Sládja: 
Full rapport
Almodimjahke: 
2018
Tjálle: 
Kevin Johansen
Jon Todal
Magritt Brustad
Svanhild Andersen
Torunn Pettersen
Øivind Rustad
Yngve Johansen
Jan Åge Riseth
Torkel Rasmussen
Ketil Lenert Hansen

In 2008, the ministry with responsibility for Sami affairs (AID) decided to establish an Expert Group to edit and publish statistics on Sami issues. For a long time, there has been a need for quantitative knowledge on a wide range of topics relevant to a Sami context.

Since its establishment, the Expert Group has published approximately 80 articles written by researchers with in-depth knowledge on Sami affairs and statistics.

All articles have been published in both Sami and Norwegian. However, there has been an increasing demand for information on Sami topics in English so that researchers, scholars and others around the world are able to keep abreast of developments in Sami issues.

The following chapters are a good start for increasing and sharing knowledge on these subjects.

Sládja: 
Artihkal
Almodimjahke: 
2015
Kategorija: 
Varresvuohta, sosiálla
Tjálle: 
Magritt Brustad
Torill H. Lauritsen

Undersøkelser fra Norge har vist at tannhelsen i befolkingen har vært i bedring de siste årene. Det kan se ut som om forskjellen i tannhelse mellom nord og sør i landet er i ferd med å utjevnes. Den offentlige tannhelsetjenestens tallmateriale fra pasienter yngre enn 19 år, har også vist en positive endringen i tannhelse over tid i kommuner med høy andel samisk befolkning.

Tannlegedekningen i Finnmark, har bedret seg betydelig siden 2004. Per i dag (2015) er alle tannlegestillingene i fylket besatt. Man antar at dette er en årsak til bedret tannhelse i befolkningen. En annen sentral årsak til den positive utviklingen av tannhelsen for barn og unge er trolig relatert til det forebyggende og helsefremmende arbeidet som tannhelsetjenesten i Finnmark har hatt et tydelig fokus på.

Helsedirektoratet og Finnmark fylkeskommune har gjennom økonomiske bevilgninger muliggjort omfattende forskning på tannhelse i befolkningen i utvalgte kommuner i Finnmark. Det er forventet at når resultatene fra disse undersøkelsene foreligger, vil forskningsbasert kunnskap kunne nyttes i det forebyggende arbeidet og i utvikling av tannhelsetjenesten til den samiske befolkningen.

Sládja: 
Artihkal
Almodimjahke: 
2015
Kategorija: 
Varresvuohta, sosiálla
Tjálle: 
Magritt Brustad
Torill H. Lauritsen

Guorahallamat Norggas lea čájehan ahte álbmoga bátnedearvvašvuohta lea buorránišgoahtán daid maŋemus jagiid. Orru dego nu ahte erohus bátnedearvvašvuođas davvin ja lulde riikkas lea šaddame ovtta dássásažžan. Almmolaš bátnedearvvašvuođa lohkomateriála pasieanttain nuorabut go 19 jagi, lea buori guvlui rievdame suohkaniin, gos leat ollu sápmelaččat.

Bátnedoavttirdilli Finnmárkkus lea mearkkašahtti ollu buorránan 2004 rájes. Dál (2015) leat buot bátnedoavttirvirggit fylkkas virgáiduvvon. Árvvoštallet ahte dat lea okta sivva buoret bátnedearvvašvuhtii álbmogis. Nubbi váldosivva bátnedearvvašvuođa positiivvalaš rievdamii mánáin ja nuorain lea jáhkkimis danne go leat leamaš eastadandoaimmat ja dearvvašvuođa ovddideaddji doaimma,t masa Finnmárkku bátnedearvvašvuođabálvalusas lea čielga fokus.

Dearvvašvuođadirektoráhtta ja Finnmárkku fylkkasuohkan leat ekonomalaš juolludemiiguin dahkan vejolažžan vuđolaččat dutkat álbmoga bátnedearvvašvuođa muhtin válljejuvvon suohkaniin Finnmárkkus. Lea vurdojuvvon ahte go dieid iskkademiid bohtosat leat gárvásat, de sáhttá dutkojuvvon máhtu atnit ávkin eastadandoaimmaide ja sámi álbmoga bátnedearvvašvuođa ovdánahttimii.

Sládja: 
Full rapport
Almodimjahke: 
2015
Tjálle: 
Torkel Rasmussen
Tom Granseth
Kevin Johansen
Lene Antonsen
Kari Morthensen
Tore Johnsen
Magritt Brustad
Torill H. Lauritsen

Faget Samisk som andrespråk i grunnskolen har hatt en betydelig nedgang etter skoleåret 2005/06. Artikkelen viser at nedgangen kan ha stoppet opp og stabilisert seg på et lavere nivå enn tidligere. Tilbakegangen for Sørsamisk andrespråk er likevel bekymringsfull. Det er også registrerte en større tilbakegang for faget Samisk førstespråk. Det gjøres spesielt oppmerksom på det skillet som har oppstått mellom elever som mottar opplæring i Samisk førstespråk og antall elever som har samisk som opplæringsspråk. Det blir stadig flere elever som mottar opplæring i Samisk førstespråk uten å ha opplæring i andre fag i grunnskolen på samisk.

Tall for dekningsgraden av læremidler for opplæring på samisk, viser at situasjonen har blitt en del bedre de siste fire år. Men spesielt for lule- og sørsamisk må situasjonen fortsatt betegnes som kritisk ettersom elevene mangler læremidler i de fleste fag i grunnskolen. En gjennomgang av Fylkesmannsembetenes tilsynsrapporter fra tilsyn med samiskopplæringa viser lovbrudd ved alle tilsyn i Nordland og Oslo/Akershus. I Finnmark er alle tilsynsrapportene udelt positive. Det har ikke vært gjennomført tilsyn med samiskopplæringa i andre fylker.
Omtrent sju av ti elever fullfører videregående opplæring innen fem år fra de startet i videregående for første gang, 6 prosent er fortsatt i utdanning, og 23 prosent oppnår ikke vitnemål/fagbrev eller slutter underveis (frafall) i femårsperioden. Frafallet er betydelig høyere i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene enn i de studieforberedende. Frafallet er også høyere for elever bosatt i de samiske bosettingsområdene enn ellers i landet.Det er ikke uten videre slik at de som faller fra i videregående opplæring, er økonomisk inaktive. Om lag to av tre som har falt fra i videregående opplæring, er i arbeid etter en viss tid, noe som også støttes i andre studier. Andelen som får arbeid, er noe høyere i nord enn i sør. Det er geografiske forskjeller når det gjelder hvilke bransjer som «velges». Denne artikkelen utdyper dette nærmere.

Etter at opplæringslova blei innført i Norge, har alle samiske elever individuell rett til opplæring i samisk i skolen. Mange samiskelever er bosatt i områder der det ikke finnes stedlige samisklærere. I slike tilfeller må skoleeieren tilby alternative opplæringsformer i samisk. Den mest utbredte av disse er fjernundervisning. Samiske tall forteller har tidligere dokumentert økt urbanisering blant samer i Norge. Dette bidrar til at behovet for samisk fjernundervisning vil øke i åra som kommer. Samisk fjernundervisning sees på i et historisk perspektiv og ser på elevtallsutviklinga de ti siste åra både i sør-, lule- og nordsamisk område. For å få fram fjernundervisningas andel av det totale elevtallet i samisk ses tallene også opp mot det samiske elevtallet i alt. I enkelte fagmiljøer hersker det ei holdning om at fjernundervisning er en annenrangs opplæringsmetode. Dette har sin bakgrunn mer i myter enn i fakta. Fjernundervisning kan være nøyaktig like god (eller mindre god) som annen opplæring. Elevene som får sin samiskopplæring via fjernundervisning, skal nå de samme kompetansemålene i læreplanen som andre samiskelever, og de skal vurderes på samme måte. Derfor er det viktig at samisk fjernundervisning er likeverdig med annen samiskopplæring, og all annen språkopplæring for den saks skyld.Fjernundervisning har i stor grad vært et urfolksinitiativ der urbanisering har medført krav om innovative opplæringsformer. Canada var blant de første som begynte med denne opplæringsformen for First Nations som bodde i byer og tettsteder uten stedlige lærere i indianerspråk. I Norge er det i all hovedsak samer som får opplæring via fjernundervisning, så også her er urfolksdimensjonen tydelig.

Språksentrene i Norge tilbyr kompetansegivende samiskkurs hvor studenter kan ta eksamen ved Samisk høgskole eller UiT Norges arktiske universitet. De siste årene har disse kursene utgjort en stor del av den totale studiepoengproduksjonen i samisk språk i Norge. I artikkelen ser man på tidligere og nyere modeller for samarbeid mellom språksenter og utdanningsinstitusjoner på høyere nivå, og på statistikk over antall kurs, studenter og studiepoeng for perioden 2009–2014. Videre ser man på finansering og andre problemstillinger ved slikt samarbeid.

Rådet for humanistisk forskning (RHF) i NAVF startet det første forskningsprogrammet, som gikk over ti år og var RHFs mest langvarige program. Forskningsrådssystemet har hittil finansiert tre program. To av dem var tiårige – det ene løper fortsatt, men er i avslutningsfasen –, ett var femårig. Mellom programperiodene har rådene avsatt midler til samisk humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning, men med mindre organisert styring og oppfølging enn i programmene. Samlet budsjett til programmer og avsetninger har hittil vært 167 mill. kroner.

Det første forskningsprogrammet dreide seg i større grad enn de to senere om særskilte problemstillinger knyttet til oppbygging av samisk forskning og forskningsmiljøer. Programmet benyttet flere spesielle virkemidler, blant annet et eget delprogram for vitenskapsteori og varierte former for institusjonsstøtte ut fra konkrete behov. Det neste programmet, som startet omtrent ti år etter at det første var avsluttet, utlyste enkelte ganger spesielle virkemidler, for eksempel kompetansehevingsstøtte til høgskolene. Det nåværende programmet har stort sett benyttet seg av de virkemidlene resten av Forskningsrådet bruker. Man anser at de samiske forskningsmiljøene i mindre grad har behov for særskilte ordninger nå, med unntak av individuelle doktorgradsstipend, som Forskningsrådet ellers stort sett har gått bort fra. I alt har forskningsrådssystemet i løpet av disse 40 årene tildelt 34 doktorgradsstipend, fem av dem som deler av større forskningsprosjekt. Når det gjelder tematikk, fokuserte man i NAVF på samisk forskning i de tradisjonelle forskningsfagene, men senere har de samiske forskningsprogrammene vært opptatt av tema og problemstillinger som omfatter flere humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag. Samisk språk har imidlertid vært viet stor oppmerksomhet i alle programmene. Det gjelder også de små samiske språk- og kulturområdene, og etter hvert er det gitt støtte også til prosjekt som har samiske språk og kulturer utenfor Norge som forskningsfelt. Et særtrekk ved forskningsrådenes holdning til samisk forskning er at det fra 1976 til i dag har vært avsatt midler uten opphold, også i «mellomperiodene» mellom programmer. Innenfor humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning ellers i forskningsrådene har det ikke vært vanlig å sørge for slik kontinuitet på felt der man har hatt tidsbegrensete programmer. Statistikken er utarbeidet spesielt for denne artikkelen og har ikke vært publisert tidligere. Noen utvalgte prosjekt fra de to siste programmene presenteres i rammer.
I 2014 meldte en åttendedel av menighetene i Nidaros, en fjerdedel av menighetene i Sør- Hålogaland og halvparten av menighetene i Nord-Hålogaland at de hadde brukt noe samisk i gudstjenestelivet i løpet av året. Økningen siden 2012 er merkbar i alle tre bispedømmer. Et knippe menigheter har i treårsperioden dessuten gått fra å bruke samisk unntaksvis til å inkludere samisk i flertallet av gudstjenestene. En tidsserie på tre år er et spinkelt statistisk grunnlag, men mange sammenfallende data tyder på at de positive tendensene ikke bare skyldes naturlige svingninger. Det er likevel stor lokal variasjon, og omfanget på bruk av samisk er generelt lite.

Den norske kirke fremstår som arena for synliggjøring av samisk språk. Det er bare i det samiske språkforvaltningsområdet at gudstjenestene i større grad fremstår som reell bruksarena for samisk språk. Med unntak av en til to menigheter er fast bruk av samisk normalisert i forvaltningsområdet, men det er relativt stor variasjon i språkbruksnivå. Det utfordres til å se etter mulige måter å styrke språkbruksnivået i liturgien på. Kirketolktjenesten fremstår som forutsetning for at samisk kan brukes i forkynnelsen. Dette er en særlig utfordring for sørsamisk og lulesamisk, som mangler slike stillinger. SSBs kirkelige årsstatistikk viser at Den norske kirke generelt står betydelig sterkere i forvaltningsområdet for samisk språk enn på landsbasis. Forvaltningsområdet skiller seg mindre fra menigheter i områder med sammenliknbar demografi, men de negative trendene synes likevel å være noe svakere. Det samiske språkforvaltningsområdet skiller seg ut med sterkere oppslutning om konfirmasjon.
Den norske kirkes bruk av samisk foreslås tatt opp med det regjeringsoppnevte utvalget som gjennomgår samelovens språkregler. Det bør tas hensyn til behov knyttet til samisk språk i
kirkelivet i arbeidet med ny kirkeordning for Den norske kirke. Det anbefales videre at arbeidet med statistikk om bruken av samisk språk i kirkelivet videreføres, slik at utviklingen på feltet kan følges og stimulerende tiltak målrettes.

Undersøkelser fra Norge har vist at tannhelsen i befolkningen har vært i bedring de siste årene. Det kan se ut som om forskjellen i tannhelse mellom nord og sør i landet er i ferd med å utjevnes. Den offentlige tannhelsetjenestens tallmateriale for pasienter yngre enn 19 år har også vist en positiv endring i tannhelsen over tid i kommuner med høy andel av samisk befolkning. Tannlegedekningen i Finnmark har bedret seg betydelig siden 2004. Per i dag (2015) er alle tannlegestillingene i fylket besatt. Man antar at dette er en årsak til bedret tannhelse i befolkningen. En annen sentral årsak til den positive utviklingen av tannhelsen for barn og unge er trolig det forebyggende og helsefremmende arbeidet som tannhelsetjenesten i Finnmark har lagt stor vekt på. Helsedirektoratet og Finnmark fylkeskommune har gjennom økonomiske bevilgninger muliggjort omfattende forskning på tannhelse i befolkningen i utvalgte kommuner i Finnmark. Det er forventet at når resultatene fra disse undersøkelsene foreligger, vil forskningsbasert kunnskap kunne nyttes i det forebyggende arbeidet og i utvikling av tannhelsetjenesten til den samiske befolkningen.

Sládja: 
Full rapport
Almodimjahke: 
2015
Tjálle: 
Torkel Rasmussen
Tom Granseth
Kevin Johansen
Lene Antonsen
Kari Morthensen
Tore Johnsen
Magritt Brustad
Torill H. Lauritsen

Fágas Sámegiella nubbingiellan vuođđoskuvllas lea oahppilohku mearkkašahttit geahppánan skuvlajagi 2005/06 rájes. Artihkal čájeha ahte geahppáneapmi dáidá leat bisánan ja stáđásmuvvan vuollegut dásis go ovdal. Máttasámegiela geahpideapmi lea dattetge fuolastahtti. Boahtá maid ovdan stuorát geahppáneapmi fágas Sámi vuosttasgiellan. Fuopmášahttá erenoamážit erohusa mii lea ihtán oahppilogus oahppiin geat ožžot oahpahusa Sámegiela vuosttasgiellan ja oahppiin geain lea sámegiella oahpahusgiellan. Eanet oahppit ožžot dađistaga oahpahusa Sámegiela vuosttasgiellan almmá oaččukeahttá oahpahusa sámegillii eará fágain. Logut mat čájehit oahpponeavvuid gokčanmeari oahpahusas mii addo sámegillii, čájehit ahte dilli lea veaháš buorránan maŋimuš njeallje jagi. Muhto erenoamážit mátta- ja julevsámegielas ferte ain gohčodit dili kritihkalažžan dannego oahppiin eai leat oahpponeavvut eanaš fágain vuođđoskuvllas. Geahčadeapmi Fylkkamánneámmáha bearráigeahččanraporttain sámegiela oahpahusa bearráigeahčuin, čájehit láhkarihkkumiid buot bearráigeahčuin Nordlánddas ja Oslos/Akershusas. Finnmárkkus leat buot bearráigeahččan- raporttat aivve positiiva. Ii leat čađahuvvon bearráigeahčču eará fylkkain.

Sullii 7 oahppi 10 oahppis čađahit joatkkaskuvlla oahpu viđa jagis dan rájes go vuohččan álget joatkkaskuvlii, 6 proseanta leat ain oahpus, ja 23 proseanta eai oaččo duođaštusa/fágareivve dahje heitet gaskan (heaitin) viđa jagi áigodagas. Fidnofágalaš oahppoprográmmain heitet mearkkašahtti eanet go studeremii-ráhkkanahtti oahppoprográmmain. Sámi ássanguovlluin heitet eanet oahppit gaskan oahpu gaccadettiin go muđui riikkas. Ii leat nu ahte sii geat heitet joatkkaskuvllas eai leat ekonomalaččat aktiivvat. Sullii 2 oahppi 3 oahppis geat leat heaitán/eai álgán joatkkaskuvlla ohppui, leat bargagoahtán dađistaga, dan čájehit maiddái eará guorahallamat. Oassi geat ožžot barggu lea stuorit davvin go lulde. Leat geográfalaš erohusat makkár bargosurggiid "válljejit". Dát artihkal čiekŋuda dan dárkileappot.

Mænngan goh ööhpehtimmielaakem Nöörjesne sjïehtesji, gaajhkh saemien learohkh aktem jïjtse reaktam utnieh saemien lïerehtimmiem skuvlesne åadtjodh. Jïjnjh saemienlearohkh leah dajvine årroeminie gusnie stïeres saemienlohkehtæjjah eah gååvnesh. Daagkeri veajkoej skuvleaajhtere tjuara jeatjah lïerehtimmiehammoeh saemiengïelesne faalehtidh. Dïhte mij jeenjemes åtnasåvva lea maajhööhpehtimmie. Gærja"Samiske tall forteller" lea aarebi vihtiestamme ahkedh jienebh saemieh Nöörjesne staaride juhtieh. Dan åvteste dle saemien maajhööhpehtimmie sæjhta daerpiesåbpoe sjïdtedh jaepiej åvtese. Daate kapihtele saemien maajhööhpehtimmiem gïehtjede aktene histovreles perspektijvesne, jïh evtiedimmiem learohkelåhkoste vuartesje dej minngemes luhkie jaepiej, dovne åarjel-, julev- jïh noerhtesaemien gïelesne. Juktie maajhööhpehtimmien låhkoem dehtie ållesth learohkelåhkoste saemien gïelesne daejriehtidh, dle taalide aaj dejnie ållesth saemien learohkelåhkojne vierteste.Muvhtine faagebyjresinie maajhööhpehtimmiem utnieh goh akte nåakebe lïerehtimmievuekie. Jïh daesnie fåantoe lea jienebh mytah goh faaktah. Maajhööhpehtimmie maahta eevre seamma hijven (jallh ij dan hijven) goh jeatjah lïerehtimmie. Learohkh mah sijjen saemienlïerehtimmiem åadtjoeh maajhööhpehtimmien tjïrrh, edtjieh aaj dejtie seamma maahtoeulmide haalvedh learoesoejkesjisnie goh jeatjah saemienlearohkh, jïh seammalaakan vuarjasjamme sjïdtedh. Dan åvteste vihkeles saemien maajhööhpehtimmie lea seammavyörtegs jeatjah saemienlïerehtimmine, jïh dan gaavhtan aaj goh gaajhke jeatjah gïelelïerehtimmie.

Maajhööhpehtimmie lea jeenjemasth akte råajvarimmie aalkoealmetjijstie orreme, gosse juhteme staaride lea innovatijve lïerehtimmiehammoeh krïeveme. Kanada lea dej voestes gaskem orreme mij daejnie lïerehtimmievuekine eelki dejtie First Nations-almetjidie mah staarine jïh stuerebe sijjine årroejin, jïh idtjin stïeres lohkehtæjjam indianeregïelesne utnieh. Nöörjesne åajvahkommes saemieh mah lïerehtimmiem maajhööhpehtimmien tjïrrh åadtjoeh, guktie aaj. daesnie dle akte tjïelke aalkoealmetjedimensjovne.

Norgga giellaguovddážat fállet gelbbolašvuođaaddi sámegielkurssaid main studeanttat sáhttet čađahit Sámi allaskuvlla dahje UiT Norgga árktalaš universitehta eksámena. Maŋimuš jagiid leat dát kurssat dahkan stuorra oasi sámegiela ollislaš oahppočuoggáid buvttadeamis Norggas. Artihkkalis geahččat ovddeš ja dálá málliid – mo giellaguovddážat ja bajit dási oahpahusásahusat leat ovttasbargan. Mii geahččat maiddái statistihka, mii čájeha kursa- ja studeantalogu, ja oahppočuoggáid buvttadeami áigodagas 2009–2014. Geahččat maiddái ruhtadeami ja eará čuolmmaid dákkár ovttasbarggus.

Humanisttalaš dutkama ráđđi (HDR) NADDas álggahuvvui dat vuosttaš dutkanprográmma, mii bisttii badjel logi jagi ja lei HDRa buot guhkimus prográmma. Dutkanráđiidvuogádat lea dássážii ruhtadan golbma prográmma. Guokte dain ledje logi jagi áigodahkii – dat nubbi lea ain jođus, muhto lea dál loahpahuvvome -, okta ges lei viđa jagi áigodahkii. Gaskal prográmmaáigodagaid leat ráđit juolludan ruđaid sámi humanisttalaš ja sámi servodatdiehtaga dutkamii, muhto dain lea leamaš unnit organiserejuvvon stivrejupmi ja čuovvoleapmi go prográmmain. Prográmmaid bušeahtta ja juolludeamit oktiibuot leat gártan 167 milliuvnna ruvnno. Dat vuosttaš dutkanprográmma eanemusat čalmmustahtti earenoamáš váttisvuođačuolmmaid, mat guske sámi dutkamii ja dutkanbirrasiid huksemiidda. Prográmma anii máŋga earenoamáš váikkuhangaskaoami, dieđalašteoriijai lei sierra oasseprográmma ja konkrehtalaš dárbbuid vuođul ledje máŋggalágán vuogit ásahusdoarjagii. Dat nubbi prográmma, mii álggahuvvui logi jagi maŋŋil dan vuosttaža, ohcalii soames gerddiid earenoamáš váikkuhangaskaomiid, ovdamearkka dihte gelbbolašvuođaloktendoarjaga allaskuvllaide. Dálá prográmma lea eanas ávkkástallan dain gaskaomiin maid muđui Dutkanráđđi atná. Oaidnit ahte sámi dutkanbirrasat unnit dárbbašit earenoamáš ortnegiid dál, earret daid ovttaskas doavttirgrádastipeanddaid, maid Dutkanráđđi muđui lea juo heaitán. Oktiibuot lea Dutkanráđđi dan 40 jagis juolludan 34 doavttirgrádastipeandda, viđas dain leat oassin stuorit dutkanprošeavttas.Go guoská fáttáide, de NADDa čalmmustahtte sámi dutkamis daid árbevirolaš dutkanfágaid, muhto maŋŋil leat sámi dutkanprográmmat beroštan fáttáin ja váttisvuođačuolmmain mat guoskkahit eambbo humanisttalaš ja servodatdieđalaš fágaid. Sámegillii maid lea biddjon eambbo fuomášupmi buot prográmmain. Dat guoská maid daid smávva sámi gielaid- ja kultursurggiide, ja dađistaga lea juolluduvvon ruhta maiddái prošeavttaide main lea sámi giella ja kultuvra olggobealde Norgga, mii lea leamaš dutkanguovlun. Earenoamášvuohta dutkanráđi guottuin sámi dutkama ektui lea ahte 1976 rájes otnážii leat juolluduvvon ruđat bisánkeahttá, maiddái "gaskaáigodagaid" gaskal prográmmaid. Humanisttalaš ja servodatdiehtaga dutkamiin ja muđui dutkanráđiid siskkobealde ii leat leamaš dábálaš ahte fuolahit vai šaddá kontinuitehta surggiin, main leat leamaš áigeráddjejuvvon prográmmat. Statistihkka lea ráhkaduvvon earenoamážiid dán artihkkalii iige lea almmuhuvvon ovdal. Muhtin válljejuvvon prošeavttat dan guovtti maŋemus prográmmas ovdanbuktojuvvojit rámmaid siste.

Kapihtal čuvge sámegiela lávdama, viidodaga ja dási ipmilbálvalusain Norgga girkus. Statistihkkavuođus leat dieđut, mat leat earenoamážiid vižžon dan golmma davimus bismagottiin 2012 rájes, ja Stáhta guovddášdoaimmahaga (SGD) girkolaš jahkestatistihkas. 2014 dieđihedje gávccádasoassi searvegottiin Nidarosas, njealjádasoassi Lulli-Hålogalándda searvegottiin ja bealli Davvi-Hålogalándda searvegottiin ahte leat geavahan sámegiela ipmilbálvalusdoaimmain jagi áigodagas. Lea mearkkašahtti lassánan 2012 rájes buot dan golmma bismagottis. Dasa lassin leat muhtin searvegottit golmma jagi áigodagas álgán sámegiela fátmmastit eanas ipmilbálvalusaide, dan sadjái go sámegiella gullo dušše soaittáhagas. Golmma jagi áigodagas lea heajos statistihkalašvuođđu, muhto máŋga seammalágán dieđu mat čájehit ahte dat positiivvalaš tendeanssat eai leat dušše lunddolaš rievddadeamit. Dat rievddadit goitge ollu báikkálaččat, ja sámegiela geavaheami viidodat lea goitge obbalaččat unnán. Norgga girku lea arena gos oainnusin dahká sámegiela. Lea dušše dain sámi giellahálddašanguovlluin gos ipmilbálvalusat leat eambbo sámegiela geavahanarenan. Earret ovtta guovtti searvegotti, de lea sámegiella dábálašgiellan hálddašanguovllus, muhto leat oalle stuora erohusat giellageavahandásis. Hástaluvvo geahčadit ođđa vugiid movt nannet giellageavahandási liturgiijas. Girkodulkabálvalus lea eaktun dasa ahte sámegiella sáhttá geavahuvvot sártnis. Diet lea earenoamáš hástaleaddjin lullisámegielas ja julevsámegielas, go doppe váilot diekkár virggit. SGD girkolaš jahkestatistihkka čájeha ahte Norgga girku obbalaččat lea nannosit sámegiela hálddašanguovlluin, go muđui riikkadásis. Hálddašanguovllus ii leat nu stuora erohus searvegottiin, guovlluin gos sáhttá buohtastahttit demografiija, muhto dat negatiivvalaš treanddat orrot goitge leamen heajubut. Sámegiela hálddašanguovllus lea erohus das go dáppe oasálastet eanebut konfirmašuvdnii.Norgga girku sámegiela geavaheapmi árvaluvvo váldot ovdán ráđđehusnammaduvvon lávdegottiin, mii geahčada sámelága giellanjuolggadusaid. Berre vuhtiiváldit dárbbuid, mat čatnasit sámegiela ektui girkoeallimis go ráhkadit ođđa girkoortnega Norgga girkui. Ávžžuhuvvo viidásit ahte statistihkkabargu sámegiela geavaheamis girkoeallimis jotkojuvvo, vai suorggi ovdáneami sáhttá čuovvolit ja movttiidahtti doaibmabijut dahkkojit ulbmilaččat.

Guorahallamat Norggas lea čájehan ahte álbmoga bátnedearvvašvuohta lea buorránišgoahtán daid maŋemus jagiid. Orru dego nu ahte erohus bátnedearvvašvuođas davvin ja lulde riikkas lea šaddame ovtta dássásažžan. Almmolaš bátnedearvvašvuođa lohkomateriála pasieanttain nuorabut go 19 jagi, lea buori guvlui rievdame suohkaniin, gos leat ollu sápmelaččat.
Bátnedoavttirdilli Finnmárkkus lea mearkkašahtti ollu buorránan 2004 rájes. Dál (2015) leat buot bátnedoavttirvirggit fylkkas virgáiduvvon. Árvvoštallet ahte dat lea okta sivva buoret bátnedearvvašvuhtii álbmogis. Nubbi váldosivva bátnedearvvašvuođa positiivvalaš rievdamii mánáin ja nuorain lea jáhkkimis danne go leat leamaš eastadandoaimmat ja dearvvašvuođa ovddideaddji doaimma,t masa Finnmárkku bátnedearvvašvuođabálvalusas lea čielga fokus.
Dearvvašvuođadirektoráhtta ja Finnmárkku fylkkasuohkan leat ekonomalaš juolludemiiguin dahkan vejolažžan vuđolaččat dutkat álbmoga bátnedearvvašvuođa muhtin válljejuvvon suohkaniin Finnmárkkus. Lea vurdojuvvon ahte go dieid iskkademiid bohtosat leat gárvásat, de sáhttá dutkojuvvon máhtu atnit ávkin eastadandoaimmaide ja sámi álbmoga bátnedearvvašvuođa ovdánahttimii.

Sládja: 
Artihkal
Almodimjahke: 
2013
Kategorija: 
Varresvuohta, sosiálla
Tjálle: 
Magritt Brustad
Ammar Ali Hassan
Torkjel M. Sandanger

Guorahallamat čájehit ahte muhtin lágan árbevirolaš borramušaid, nappo lagasbirrasa biepmuid, ávkkástallet relatiivalaččat ollu Davvi- Norgga ruovttudoaluin. Báikkálaš biepmuin lea dávjá biebmoávnnasvallji, muhto soames biepmuin sáhttet leat, lassin ollu biebmoávdnasiidda, maiddái birasmirkkot. Dat gusto dávjá biepmuide maid mearas viežžá.

Dokumentašuvnnat leat leamaš váilevaččat persisteanta orgánalaš birasmirkkuid ja lossametállaid sisdoalu dáfus bohccobierggus. Ođđa dutkamat leat aŋkke čájehan ahte bohccobierggus iešguđet orohagain Norggas leat hui unnán birasmirkkot ja ii leat vuođđu jáhkkit ahte bohccobierggu borran lea dearvvašvuođavárran olbmuide birasmirkkuid geažil. Baicca lea nuppe ládje, ahte ollu biebmoávdnasat leat bohccobierggus mearkkašahtti eanet go buohtastahttá vuoksábiergguin.

Mullju, dahje varas dorski, vuoivvas ja meađđemat, leat leamaš ja leat ain dehálaččat doalahit buori D vitamiinna dási davviguovlluid mearraálbmogis skábman. Álbmoga leat aŋkke váruhan borramis vuotnaguliid guollevuoivasa, birasmirkosisdoalu geažil.

Gealdda gaskal árktalaš biebmodoalu positiiva beliid, nugo alla biebmoávnnashivvodat, ja negatiiva beliid, mat fas muitalit birasmirkkuid gávdnoštumis dán biebmodoalus, bájuhit dávjá Árktalaš dilemman. Ii leat diehtu man mađe eahpesihkarvuohta čadnon biebmodorvvolašvuođagažaldahkii árbevirolaš biebmodoalu dáfus lea váikkuhan sámi álbmoga biebmo- ja borramušdábiid válljemii.

Sládja: 
Full rapport
Almodimjahke: 
2013
Tjálle: 
Jon Todal
Torkel Rasmussen
Kevin Johansen
Kaisa Rautio Helander
Yngve Johansen
Magritt Brustad
Ammar Ali Hassan
Torkjel M. Sandanger

Det er en klar tendens i statistikkene som legges fram, at bevilgningene til tospråklighet i kommuner og fylkeskommuner ikke har kommet opp på et nivå der de dekker utgiftene kommunene og fylkeskommunene mener de har på grunn av tospråklighet. Bevilgningene til den enkelte kommune og fylkeskommune har stort sett vært de samme siden 2005. Det vil si at det er en reell nedgang i bevilgningene til tospråklighet når man tar hensyn til konsumprisindeksen. Bevilgningene til søkerbaserte språkprosjekter viser stor variasjon fra år til år. Bevilgningene går noe ned i årene 2001–2006. De øker med 296,9 prosent i perioden 2007–2009, mens de minker med 24,0 prosent i årene fram til 2013. Bevilgningen av driftsstøtte til samiske språksentre øker kraftig i perioden 2001 til 2013 fra 1,6 til 10,8 millioner kroner. Økningen skyldes både en stor økning i antall språksentre og en reell økning til det enkelte senter.

Fagpersoner med kompetanse i samisk på høgere nivå er nødvendig for å sikre at samfunnets behov for samisk kompetanse blir dekket. I ei tid der behov for høgere samisk kompetanse er økende, er det viktig å få et bilde av om studiepoengproduksjonen i samisk, basert på avlagte eksamener i språket ved høgere utdanningsinstitusjoner, er økende eller går ned. Studieprogrammer i samisk på høgere nivå vil være med på å styrke samiske språks status både i samiske samfunn, og i storsamfunnet. Artikkelen ser på tendensen i høgere utdanning i samisk de siste fem årene, både for sørsamisk, lulesamisk og nordsamisk. Eksamener i samisk språk er i denne perioden avlagt ved Samisk høgskole, Universitetet i Tromsø, Universitetet i Nordland og Høgskolen i Nord-Trøndelag.

Rettighetene for samisk språk i Norge gjennomføres på en offentlig arena, nemlig i forhold til valg av språk på trafikkskilt. Som analyseområde er valgt de seks kommunene som i 1992 ble med i forvaltningsområdet for samisk språk. Formålet i artikkelen er å analysere, hvordan samelovens språkregler og stedsnavnloven er tatt hensyn til i den offentlige skiltingen. Analysen viser at selv om samelovens språkregler og stedsnavnloven har vært i kraft allerede over 20 år, er ikke disse lovene tatt hensyn til systematisk på offentlige trafikkskilt i de seks kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk.
Det samiske språket eller samiske termer er meget sporadisk tatt hensyn til på trafikkskilt. Veimyndighetene mangler retningslinjer i den såkalte skiltnormalen, på hvilken måte samelovens språkregler skal tas hensyn til på trafikkskilt. Den offentlige bruken av samiske stedsnavn er regulert i henhold til stedsnavnloven. Analysen viser at samiske stedsnavn ennå ikke brukes systematisk på trafikkskilt.

Undersøkelser har vist at noen typer tradisjonskost, dvs. mat fra lokalmiljøet, blir benyttet i relativt stor grad i husholdningen i Nord-Norge. Lokal mat er ofte rik på næringsstoffer, men noen matvarer kan i tillegg til høyt innhold av næringsstoffer også inneholde miljøgifter. Dette gjelder da ofte mat fra havet.

Dokumentasjonen har vært mangelfull med hensyn til innholdet av persistente organiske miljøgifter og tungmetaller i reinkjøtt. Nyere forskning har imidlertid vist at reinkjøtt fra ulike reinbeitedistrikt i Norge inneholder svært lave nivåer av miljøgifter, og at det ikke er grunn til å tro at konsum av reinkjøtt utgjør noen helserisiko for mennesker grunnet miljøgifter. Tvert imot har reinkjøttet vist seg å inneholde betraktelig høyere nivåer av en rekke næringsstoffer sammenliknet med storfekjøtt.

Mølja, eller fersk torsk, lever og rogn, har vært, og er fortsatt viktig for å opprettholde god vitamin D-status for kystbefolkningen i nord i mørketiden. Befolkningen er derimot advart mot å spise fiskelever fra fjordfisk, grunnet innholdet av miljøgifter.

Spenningsfeltet mellom de positive sidene med arktisk kost, slik som den høye næringstettheten, og de negative, som dreier seg om miljøgifter i denne kosten, refereres ofte til som det arktiske dilemma. I hvilken grad usikkerhet knyttet til mattrygghetsspørsmål i relasjon til tradisjonskost har påvirket den samiske befolkningens valg av mat og matvaner, er ikke kjent.

Sládja: 
Full rapport
Almodimjahke: 
2013
Tjálle: 
Jon Todal
Torkel Rasmussen
Kevin Johansen
Kaisa Rautio Helander
Yngve Johansen
Magritt Brustad
Ammar Ali Hassan
Torkjel M. Sandanger

Lea čielga tendeansa statistihkain mat ovdanbuktojuvvojit ahte guovttegielatvuođa juolludeamit gielddaide ja fylkkagielddaide eai leat goassege juksan dakkár dási ahte gokčet goluid mat gielddat ja fylkkagielddat oaivvildit alddiset leat guovttegielatvuođa dihte. Juolludeamit ovttaskas gielddaide ja fylkkagielddaide leat ovddimusat leamaš seammá dásis 2005 rájes. Dát máksá ahte ruhtadoarjja lea geahppánan go váldá vuhtii konsumahaddeindeavssa.

Juolludeamit ohcanvuđot giellaprošeavttaide leat molsašuvvan jagis jahkái. Juolludeamit geahppánit veaháš jagiin 2001-06. Dat lassánit 296,9 proseanttain áigodagas 2007-09, ja de geahppána fas 24,0 proseanttain jagi 2013 rádjái. Sámi giellaguovddážiid doaibmadoarjjajuolludeamit lassána garrasit áigodagas 2001-13 álggu 1,6 miljovnna kruvnnus gitta 10,8 miljovnna kruvdnui. Lassáneami sivvan lea sihke giellaguovddážiid meari lassáneapmi ja duođalaš lassáneapmi ovttaskas giellaguovddážii.

Vaenie lohkehtæjjajgujmie saemien gïelesne nöörjen institusjovnine, dle maereles rïjhkeraasten rastah laavenjostedh saemien studijefaalenassi bïjre. Men daesnie akte dåeriesmoere sjædta dan åvteste jolleskuvlelaake Sveerjesne ij tjåenghkies kuvsjh luhpehth gusnie eksamene dorjesåvva joekehts institusjovnine. Saemiedigkie byöroe Maahtoedepartemeentese raeriestidh öörnegh evtiedidh, guktie gåarede saemien kuvsjh faalehtidh sveerjen jïh såevmien institusjovnigujmie ektine, jïh læjhkan eksamenem illedh jïjtse learoesijjesne.

Dan åvteste lohkehtæjjah saemien gïelesne fååtesieh dle learoesijjieh eah iktesth maehtieh dejtie seamma kuvsjide faalehtidh fierhten studijejaepien. Dellie vihkeles åehpies öörnegigujmie guktie guhkiebasse sjædta, ihke studenth maehtieh sijjen ööhpehtimmien soejkesjidh viehkine dejstie bievnesijste mah soptsestieh gåessie dah ovmessie saemiengïelen studijefaalenassh aelkieh. Learoesijjieh byöroeh daagkerh soejkesjh biejedh gellide jaepide åvtese.

Tjåenghkies saemien kuvsjh lohkehtæjjastudentide jïh jeatjah studentide eah leah luhpie daan biejjien. Byöroe nuepieh gorredidh ihke lohkehtæjjastudenth maehtieh kuvsjh dåeriedidh mah raaktan leah jeatjah studentide sjiehtedamme, juktie daamtaj ij gåaredh guektiengierth kuvsjefaalenassh vedtedh saemien gïelesne barkoefaamoen gaavhtan.

Juktie aktem stuerebe lissiehtimmiem studijepoengedorjemassesne gorredidh, sæjhta joekoen åarjelsaemien jïh julevsaemien gïelen gaavhtan, annje nuepie årrodh jienebh aalkoekuvsjh aelkedh mah maehtieh maahtoem vedtedh juktie bæjjese vaaltasovvedh bachelorööhpehtæmman saemien gïelesne.

Studijepoengedorjemasse saemien gïelesne sæjhta annje vihkeles årrodh juktie siebriedahken daerpiesvoetide hoksedh, jïh statusem nænnoestehtedh saemien gïelide. Dan åvteste byöroe vihth naan jaepine vuartasjidh guktie studijepoengedorjemasse saemien gïelesne lea evtiesovveme.

Sámegiela rivttiid ollašuvvan Norgga bealde dihto almmolaš geavahusas, namalassii johtolatgalbbain. Guorahallanguovlun leat válljejuvvon guhtta suohkana, mat jagi 1992 mearriduvvojedje gullat sámegiela hálddašanguvlui. Artihkkalis suokkarduvvo, mo sámelága giellanjuolggadusat ja báikenammaláhka leat váldon vuhtii almmolaš galbemis. Analysa čájeha, ahte vaikko Sámelága giellanjuolggadusat ja báikenammaláhka leat leamaš fámus juo badjel 20 jagi, de sámegiela hálddašanguvlui gullevaš guđa suohkanis eai leat dát lágat vel systemáhtalaččat vuhtii váldojuvvon almmolaš johtolatgalbbain.
Sámegiella dahje sámegielat tearpmat leat hui sporádalaččat adnon johtolatgalbbain. Ng. galbanormálas váilot njuolggadusat, mo sámelága giellanjuolggadusat berrejit váldojuvvot vuhtii johtolatgalbbain. Sámi báikenamaid virggálaš atnu lea regulerejuvvon báikenammalágas. Analysa čájeha, ahte sámi báikenamatge eai adnojuvvo johtolatgalbbain vel systemáhtalaččat.

Guorahallamat čájehit ahte muhtin lágan árbevirolaš borramušaid, nappo lagasbirrasa biepmuid, ávkkástallet relatiivalaččat ollu Davvi- Norgga ruovttudoaluin. Báikkálaš biepmuin lea dávjá biebmoávnnasvallji, muhto soames biepmuin sáhttet leat, lassin ollu biebmoávdnasiidda, maiddái birasmirkkot. Dat gusto dávjá biepmuide maid mearas viežžá.

Dokumentašuvnnat leat leamaš váilevaččat persisteanta orgánalaš birasmirkkuid ja lossametállaid sisdoalu dáfus bohccobierggus. Ođđa dutkamat leat aŋkke čájehan ahte bohccobierggus iešguđet orohagain Norggas leat hui unnán birasmirkkot ja ii leat vuođđu jáhkkit ahte bohccobierggu borran lea dearvvašvuođavárran olbmuide birasmirkkuid geažil. Baicca lea nuppe ládje, ahte ollu biebmoávdnasat leat bohccobierggus mearkkašahtti eanet go buohtastahttá vuoksábiergguin.

Mullju, dahje varas dorski, vuoivvas ja meađđemat, leat leamaš ja leat ain dehálaččat doalahit buori D vitamiinna dási davviguovlluid mearraálbmogis skábman. Álbmoga leat aŋkke váruhan borramis vuotnaguliid guollevuoivasa, birasmirkosisdoalu geažil.

Gealdda gaskal árktalaš biebmodoalu positiiva beliid, nugo alla biebmoávnnashivvodat, ja negatiiva beliid, mat fas muitalit birasmirkkuid gávdnoštumis dán biebmodoalus, bájuhit dávjá Árktalaš dilemman. Ii leat diehtu man mađe eahpesihkarvuohta čadnon biebmodorvvolašvuođagažaldahkii árbevirolaš biebmodoalu dáfus lea váikkuhan sámi álbmoga biebmo- ja borramušdábiid válljemii.

Sládja: 
Artihkal
Almodimjahke: 
2013
Kategorija: 
Varresvuohta, sosiálla
Tjálle: 
Magritt Brustad
Ammar Ali Hassan
Torkjel M. Sandanger

Undersøkelser har vist at noen typer tradisjonskost, dvs. mat fra lokalmiljøet, blir benyttet i relativt stor grad i husholdningen i Nord-Norge. Lokal mat er ofte rik på næringsstoffer, men noen matvarer kan i tillegg til høyt innhold av næringsstoffer også inneholde miljøgifter. Dette gjelder da ofte mat fra havet.

Dokumentasjonen har vært mangelfull med hensyn til innholdet av persistente organiske miljøgifter og tungmetaller i reinkjøtt. Nyere forskning har imidlertid vist at reinkjøtt fra ulike reinbeitedistrikt i Norge inneholder svært lave nivåer av miljøgifter, og at det ikke er grunn til å tro at konsum av reinkjøtt utgjør noen helserisiko for mennesker grunnet miljøgifter. Tvert imot har reinkjøttet vist seg å inneholde betraktelig høyere nivåer av en rekke næringsstoffer sammenliknet med storfekjøtt.

Mølja, eller fersk torsk, lever og rogn, har vært, og er fortsatt viktig for å opprettholde god vitamin D-status for kystbefolkningen i nord i mørketiden. Befolkningen er derimot advart mot å spise fiskelever fra fjordfisk, grunnet innholdet av miljøgifter.

Spenningsfeltet mellom de positive sidene med arktisk kost, slik som den høye næringstettheten, og de negative, som dreier seg om miljøgifter i denne kosten, refereres ofte til som det arktiske dilemma. I hvilken grad usikkerhet knyttet til mattrygghetsspørsmål i relasjon til tradisjonskost har påvirket den samiske befolkningens valg av mat og matvaner, er ikke kjent.

Sládja: 
Full rapport
Almodimjahke: 
2011
Tjálle: 
Jon Todal
Ole-Bjørn Fossbakk
Ann Ragnhild Broderstad
Else Grete Broderstad
Yngve Johansen
Svanhild Andersen
Torunn Pettersen
Magritt Brustad
Øivind Rustad

Čielgaseamos ja duođaleamos tendeansa sámegiela statistihkas mánáidgárddis ja skuvllas skuvlajagi 2010/11, lea njiedjan logus galle oahppi válljejit sámegiela nubbingiellan vuođđoskuvllas. Dat lohku lea njiedjan dán ge skuvlajagi, nugo lea dahkan jahkásaččat maŋemus vihtta jagi. Fága sámegiella nubbingiellan lea dál massán 38 % vuođđo-skuvlaohppiinis 2006 rájes. Davvisámegiella nubbingiella fágas lea ohppiid lohku njiedjan olles 40 % 2006 rájes.

Sámi kultuvrras ja servodagas lea luonddugeavaheapmi guovddážis. Sámi vuođđoealáhusain leat erenoamáš hástalusat dainna go boraspiret vahágahttet guohtonelliid. Máŋggas vásihit sihke bohccuid ja sávzzaid stuora massima guohtumis nu váttisin ahte sii árvvoštallet heaittihit doaluideaset. Oallugat orrot dovdame ahte boraspirehálddašeapmi váldá beali boraspirepolitihkas mii oaidu boraspirenáli. Dasa lea vuolgga eanas das go doaibmabijut maid leat evttohan hehttet vuostálasvuođaid orrot unnán realisttalaččat. Hálddahus bealistis dáhttu leat jáhkehahtti, ja vuoruhit lasihit gelbbolašvuođa boraspirenáli dutkama ja goziheami bokte.

Finnmárkkuopmodat lea ođđa guovllulaš hálddašanorgána. Vuosttaš jagit čájehit ahte Finnmárkkuopmodat ferte ruhtadit doaimmaidis iežas sisaboađuiguin daid maid stáhta ovdal ruhtadii. Stuorimus dietnasat leat eanaláigguid divadiin ja minerálaid vuovdimiin. Báikkálaš hálddašanorganisašuvnnain leat lassánan hálddašandivadat Finnmárkku-opmodahkii ja fertejit maiddái ruhtadit luossatráhpáid ja sullásaččaid iežaset bušeahta bokte.

Rievssatbivdu lea njiedjan hirbmosit maŋemus jagiid, jáhku mielde danne go smávvafuođđonálit leat njiedjan ja go lea leamaš garra bivdodeaddu guhka máŋgga guovllus. Finnmárku lea riikkadásis stuorimus mearraluossabivddus ja dat lea ain dehálaš ealáhusdienas máŋgasii.

Kapihtal čiekŋuda sámi-guoskevaš doavttergrádabuvttademiide Romssa universitehtas danne go dat lea dutkan- ja oahppoásahus riikkas mii go guoská sámi guoskevaš dutkamii, lea stuorimus fátmmasteami ja viidodaga dáfus. Daid guorahallan čájeha nana beroštumi sámi-guoski dutkamii. Vaikko duohta lohku sámi-guoski doavttergrádain lea máŋgga geardde unnit go ollislaš lohku, de lea sámi-guoski doavttergrádabuvttadeapmi juohke vihttajagiáigodaga 1990-2009 lassánan roahkka seamma ollu go ollislaš lassáneapmi lea universitehtas. Muhtun fágasuorggit leat seammás guorahallanáigodagas lihkostuvvan buorebut go earát doavttergráda-buvttademiid čađahemiiguin. Čilgehusat sáhttet leat máŋggat ja máŋggageardánat. Sámi-guoski doavttergrádabuvttadeami njeallje stuorimus fágasuorggi leat biologiija/fysiologiija, medisiidna ja dearvvašvuođadutkan, historjá ja arkeologiija. Vaikko leat čielgasit eanet doavttergrádat ollislaččat luonddudihttiin ja medisiidna dutkiin go humanisttain, servodatdihttiin ja juristtain, de lea veara mearkkašit ahte sámi-guoski buvttadeapmi fágasurggiin riektediehtagis ja humanioras dahket 25 % ja 21 % áššáiguoskevaš ollislašlogus dain fágain. Dan sáhttá geahččat dan oktavuođas ahte historjá, arkeologiija ja riektedieđa leat fágasuorggit mat leat váldán badjelasaset erenoamáš ovddasvástádusa sámi dutkamii, dain lea guhkesáiggi vuoruheapmi eksplisihtta strategiijaid bokte ja bargonávccalaš ovddideapmi addán bohtosiid. Sámi gielladiehtaga, giela ja girjjálašvuođa ja sámi giellateknologiija fágabirrasiin lea bestendilálašvuohta ieža lágan go eará fágasurggiin. Dan dáfus lea erenoamáš dehálaš bargat dutkiidbestemiin ja láhčit dili sihkkarastit eanet doavttergrádabargguid. Vuođđun plánemii, ođđa árjjaid bidjamii ja vuoruhemiide galggaše ráhkaduvvot jeavddalaččat oppalašgeahča-stagat/analysat sámi-guoski doavttergrádabuvttademiin sihke UiT:s, riikka dásis ja davviriikkalaš oktavuođas.

Muhtun surggiin SED-guovllus oaidnit ahte ii leat dássetvuohta sohkabeliid gaskkas. Dain surggiin lea dušše okta nissonbadjebáza jahkejuhkosis badjel 80 jagi. Jáhkehahttivuohta 15-jahkásaččáide šaddat 75 jagi SED-guovllus loguid vuođul 2001 rájes 2005 rádjai, lea sámi dievdduide su. 56 % ja nissoniidda su. 80 %. SED-guovllus 2004-2008 vuostáiválde su. 5 % bargonávccahisvuođaoaju, muhto eanet dievddut go nissonat dan áigodagas. 2004:s vuostáiválde 2.1 % dievdduin ja 1.2 % nissoniin SED-guovllus sosiálaveahki. Boazodoalus ja eanadoalus leat 80 % dievddut juogo siidaoasi eaiggádat dahje váldogeavaheaddjit

ja guolásteamis leat 97 % váldobargiin dievddut. Jienastuslogus lei unna, muhton čielga dievdduideanetlohku buot Sámediggeválggain mat leat čađahuvvon ja 2009 válggain lei dušše válgabiires ”Mátta-Norga” nissoneanetlohku. 2009:s lei mearkkašahtti nissoneanetlohku ahkejoavkkus 18 ja 29 jagi. Skuvlajagi 2010/2011 ledje measta 10 % eanet nieiddat go bártnit geain lei sámegiella vuođđoskuvllas, sámegiella 1. ja 2. giellan. Joatkkaskuvllas lei dat erohus lassánan measta 12 % rádjai. SED-guovllus leat su. 13 % eanet nissonat go dievddut geain lea 3 jahki dahje eanet allaskuvllas dahje universitehtas. SED-guovllus heitet joatkka- skuvllain eanet bártnit go nieiddat, erenoamážit guoská dat fidnofágalaš- oahpposuorgái, mas measta dušše 1⁄4 oassi čađaha maŋŋil 5 jagi.

2006 rájes 2010 rádjai lea Sámedikki bušeahtta kulturulbmiliidda lassánan 10.2 miljovnna rájes badjelaš 16 miljovnna rádjai. Dan áigodagas lea ohcamušsupmi lassánan golmma gearddi ja juolludeamit leat lassánan lahkkegearddi. Ohcamušaid lohku dan áigodagas lea rievddadan gaskal 220 – 290. Oktiibuot leat juolludeamit “eará doaimmaide” leamaš eanemus, dat lea poasta masa čohkkejit sámi kulturviesuid, festiválaid, sámi girkoáššiid, sámi valáštallama ja eará unnit prošeavttaid. Dan áigodagas lea 25 % juolluduvvon girjjálašvuhtii. Ohcamušat institušuvnnain dahket 86 % ollislaš ohcamušlogus. Finnmárku lea áigodagas ožžon 2/3 oasi juolluduvvon ruhtademiin kulturulbmiliidda. Go geahččá áigodaga ollislaččat, de orru fylkkaid mielde dássetvuohta ohcamušlogu ja juolluduvvon- doarjagiid gaskkas.

Sládja: 
Full rapport
Almodimjahke: 
2011
Tjálle: 
Jon Todal
Ole-Bjørn Fossbakk
Ann Ragnhild Broderstad
Else Grete Broderstad
Yngve Johansen
Svanhild Andersen
Torunn Pettersen
Magritt Brustad
Øivind Rustad

Den tydelegaste og mest alvorlege tendensen i statistikken for samisk språk i barnehage og skule for skuleåret 2010/11 er nedgangen i talet på elevar som vel samisk som andrespråk i grunnskulen. Dette talet heldt fram med å gå ned dette skuleåret, slik det har gjort kvart år dei siste fem åra. Faget samisk som andrespråk har no mista 38 % av grunnskuleelevane sine sidan 2006. I nordsamisk som andrespråk har talet på elevar gått ned med heile 40 % sidan 2006.

Naturbruk er sentralt i samisk kultur og samfunn. Samiske primærnæringer har særlige utfordringer knyttet til tap av beitedyr til rovdyr. Det store tapet av både rein og sau på beite oppfattes for mange som så problematisk at de vurderer å legge ned brukene sine. Mange opplever at rovviltforvaltningen tar parti i en rovdyrpolitikk som favoriserer rovdyrstammen. Dette kommer for en stor del av at tiltakene som foreslås for å hindre konflikt, oppleves som lite realistiske. For mange framstår økt uttak av rovdyr som den eneste effektive løsningen. Forvaltningen på sin side ønsker å framstå som troverdig, og det satses mye på å øke kunnskapsgrunnlaget gjennom forskning og overvåking av rovdyrbestanden.

Finnmarkseiendommen er et nytt regionalt forvaltningsorgan. De første årene viser at Finnmarkseiendommen må finansiere driften gjennom egne inntekter, mens staten tidligere bidro til å forvalte området. De største inntektene kommer fra gebyrer for festekontrakter og salg av mineraler. Lokale forvaltningsorganisa- sjoner har fått økt forvaltningsavgift til Finnmarkseiendommen, samt at de må bekoste laksetrapper og lignende over eget budsjett.

Rypefangsten har gått kraftig ned de siste årene, trolig som følge av nedgang i smågnagerbestanden og høyt jaktpress over tid i mange områder. Finnmark er størst på sjølaksefiske på landsbasis, og dette utgjør fremdeles en viktig nærings- inntekt for mange.

Kapitlet gjør et dypdykk i den samiskrelaterte doktorgradsproduksjonen ved Universitetet i Tromsø, fordi dette er den forsknings- og utdanningsinstitusjonen i landet som er størst i omfang og bredde når det gjelder samiskrelatert forskning.

3

Gjennomgangen viser en bred interesse for samiskrelatert forskning. Selv om det faktiske antall samiskrelaterte doktorgrader er mange ganger lavere enn det totale antall, har den samiskrelaterte doktorgradsproduksjonen pr. femårsperiode 1990– 2009 hatt godt og vel samme økning som den totale økningen ved universitetet. Samtidig har noen fagområder i undersøkelsesperioden lyktes bedre enn andre når det gjelder å få gjennomført doktorgradsprosjekter. Årsakene kan være mange og sammensatt. Biologi/fysiologi, medisin og helseforskning, historie og arkeologi er de fire største fagområdene når det gjelder samiskrelatert doktorgradsproduksjon. Selv om det er et klart større antall doktorgrader totalt sett blant naturvitere og medisinere enn tilfellet er blant humanister, samfunnsvitere og jurister, er det verdt å merke seg at den samiskrelaterte produksjonen innenfor fagene rettsvitenskap og humaniora utgjør henholdsvis 25 % og 21 % av den relevante totalandelen for disse fagene. Dette kan ses i sammenheng med at historie, arkeologi og rettsvitenskap er fagfelt som har påtatt seg et særlig ansvar for samisk forskning, der langvarig satsning i form av eksplisitte strategier og personellmessig oppbygging har gitt resultater. Ved fagmiljøene i samisk språkvitenskap, språk og litteraturvitenskap og samisk språkteknologi er rekrutteringssituasjonen en annen enn ved andre fagområder. Her er det særlig viktig å arbeide med forskerrekruttering og tilrettelegging for å sikre flere doktorgradsarbeider. Som grunnlag for planlegging, nye satsninger og prioriteringer bør det utarbeides jevnlige oversikter/analyser over den samiskrelaterte doktorgradsproduksjonen både for UiT, på nasjonalt plan og i en nordisk sammenheng.

På en rekke områder ser vi en skeiv kjønnsfordeling i STN-området. I disse områdene er det bare et kvinneoverskudd i årskategorien over 80 år. Sannsynligheten for å bli 75 år for 15-åringer i STN-området, basert på tall fra 2001 til 2005, er for samiske menn ca. 56 % og for kvinner ca. 80 %. I STN- området mottok ca. 5 % uføretrygd i 2004–2008, noen flere menn enn kvinner i perioden. I 2004 mottok 2,1 % av mennene og 1,2 % av kvinnene i STN-området sosialhjelp. I reindrift og jordbruk er 80 % av mennene enten siidainnehavere eller hovedbrukere, og 97 % har sitt hovedyrke i fiskeriene. Valgmanntallet hadde et lite, men klart mannsflertall ved alle sametingsvalgene som er blitt gjennomført, og ved valget i 2009 var det bare valgkretsen ”Sør-Norge” som hadde kvinneovervekt. I 2009 var det et merkbart kvinneflertall i aldersgruppen 18 og 29

4

år. I skoleåret 2010/11 var det nesten 10 % flere jenter enn gutter som hadde samisk i grunnskolen, dette gjelder samisk som første og andre språk. På videregående skole var denne forskjellen økt til nesten 12 %. I STN-området har ca. 13 % flere kvinner enn menn utdanning med tre år eller mer på høgskole/universitet. Gutter i STN-området har et større frafall enn jentene i den videregående skole, spesielt gjelder det yrkesfaglig studieretning, der nesten bare en firedel fullfører etter fem år.

Fra 2006 til 2010 har Sametingets budsjettet til kulturformål økt fra 102 millioner til 161 millioner. I denne perioden har søknadssummen tredoblet seg, og bevilgningene har økt en halv gang. Antall søknader i denne perioden har variert mellom 220 og 290. Totalt har bevilgningen til ”andre tiltak” vært størst, dette er en samlepost for samiske kulturhus, festivaler, samiske kirkesaker, samisk idrett og andre mindre prosjekter. 25 % av bevilgningene i perioden har gått til litteratur. Søknader fra institusjoner utgjør 86 % av det totale søknadsantallet. Finnmark har i perioden fått to tredeler av de bevilgede midlene til kulturformål. Perioden sett under ett synes fylkesvise søknadssummer og innvilgede tilskudd å harmonere.

Sládja: 
Artihkal
Almodimjahke: 
2011
Kategorija: 
Dássádus
Tjálle: 
Svanhild Andersen
Torunn Pettersen
Magritt Brustad
Øivind Rustad
Jon Todal
Yngve Johansen

SED-guovllus lea nissonbadjebáza dušše jahkekategoriijas badjel 80 jagi. Boazodoalus ja eanadoalus leat 80 % dievddut juogo siidadoalloeaiggádat ja váldogeavaheaddjit ja 97 % lea váldobargun guolásteapmi. Jáhkehahtti vejolašvuohta šaddat 75 jagi SED-guovllu 15 jahkásaččaide 2001 gitta 2005 loguid mielde, lea sámi dievdduide su. 56 % ja nissoniidda su. 80 %. SED-guovllus jagiid 2004-2008 ožžo su. 5 % bargonávccahisvuođaoaju, veaháš eanet dievddut go nissonat dan áigodagas. 2004:s ožžo 2.1 % dievdduin ja 1.2 % nissoniin SED- guovllus sosiálaveahki.

Jienastuslogus lei unnán, muhto čielga dievdduideanetlohku čađahuvvon Sámediggeválggain ja 2009 válggain lei dušše válgabiires “Lulli-Norga” mas lei nissoneanetlohku. 2009:s lei mearkkašahtti nissoneanetlohku ahkejoavkkus 18 ja 29 jagi.

Skuvlajagi 2010/11 ledje measta 10 % eanet nieiddat go bártnit geain lei sámegiella vuođđoskuvllas, sihke sámegiella 1. ja 2. gielas. Joatkkaskuvllas lei dát erohus lassánan measta gitta 12 % rádjai. SED-guovllus leat su. 13 % eanet nissonat go dievddut, geain lea 3 jagi dahje eanet allaskuvllas-universitehtas. SED-guovllus heitet bártnit dávjjibut go nieiddat joatkkaskuvllas, erenoamážit guoská dat fidnofágalaš oahpposurggiin, mas duššo 1⁄4 oassi ollášuhttá maŋŋil vihtta jagi.

Sládja: 
Artihkal
Almodimjahke: 
2011
Kategorija: 
Dássádus
Tjálle: 
Svanhild Andersen
Torunn Pettersen
Magritt Brustad
Øivind Rustad
Jon Todal
Yngve Johansen

We see an uneven gender distribution in STN-areas (Sami Parliament subsidy schemes for business development) in a range of fields. In these areas, there is an excess of women only in the 80 and older age category. Based on data from 2001-2005, the probability of reaching the age of 75 for 15 year olds in STN-areas is about 56% for men and 80% for women. Approximately 5% of the population received disability benefits between 2004 and 2008, slightly more men than women. In 2004, 2.1% of men and 1.2% of women received social security benefits. In reindeer herding and agricultural areas, 80% of men are either siidainnehavere (siida proprietors) or main users, and 97% have their main employment in fisheries. The register of voters has shown a small but clear majority of men in all Sami Parliament votes, and in 2009 only the constituency of ‘Sør-Norge’ had a majority of women voters. In 2009, there was a marked majority of women voters between the age of 18 and 29. In the 2010/11 school year, almost 10% more girls than boys were learning Sami as a First of Second Language at the primary and lower secondary level. At the high school level, the difference had risen to almost 12%. In STN-areas, 13% more women than men have more than three years of post-secondary education. Boys in STN-areas have a higher high school dropout rate, especially for those in vocational programs, where only about a fourth of students complete their education within five years.

Sládja: 
Artihkal
Almodimjahke: 
2011
Kategorija: 
Dássádus
Tjálle: 
Svanhild Andersen
Torunn Pettersen
Magritt Brustad
Øivind Rustad
Jon Todal
Yngve Johansen

På en rekke områder ser vi en skeiv kjønnsfordeling i STN-området. I disse områdene er det bare et kvinneoverskudd i årskategorien over 80 år. Sannsynligheten for å bli 75 år for 15- åringer i STN-området, basert på tall fra 2001 til 2005, er for samiske menn ca. 56 % og for kvinner ca. 80 %. I STN-området mottok ca. 5 % uføretrygd i 2004–2008, noen flere menn enn kvinner i perioden. I 2004 mottok 2,1 % av mennene og 1,2 % av kvinnene i STN-området sosialhjelp. I reindrift og jordbruk er 80 % av mennene enten siidainnehavere eller hovedbrukere, og 97 % har sitt hovedyrke i fiskeriene. Valgmanntallet hadde et lite, men klart mannsflertall ved alle sametingsvalgene som er blitt gjennomført, og ved valget i 2009 var det bare valgkretsen ”Sør-Norge” som hadde kvinneovervekt. I 2009 var det et merkbart kvinneflertall i aldersgruppen 18 og 29 år. I skoleåret 2010/11 var det nesten 10 % flere jenter enn gutter som hadde samisk i grunnskolen, dette gjelder samisk som første og andre språk. På videregående skole var denne forskjellen økt til nesten 12 %. I STN-området har ca. 13 % flere kvinner enn menn utdanning med tre år eller mer på høgskole/universitet. Gutter i STN-området har et større frafall enn jentene i den videregående skole, spesielt gjelder det yrkesfaglig studieretning, der nesten bare en firedel fullfører etter fem år.

Sládja: 
Full rapport
Almodimjahke: 
2010
Tjálle: 
Johan Áilo Kalstad
Torunn Pettersen
Magritt Brustad
Øivind Rustad
Yngve Johansen
Jon Todal

Sámi mediain lea leamaš positiivalaš ovdáneapmi duhátjagimolsuma rájes fálaldagaid, álbmoga beroštumi ja rámmaeavttuid ektui. Dan áigodagas lea NRK Sámi Radio sajáiduvvon vuoruhuvvon mediamolssaeaktun. TV-sáddagiidda lea erenoamáš ollu beroštupmi, sihke sámi álbmogis ja ii-sápmelaččaid gaskkas. Seammás lea olbmuid beroštupmi njiedjan ii-sámi báikkálašmediain informašuvdnakanálan sámi áššiide. Orru nu ahte NRK Sámi Radios lea leamaš ovdáneapmi mii lea daguhan ii-sámi mediafálaldagaid ovdii. Áviissaid gaskkas lea Ságat aviissas leamaš deaddilanlogu lassáneapmi 14,7 % jagi 2000 rájes. Nuppedáfus lea sámegielat aviisafálaldagaid deaddilanlohku unnon measta beliin maŋŋil Min Áiggi ja Áššu oktii časkimiin Ávvirin. Ovccis logi sápmelaččas lea dál interneahtta olámuttus. Sámi interneahttamediaid geavaheapmi lea maiddái lassánan, erenoamážit nuoraid gaskkas.

Sámedikki jienastuslohku ollislaččat lassánii 5.500 jagi 1989 rájes measta 14.000 rádjái 2009. 2009 ledje 321 riikka 430 suohkanis olbmot geain lei jienastanriekti sámediggeválggas. 26 suohkanis ledje eanetgo 100 olbmo jienastuslogus, čieža suohkanis ledje ges eanetgo 500. Vuosttaš sámediggeválggaid rájes jo leat suohkaniin Guovdageainnus ja Kárášjogas leamaš stuorimus jienastuslogut suohkandásis. Suohkaniin Romssas ja Álttás lea leamaš erenoamáš stuora lassáneapmi. Jienastuslogu ahkečohkkehus čájeha ahte oassi sis geat čálihit jienastuslohkui ja leat badjel 50 jagi lassána. Jienastuslogus 2009, leat 53 % čálihuvvon olbmuin dievddut. Nissonoassi lassána nuorat jahkebuolvvain – 2009 lei 55 % ahkejoavkkus 18-30 jagi. 2009 lei ollislaš jienastanoassálastin 69 %, oassálastin biiriid mielde rievddadii gaskal 78 % Nuortaguovllu válgabiires ja 54 % Lulli-Norggá válgabiires. Leat registreren unnán čielga eret dieĎihemiid jienastuslogus.

Olmmošlohku SED-guovllus lea njiedjan 16 proseanttain maŋemus 20 jagis. Erenoamáš čielggas lea dat Oarje-Finnmárkkus, muhto Sis-Finnmárkkus ii vuhtto nu čielgasit. Olles riikkas lassánii olmmošlohku seamma áigodagas 15 proseanttain. Eret fárren SED-guovllus, ja váilevaš fárren ruovttoluotta, lea váldo sivvan njiedjamii. Jagiid maŋŋel duhátjagimolsuma leat olmmošlogus šaddan unnán mánát, dan sadjái go ollu mánát, nugo lei 1990-logus. Eret fárren ja dat go šaddet unnán mánát daguha boarásnuvvi álbmoga SED-guovllus.

~3~

Eai gávdno makkárge almmuhuvvon dieĎut Norgga sámi álbmoga sosiálabálvalusaid ja bargonávccahisvuoĎaoaju geavaheamis. SED-guovllus leat leamaš eanet bargonávccahisvuoĎaoaju penšuvdnaoažžut go olggobealde SED guovlluid davvelis Sáltoduoddara (stuora gávpogat eai leat lohkkon de mielde). Eanemus bargonávccahemiid gávdnat sin gaskkas, geain lea unnimus oahppu, sii leat sihke nissonolbmot ja dievdoolbmot. Dasa lassin leat eanemus dievdoolbmot bargonávccahemiid gaskkas nannámis siskkobealde SED guovllu ja leat persovnnat alimus ahkedásis. Ii leat makkárge erohus sosiálaveahki vuostáiváldin SED- guovlluid siskkobealde ja olggobealde, earret dan ahte ledje eambbogat geat ožžo sosiálaveahki SED guovlluin, go olggobealde daid davvelis Sáltoduoddara.

Joatkkaskuvla oahpu čaĎaheamis 5 jagi sisa, lea stuora mearkkašupmi oahppodássái maŋit áiggi. Badjel 50 % dain geat leat čaĎahan joatkkaskuvla oahpu lea dál universitehta/allaskuvlaoahppu, ja 10 % dain geat eai leat čaĎahan 5 jagi sisa lea dat seamma. Su. 15 % eanet nissonat go dievddut leat gazzan alitoahpu. SED-guovllu ohppiin geat álge joatkkaskuvla ohppui 1994-1996 ásset dál vuollel 50 % SED-guovllus. 13 % eambbogat sis geat eai čaĎahan joatkkaskuvla oahpu 5 jagi sisa, ásset SED-guovllus, go dat geat čaĎahedje 5 jagi sisa.

Čielgaseamos tendeansa sámegiela loguin mánáidgárddiin ja skuvllain jagi 2009/10 lea ahte vuoĎĎoskuvlaohppiid lohku geain lea sámegiella fágan njiedjá. Oktiibuot lea dat njiedjan 23 % jagi 2005 rájes. Eanemus njiedjá ohppiid lohku geain lea davvisámegiella nubbingiellan.

Sládja: 
Full rapport
Almodimjahke: 
2010
Tjálle: 
Johan Áilo Kalstad
Torunn Pettersen
Magritt Brustad
Øivind Rustad
Yngve Johansen
Jon Todal

Samiske medier har hatt en positiv utvikling siden årtusenskiftet når det gjelder tilbud, oppslutning og rammevilkår. I perioden har NRK Sámi Radio befestet sin posisjon som det prioriterte medievalget. Særlig har tv-sendingene stor appell, både i den samiske befolkningen og blant ikke-samer. Samtidig har oppslutningen om ikke-samiske lokalmedier hatt en tilbakegang som informasjonskanal om samiske saker. Det tyder på at NRK Sámi Radio har hatt en framgang på bekostning av ikke-samiske medietilbud. På avissiden har Ságat hatt en opplagsøkning på 14,7 % siden 2000. På den annen side er opplaget til de samiskspråklige avisene nærmest halvert etter fusjonen mellom Min Áigi og Áššu til Ávvir. Ni av ti samer har i dag tilgang til Internett. Bruken av samiske internettmedier er også i framgang, særlig blant de yngre.

Sametingets valgmanntall som helhet økte fra 5 500 i 1989 til nesten 14 000 i 2009. I 2009 hadde 321 av landets 430 kommuner personer med stemmerett ved sametingsvalget. 26 kommuner hadde mer enn 100 i valgmanntallet, mens syv hadde mer enn 500. Helt siden det første sametingsvalget har kommunene Kautokeino og Karasjok hatt de størst manntallene på kommunenivå. Spesielt stor økning har det vært i kommunene Tromsø og Alta.. Alderssammensetningen i valgmanntallet viser at andelen innmeldte over 50 år er økende. Valgmanntallet i 2009 viser at 53 % av de innmeldte er menn. Kvinneandelen er imidlertid økende i de yngre årskullene – i 2009 var den på 55 % i aldersgruppen 18–30 år. I 2009 var det en samlet valgdeltakelse på 69 %, mens den kretsvise deltakelsen varierte mellom 78 % i Østre valgkrets og 54 % i Sør-Norge valgkrets. Det har vært registrert få eksplisitte utmeldinger av valgmanntallet

Folketallet i STN-området har sunket med 16 % de siste 20 årene. Særlig i Vest- Finnmark er denne utviklingen tydelig, mens den ikke er så utpreget i Indre Finnmark. I hele landet økte folketallet i den samme perioden med 15 %. Utflyttingen fra STN-området og den manglende tilbakeflyttingen er en hovedårsak til nedgangen. I årene etter årtusenskiftet har det vært et fødselsunderskudd i stedet for et fødselsoverskudd, som det var på 1990-tallet. Utflytting og fødselsunderskudd fører til en aldrende befolkning i STN-området.

Det foreligger ingen publiserte data om bruk av sosialtjenester og uføretrygd i den samiske befolkningen i Norge. STN-området har hatt en noe høyere andel uføretrygdede enn områdene utenfor STN-området nord for Saltfjellet (de store

byene ekskludert). Den største andelen uføre finner vi i gruppen med lavest utdanning både for kvinner og menn. I tillegg kommer det fram at andelen er størst blant menn i innlandet innenfor STN-området og blant personer i den høyeste alderskategorien. Det framkommer ingen markant forskjell mellom områdene innenfor og utenfor STN når det gjelder sosialhjelpsmottakere, bortsett fra at andelen nye sosialhjelpsmottakere er noe høyere i STN-områdene enn i områdene utenfor nord for Saltfjellet.

Om elever gjennomfører videregående opplæring innen fem år eller ikke, har stor betydning for deres senere utdanningsnivå. Over 50 % av dem som har gjennomført videregående opplæring innen fem år fra 1994 til 1996, har i dag universitets-/høgskoleutdanning, mens 10 % av dem som ikke gjennomførte videregående opplæring innen fem år, har det samme. Det er ca. 15 % flere kvinner enn menn som har tatt høyere utdannelse. Under 50 % av elevene fra STN-området som startet på videregående opplæring i årene 1994 til 1996, bor i STN-området i dag. Det er 13 % flere av dem som ikke fullførte videregående opplæring innen fem år, som bor i STN-området, enn av dem som fullførte videregående opplæring innen fem år.

Den tydeligste tendensen i tallene for samisk språk i barnehage og skole for året 2009/2010 er at tallet på grunnskoleelever med samisk i fagkretsen fortsatte å gå nedover. Det er en samlet nedgang på litt over 23 % siden 2005. Det er først og fremst tallet på elever med nordsamisk som andrespråk som går ned.

Sládja: 
Artihkal
Almodimjahke: 
2010
Kategorija: 
Varresvuohta, sosiálla
Tjálle: 
Magritt Brustad

Det foreligger ingen publiserte data om bruk av sosialtjenester og uføretrygd i den samiske befolkningen i Norge. De data som finnes, er basert på geografisk bosted og ikke på individbasert etnisitetsregistrering.

Områdene for Sametingets tilskuddsordning for næringsutvikling (STN) har hatt en noe høyere andel uføretrygdede enn områdene utenfor STN- områdene nord for Saltfjellet (de store byene ekskludert). Den største andelen uføre finner vi i gruppen med lavest utdanning. Dette gjelder både for kvinner og menn. Andelen uføre er størst blant menn i innlandet innenfor STN-området og blant personer i den høyeste alderskategorien.

Det er ingen markant forskjell mellom STN-områdene og de øvrige områdene når det gjelder antall sosialhjelpsmottakere, bortsett fra at andelen nye sosialhjelpsmottakere er noe større i STN-områdene enn i områdene utenfor.

Sládja: 
Artihkal
Almodimjahke: 
2010
Tjálle: 
Magritt Brustad

Eai gávdno makkárge almmuhuvvon dieđut Norgga sámi álbmoga sosiálabálvalusaid ja bargonávccahisvuođaoaju geavaheamis. Dieđut, mat gávdnojit, leat vuođđuduvvon geográfalaš ássanbáikái, iige ovttaskas olbmo dássái čearddalašvuođa registreremiin. Guovlluin, gos Sámedikki ealáhusovdáneami doarjjaortnet (SED) lea doaibman, leat eambbo bargonávccahisvuođa penšuvdnaoažžut go olggobealde SED guovlluid davvelis Sáltoduoddara (stuora gávpogat eai leat lohkkon de mielde). Eanemus bargonávccahemiid gávdnat sin gaskkas, geain lea unnimus oahppu, sii leat sihke nissonolbmot ja dievdoolbmot. Dasa lassin leat eanemus dievdoolbmot bargonávccahemiid gaskkas nannámis siskkobealde SED guovllu ja leat persovnnat alimus ahkedásis. Ii leat makkárge erohus sosiálaveahki vuostáiváldin SED- guovlluid siskkobealde ja olggobealde, earret dan ahte ledje eambbogat geat ožžo sosiálaveahki SED guovlluin, go olggobealde daid davvelis Sáltoduoddara.

Sládja: 
Artihkal
Almodimjahke: 
2009
Kategorija: 
Varresvuohta, sosiálla
Tjálle: 
Magritt Brustad

This chapter presents and comments on data from published works based on health surveys conducted among Sami populations in Norway. The chapter focuses on works that look at disease and disease risk factors as well as include information on Sami ethnicity.

Sládja: 
Full rapport
Almodimjahke: 
2009
Tjálle: 
Magritt Brustad
Svanhild Andersen
Jon Todal
Yngve Johansen

Resultatene presentert i denne rapporten viser at det ikke er funnet markante forskjeller i helse mellom den samiske og den ikke-samiske del av befolkningen, slik det er rapportert for noen andre urfolksgrupper.

Antall sysselsatte i primærnæringene reindrift, jordbruk og fiske i samiske bosetningsområder er redusert i løpet av de siste tiårene.
Nedgangen i antall årsverk i samisk reindrift utgjør i gjennomsnitt 16 prosent for tidsrommet 1990–2008. I samme tidsrom ble antall fiskere i de fleste kommunene innenfor SUF-området redusert med mellom 50 og 60 prosent. Innen jordbruk gir nedgangen i antall gårdsbruk på nærmere 60 prosent i SUF-området i tidsrommet 1989–2005 en indikasjon på at antall sysselsatte også i denne næringen er sterkt redusert.

I de tre årene fra 2006 til 2009 gikk tallet på grunnskoleelever med opplæring i Samisk som andrespråk ned med 593 elever. Det vil si at faget mistet 29 % av elevene sine de tre siste årene. I den samme perioden gikk tallet på samiske barnehager ned fra 67 til 60. Det samlede tallet på barn som er i samiskspråklige barnehagetilbud, gikk også noe ned, men tallet på grunnskoleelever med Samisk som førstespråk har holdt seg relativt stabilt i denne perioden.

Utdanningsnivået blant befolkningen mellom 24 og 65 år i SUF-området (Sametingets område for bevilging av tilskudd) viser at det er flere som ikke har gjennomført videregående opplæring enn landsgjennomsnittet. På den annen side har kvinner i SUF-området en relativt høy andel som har fullført universitets- eller høgskoleutdanning. I spredtbygde strøk er andelen høyere enn landsgjennomsnittet, mens den er litt under i tettsteder. Blant menn i SUF-området er andelen av dem som har universitets- eller høgskoleutdanning, lavere enn landsgjennomsnittet, spesielt gjelder det på tettsteder.

Gjennomstrømmingen i den videregående skolen viser også at færre fra SUF-området fullfører på normert tid og flere slutter. Det gjelder særlig blant guttene. Dette bildet er tydeligst på yrkesfaglig studieretning. Denne situasjonen har endret seg lite over tid.

Sládja: 
Artihkal
Almodimjahke: 
2009
Kategorija: 
Varresvuohta, sosiálla
Tjálle: 
Magritt Brustad
Sládja: 
Artihkal
Almodimjahke: 
2009
Kategorija: 
Varresvuohta, sosiálla
Tjálle: 
Magritt Brustad
Sládja: 
Full rapport
Almodimjahke: 
2009
Tjálle: 
Magritt Brustad
Svanhild Andersen
Jon Todal
Yngve Johansen

Bohtosat mat dán raporttas almmuhuvvojit čájehit ahte eai leat gávdnon stuora erohusat dearvvašvuođas sámiid ja dážaid gaskkas, nu movt dieđihuvvo muhtun álgoálbmotjoavkkuin.

Sámi ássanguovlluid vuođđoealáhusain boazodoalus, eanandoalus ja guolásteamis lea bargiid lohku njiedjan maŋimus logi jagiid.
Jahkebargguid lohku sámi boazodoalus lea gaskamearálaččat njiedjan 16 proseanttain gaskal 1990–2008. Seamma áigodagas guolásteddjiid lohku eanas suohkaniin SUF-guovllu siskkobealde njiejai gaskal 50 ja 60 proseanttain. Eanandoalus lea dállodoaluid lohku njiedjan lagabui 60% SUF-guovllu siskkobealde 1989 rájes gitta 2005 rádjai ja lea mearkan dasa ahte maiddái bargiidlohku sakka lea njiedjan maiddái dán ealáhusas.

2006 rájes gitta 2009 rádjai vuođđoskuvlaohppiid lohku geain lea sámegiella nubbingiellan njiejai 593 ohppiin. Dát mearkkaša ahte fága lea massán 29% ohppiin maŋimus golmma jagis. Seamma áigodaga sámi mánáidgárddiid lohku niejai 67 proseantas 60 prosentii. Oppalaš mánáidlohku geat ožžo sámegielat mánáidgárdde fálaldagaid, maiddái njiejai veaháš, muhto vuođđoskuvlla ohppiid lohku geain lea sámegiella vuosttašgiellan lea bisson oalle seamma dásis dáin áigodagas.

Oahppodássi 24 ja 65 jahkásaččaid gaskkas SUF-guovllus (Sámedikki guovlu man siskkobealde juolludit doarjagiid) čájeha ahte leat eanet geat eai leat čađahan joatkkaskuvlla riikka gaskamearálaš logu ektui. Nuppi bealis lea nissonolbmuin SUF-guovllu siskkobealde oalle alla oassi geat leat čađahan universiteahta- dahje allaskuvlla oahpahusa. Biđgosis báikkiin dát oassi stuorit go riikka gaskamearri, ja veaháš vuolábealde čoahkkebáikkiin. Dievdduid gaskkas SUF-guovllus lohku geain lea universiteahta- dahje allaskuvlaoahppu, vuolábealde riikka gaskameari, earenoamážiid čoahkkebáikkiin.

Čađaheames joatkkaskuvlla logut čájehit ahte SUF-guovllus hárvelohkosaš oassi čađahit joatkkaskuvlla dábálaš áiggis ja oallugat heitet skuvllas. Dát lea dilli earenoamážiid bártniid gaskkas. Dát dilli lea oalle čielggas fitnofágalaš oahpposuorggis. Dát dilli lea áiggi badjel rievdan.