagaid ealáhussurggiid ektui ja nubbi fas geahččá earenoamážiid boazoealáhusa. Loahpas leat guokte válgatabealla, mat leat vuođđuduvvon 2013 Sámediggeválgga ektui, mat čájehit dohkkehuvvon jienaid bellodagas/válgalistus ja Sámedikki válljejuvvon áirasiid.

Šládja: 
Artihkal
Almmuhanjahki: 
2016
Kategoriija: 
Statistihkka

I dette kapitlet presenteres en del sentrale tabeller som gir et bilde av situasjonen på viktige områder av den samiske virkeligheten. Dette er faste tabeller som vil gå igjen i hver utgave av publikasjonen, og som dermed vil gi innsikt i hvordan ting utvikler seg over tid. Kapitlet inneholder i denne utgaven 16 tabeller og fem figurer fordelt på sju områder som alle belyser viktige temaer innenfor det samiske samfunnet. Det første temaet er befolkning, hvor det er lagt vekt på å vise hvordan folkemengden utvikler seg, og hvilke forhold som påvirker befolkningsutviklingen (fødte/døde/innflytting/utflytting). Sammensetningen etter alder og kjønn vises, og situasjonen belyses på ulike geografiske nivåer.

Utdanning gir tall for utdanningsnivå hvor STN-området sammenliknes med øvrige områder nord for Saltfjellet og Norge. Her vises en tabell som belyser frafall i videregående skole, og det er tre tabeller som gir informasjon om hvordan samisk språk utvikler seg, henholdsvis i barnehagen, grunnskolen og videregående skole.

Inntekt og sysselsetting er belyst gjennom to tabeller, gjennomsnittlig inntekt og skatt for personer, og sysselsatte personer etter kjønn og næring. Det er videre to næringstabeller, hvor en tabell viser bedrifter etter næringshovedområde, og en ser spesielt på reindriftsnæringa.

Til slutt er det to valgtabeller basert på Sametingsvalget i 2013, som viser godkjente stemmer etter parti/valgliste og innvalgte representanter på Sametinget.

Šládja: 
Artihkal
Almmuhanjahki: 
2016
Kategoriija: 
Statistihkka
Čállit: 
Jon Todal

Eanemus adnon dieđalašvuođđu artihkkaliin Sámi logut muitalit almmuheamis lea dássážii leamaš statistihkat vuođđuduvvon dieđuide maid mii leat gohčodan SED-guovlun. Dát geográfalaš vuođđuduvvon statistihkat leat addán ollu ođđa dieđuid sámi servodaga birra. Muhtin servodatsurggiin livčče čearddalaš vuođđuduvvon statistihkka addán eambbo relevánta dieđuid go geográfalaš vuođđuduvvon, muhto Norggas ii leat datavuođđu čearddalašvuođa ektui, maid sáhttá atnit go ráhkada statistihka.

Artihkal ávžžuha ahte Statistihkalaš guovddášdoaimmahat ain berre doalahit dan ahte ráhkadit statistihkaid mat leat huksejuvvon SED-guovllu dieđuid vuođul. Viidásit ávžžuha artihkal ahte álggahuvvo guorahallanbargu movt metodalaččat buoremusat sáhtášii kártet sámegielagiid Norggas. Muhtin sámi servodatsurggiin váilot statistihkat. Dás ferte veardidit movt boahtteáiggis lea vejolaš háhkat dieđuid.

«Sámi statistihka fágalaš guorahallanjoavku» lea loahpahan iežaset nuppi njealjejahkásaš nammaduvvonáigodaga, ja joavku lea almmuhan oktiibuot gávcci raportta fágaartihkkaliiguin, Sámi logut muitalit 1 – 8. Statistihkaid vuođul, mat leat almmuhuvvon, leat artihkkalčállit kommenteren ja guorahallan rievdamiid sámi servodagas. Máŋggas čálliin Sámi logut muitalit leat maiddái kommenteren ja árvvoštallan dan datavuođu, man ala de leat huksen iežaset artihkkaliid, ja čoahkkáigeassu dán artihkkalis lea ge vuođđuduvvon juste daidda čálliid kommentáraide ja árvvoštallamiidda.

Šládja: 
Artihkal
Almmuhanjahki: 
2016
Kategoriija: 
Statistihkka
Čállit: 
Jon Todal

Det mest brukte kunnskapsgrunnlaget for artiklar i publikasjonen Samiske tall forteller har til no vore statistikkar baserte på data frå det vi har kalla STN-området. Desse geografisk baserte statistikkane har gjeve mykje ny kunnskap om samiske samfunn. På ein del samfunnsområde ville ein etnisk basert statistikk ha gjeve meir relevant kunnskap enn ein geografisk basert, men i Noreg har ein ikkje datagrunnlag som kan brukast til å laga statistikk basert på etnisitet. Artikkelen rår til at Statistisk sentralbyrå held fram med å produsere samisk statistikk basert på data frå STN-området. Vidare rår artikkelen til at det blir sett i gang eit utgreiingsarbeid for korleis ein metodisk best kan kartlegge den samisktalande folkesetnaden i Noreg. På ein del samiske samfunnsområde manglar det statistikk. Her må det vurderast kva som i framtida er mogleg å skaffe fram av data .

«Fagleg analysegruppe for samisk statistikk» har avslutta sin andre fireårige oppnemningsperiode, og gruppa har stått bak utgjeving av i alt åtte rapportar med fagartiklar, Samiske tall forteller 1–8. På grunnlag av tilgjengeleg statistikk har artikkelforfattarane kommentert og analysert endringar i samiske samfunn. Mange av forfattarane i Samiske tall forteller har òg kommentert og vurdert det datagrunnlaget som dei byggjer artiklane sine på, og oppsummeringa i denne artikkelen baserer seg på dei forfattarkommentarane og vurderingane.

Šládja: 
Artihkal
Almmuhanjahki: 
2015
Kategoriija: 
Statistihkka

Dán kapihttalis almmuhit muhtin guovddáš tabeallaid, mat govvidit dili muhtin mávssolaš osiin sámi duohtavuođas. Dat leat fásta tabeallat mat leat mielde juohke almmuhusas ja mat dainna lágiin čájehit movt áššit rievddadit áiggi mielde. Dán almmuhusa kapihttalis leat 16 tabealla ja vihtta govvosa 7 guovllus, mat buohkat čuvgejit mávssolaš fáttáid sámi servodagas. Vuosttáš fáddá lea álbmot, mas deattuhuvvo čájehit movt álbmothivvodat rievddada ja makkár dilálašvuođat váikkuhit olmmošlogu rievddadeapmái (Riegádan/jápmán/sisafárren/eretfárren). Čájehuvvo movt ahki ja sohkabealli gullet oktii ja dilli čájehuvvo iešguđet geográfalaš dásis.

Oahpahusas leat logut oahpahusdási ektui, mas SED-guovlu buohtastahtto eará guovlluiguin davábealde Sáltoduoddara ja Norggain. Dás čájehuvvo tabealla mii čájeha man oallugat heitet joatkkaskuvllas, ja leat golbma tabealla mat muitalit movt sámegiella ovdána, nugo mánáidgárddiin, vuođđoskuvllain ja joatkkaskuvllain.

Sisaboahtu ja Barggahus čájehuvvo guovtti tabealla bokte, main boahtá ovdán olbmuid gaskamearálaš sisaboahtu ja vearru, ja barggahuvvon olbmuid sohkabeali ja ealáhusa ektui. Dasto leat guokte ealáhustabealla, mas okta tabealla čájeha fitnodagaid ealáhusváldosurggiid mielde ja nubbi mii fas earenoamážiid geahčada boazoealáhusa.

Loahpas leat guokte válgatabealla, mat leat ráhkaduvvon 2013 Sámediggeválgga vuođul. Dain bohtet ovdán bellodagaid/válgalisttuid dohkkehuvvon jienat ja válljejuvvon áirasat Sámediggái.

Šládja: 
Artihkal
Almmuhanjahki: 
2015
Kategoriija: 
Statistihkka

I dette kapitlet presenteres en del sentrale tabeller som gir et bilde av situasjonen på viktige områder av den samiske virkeligheten. Dette er faste tabeller som vil gå igjen i hver utgave av publikasjonen, og som dermed vil gi innsikt i hvordan ting utvikler seg over tid. Kapitlet inneholder i denne utgaven 16 tabeller og fem figurer fordelt på sju områder som alle belyser viktige temaer innenfor det samiske samfunnet. Det første temaet er befolkning, hvor det er lagt vekt på å vise hvordan folkemengden utvikler seg, og hvilke forhold som påvirker befolkningsutviklingen (fødte/døde/innflytting/utflytting). Sammensetningen etter alder og kjønn vises, og situasjonen belyses på ulike geografiske nivåer.

Utdanning gir tall for utdanningsnivå, hvor STN-området sammenliknes med øvrige områder nord for Saltfjellet og Norge. Her vises en tabell som belyser frafall i videregående skole, og det er tre tabeller som gir informasjon om hvordan samisk språk utvikler seg, henholdsvis i barnehagen, grunnskolen og videregående skole.

Inntekt og sysselsetting er belyst gjennom to tabeller, gjennomsnittlig inntekt og skatt for personer, og sysselsatte personer etter kjønn og næring. Det er videre to næringstabeller: én tabell som viser bedrifter etter næringshovedområde og én som ser spesielt på reindriftsnæringa. Til slutt er det to valgtabeller basert på Sametingsvalget i 2013, som viser godkjente stemmer etter parti/valgliste og innvalgte representanter på Sametinget.

Šládja: 
Artihkal
Almmuhanjahki: 
2014
Kategoriija: 
Statistihkka

Dán kapihttalis almmuhit muhtin guovddáš tabeallaid, mat govvidit dili muhtin mávssolaš osiin sámi duohtavuođas. Dat leat fásta tabeallat mat leat mielde juohke almmuhusas ja mat dainna lágiin čájehit movt áššit rievddadit áiggi mielde. Dán almmuhusa kapihttalis leat 16 tabealla ja vihtta govvosa 7 guovllus, mat buohkat čuvgejit mávssolaš fáttáid sámi servodagas. Vuosttáš fáddá lea álbmot, mas deattuhuvvo čájehit movt álbmothivvodat rievddada ja makkár dilálašvuođat váikkuhit olmmošlogu rievddadeapmái (Riegádan/jápmán/sisafárren/eretfárren). Čájehuvvo movt ahki ja sohkabealli gullet oktii ja dilli čájehuvvo iešguđet geográfalaš dásis.

Oahpahusas leat logut oahpahusdási ektui, mas SED-guovlu buohtastahtto eará guovlluiguin davábealde Sáltoduoddara ja Norggain. Dás čájehuvvo tabealla mii čájeha man oallugat heitet joatkkaskuvllas, ja leat golbma tabealla mat muitalit movt sámegiella ovdána, nugo mánáidgárddiin, vuođđoskuvllain ja joatkkaskuvllain.

Sisaboahtu ja Barggahus čájehuvvo guovtti tabealla bokte, main boahtá ovdán olbmuid gaskamearálaš sisaboahtu ja vearru, ja barggahuvvon olbmuid sohkabeali ja ealáhusa ektui. Dasto leat guokte ealáhustabealla, mas okta tabealla čájeha fitnodagaid ealáhusváldosurggiid mielde ja nubbi mii fas earenoamážiid geahčada boazoealáhusa.

Loahpas leat guokte válgatabealla, mat leat ráhkaduvvon 2013 Sámediggeválgga vuođul. Dain bohtet ovdán bellodagaid/válgalisttuid dohkkehuvvon jienat ja válljejuvvon áirasat Sámediggái.

Šládja: 
Artihkal
Almmuhanjahki: 
2014
Kategoriija: 
Statistihkka

I dette kapitlet presenteres en del sentrale tabeller som gir et bilde av situasjonen på viktige områder av den samiske virkeligheten. Dette er faste tabeller som vil gå igjen i hver utgave av publikasjonen, og som dermed vil gi innsikt i hvordan ting utvikler seg over tid. Kapitlet inneholder i denne utgaven 16 tabeller og fem figurer fordelt på sju områder som alle belyser viktige temaer innenfor det samiske samfunnet. Det første temaet er befolkning, hvor det er lagt vekt på å vise hvordan folkemengden utvikler seg, og hvilke forhold som påvirker befolkningsutviklingen (fødte/døde/innflytting/utflytting). Sammensetningen etter alder og kjønn vises, og situasjonen belyses på ulike geografiske nivåer.

Utdanning gir tall for utdanningsnivå hvor STN-området sammenliknes med øvrige områder nord for Saltfjellet og Norge. Her vises en tabell som belyser frafall i videregående skole, og det er tre tabeller som gir informasjon om hvordan samisk språk utvikler seg, henholdsvis i barnehagen, grunnskolen og videregående skole.

Inntekt og sysselsetting er belyst gjennom to tabeller: gjennomsnittlig inntekt og skatt for personer, og sysselsatte personer etter kjønn og næring. Det er videre to næringstabeller: en tabell viser bedrifter etter næringshovedområde og en viser reindriftsnæringa spesielt.

Til slutt er det to valgtabeller basert på sametingsvalget i 2013, som viser godkjente stemmer etter parti/valgliste og innvalgte representanter på Sametinget.

Šládja: 
Artihkal
Almmuhanjahki: 
2013
Kategoriija: 
Statistihkka

Dán kapihttalis čájehit muhtin guovddáš tabeallaid mat govvidit dilálašvuođa dehálaš surggiin sámi duohtavuođas. Dát leat fásta tabeallat, mat bohtet leat juohke almmuhuvvon čállosis ja mii maid čájeha movt áššit rievddadit áiggi mielde.

Váldoáššin dás lea ahte tabeallat eai čielggaduvvo dađi eambbo. Dát galget leat dakkárat mas lohkkit ieža galget beassat viežžat dieđuid njuolga álkis ja čorgadis tabeallain. Dán čállosis leat 16 tabealla juhkkojuvvon 7 guvlui, mat buohkat čuvgejit mávssolaš temáid sámi servodagas. Vuosttáš temá lea álbmot, mas deattuhuvvo čájehit movt olmmošlohku rievddada ja makkár dilálašvuođat daguhit olmmošlogu rievddadeapmái (riegádan/jápmán/sisafárren/eretfárren). Čohkkehus agi ja sohkabeale vuođul čájehuvvo ja dat dilálašvuohta čuvgejuvvo iešguđege geográfalaš dásiin.

Oahpahus addá loguid oahpahusdássái, gos SED-guovlu buohtastahtto eará guovlluiguin Sáltoduoddara davábealde ja Norggain. Dás čájehit tabealla mii čájeha man oallugat heitet joatkkaskuvllain, ja de leat golbma tabealla mat čájehit movt sámegiella ovdána, nugo mánáidgárddiin, vuođđoskuvllas ja joatkkaskuvllas.

Sisaboahtu ja Barggolašvuohta čájehuvvo guovtti tabeallas, gaskamearálaš sisaboahtu ja vearru olbmuin, ja bargiolbmot agi ja ealáhusa mielde. Dasa lassin leat guokte ealáhustabealla, mat čájehit fitnodagaid ealáhusaid váldosurggiid vuođul ja nubbi mii earenoamážiid guoskkaha boazoealáhusa.

Loahpas leat guokte válgatabealla, mat čájehit bellodagaid/válgalisttuid dohkkehuvvon jienaid ja Sámedikki válljejuvvon áirasat. Logut 2013 válggain eai lean gárvásat go dát čálus deaddiluvvui, nu ahte dás leat 2009 Sámediggeválgga logut mielde.

Šládja: 
Artihkal
Almmuhanjahki: 
2013
Kategoriija: 
Statistihkka

I dette kapitlet presenteres en del sentrale tabeller som gir et bilde av situasjonen på viktige områder av den samiske virkeligheten. Dette vil være faste tabeller som går igjen i hver utgave av publikasjonen, og som dermed også vil gi innsikt i hvordan ting utvikler seg over tid.

Tabellene vil i hovedsak stå ukommentert. Dette skal være et sted hvor leserne henter fakta direkte fra enkle og oversiktlige tabeller. Kapitlet inneholder i denne utgaven 16 tabeller fordelt på 7 områder som alle belyser viktige temaer innenfor det samiske samfunnet. Det første temaet er befolkning, hvor det er lagt vekt på å vise hvordan folkemengden utvikler seg, og hvilke forhold som påvirker befolkningsutviklingen (fødte/døde/innflytting/utflytting). Sammensetningen etter alder og kjønn vises, og situasjonen belyses på ulike geografiske nivåer.

Utdanning gir tall for utdanningsnivå hvor STN-området sammenliknes med øvrige områder nord for Saltfjellet og Norge. Her vises en tabell som belyser frafall i videregående skole, og det er tre tabeller som gir informasjon om hvordan samisk språk utvikler seg, henholdsvis i barnehagen, grunnskolen og videregående skole.

Inntekt og sysselsetting er belyst gjennom to tabeller, gjennomsnittlig inntekt og skatt for personer, og sysselsatte personer etter kjønn og næring. Det er videre to næringstabeller hvor en tabell viser bedrifter etter næringshovedområde og en ser spesielt på reindriftsnæringa.

Til slutt er det to valgtabeller som viser godkjente stemmer etter parti/valgliste og innvalgte representanter på Sametinget. Tallene fra valget i 2013 var ikke tilgjengelige da denne publikasjonen gikk i trykken, så dataene her er fra Sametingsvalget i 2009.

Šládja: 
Artihkal
Almmuhanjahki: 
2008
Kategoriija: 
Statistihkka
Čállit: 
Paul Inge Severeide