Samiske tall forteller

Sámi boazodoallu lea guhká adnojuvvon váttisvuohtannorgga servodagas. Earenoamážit lea boazodoalluFinnmárkkus cielahuvvon almmolaš digaštallamis.Lea leamaš dábálaš čuoččuhit ahte boazoeaiggádiinleat beare ollu bohccot mat daguhit ahte Finnmárkkuduoddarat gurbet, vuollegis njuovvandeattuid ja areálariidduid. Boazodoallu lea, nuppiiguin sániiguindaddjojuvvon, ipmirduvvon dakkár ealáhussanmas váilu ekologalaš bistevašvuohta, mas iileat ekonomalaččat beaktilvuohta, ja mii hehtteservodatovdáneami dakko bokte ahte vuostálastáearret eará ruvkkiid, bieggaturbiinnaid ja el-fápmorustegiid. Dán artihkkala áigumuš lei guorahallatleago dát narratiivvat dahje váldoságat rievdan.Analysa vuođđun leat adnon dieđut mediadiehtobásasAtekst. Bohtosat čájehit ahte mediaáššit boazodoaluja árbevirolaš/máhtu/bistevašvuođa birra leatlassánan mearkkašahtti ládje maŋimuš 10-20jagis. Seammás leat čállosiid logut mat gusketeatnamiid guoradeapmái/ unnon/njiedjan seammaáigodagas. Dasa lassin leat lassánan artihkkalatmat digaštallet boazodoalu dálkkádatrievdamiidoktavuođas ja dáža ođđakolonialismma. Danne orrunu ahte máhtolašvuohta boazodoalus lea eanet jaeanet árvvusadnojuvvon ja ahte fokus lea sirdojuvvondálkkádatrievdamiidda ja (ođđa) kolonialisttalašoktavuhtii stáhta ja boazodoalu gaskka. Dátrievdamat leat vuosttažettiin oassin riikkaidgaskasaštreanddas mas girjáivuohta ja iešguđetláganmáhtolašvuohta dohkkehuvvo. Riikkaidgaskasaš jaNorgga digaštallamat dekoloniserema birra lea várraváikkuhan dán álggahan narratiiva rievdamii. Dátrievdamat Norggas čuvvot maiddái máilmmiviidosašrievdamiid das movt oidnet pastorálismadahje elliid guođohit. Álttá-Guovdageainnueanu buođđudeami riidu čanai biraslihkadusa,sámepolitihkalaš lihkadusa ja boazodoalu oktii.Muhto dađistaga šadde birasgáhttejeaddjiteanet kritihkalaččat boazodollui seammás gočuoččuhusat boazodoalu birasnuoskkideami jaheajos elliidsuodjaleami birra lassánedje. Muhtomiellavuosttaldeamit bieggaturbiinnaid Fovsenisja plánejuvvon veaikeruvkii vuostá Fálesnuorisleat dál oasit ahte biraslihkadusas ja boazodoalusfas leat gávnnadan oktasaš beroštumiiguin.

Gånnå li stádasáme «guovdásj bájke»? Máhttep gusgudik goassak dav diehtet, daj dáhtáj ma miján liuddni? Dát artihkal lájttásit gehtjat nágin tállagáldojtsámij birra, ja konkludieri dajna ahte ij la nav buorredille. Sierraláhkáj jus stádaårroj sámij birra giehttop— ja gå sjaddi ájn vil ienep stádasáme, de sámeálmmuklåhkåma majda sij e fárruj váldeduvá, binnebutja binnebut åvdedi ålles sáme álmmugav. Kvantitatijvadáhtá sámij birra li læhkám (a) iehpedárkkela jamålsudahkes ájge milta mij guosská sáme definisjåvnåhárráj; (b) geografijjalasj såvnåj milta váj moaddasáme ålgoduvvi, ja muhttijn jut dáttja li fáron; (c)sámijt ålgodam dåssju definisjåvnåj ano baktu.Artihkal argumentieri ahte mijá buoremus vædtsakdutkama hárráj, li sámedikkij jienastuslågo, vájku ællaga da ållu perfekt. Låhpan artihkal aj gåvvit makkirstádasuohkana ma littji sámij urbána «guovdásjguovlo» — sihke Sámeednamin ja Sámeednamaålggolin — ja gatját majt politihkkára ja dutke máhttidahkat sáme sebrudagá urbanisierima hárráj.Man urbanisieriduvvam li udnásj sáme, ja makkirurbána guovlojn årru? Dájda gatjálvisájda l gássjelabbovásstádusáv gávnnat gå ihkap lidji jáhkkám. Vuostasjtjuolmma l ahte gatjálvisájn li buojkulvisá majt máhttámoatte láhkáj definierit: «urbanisierim», «urbánaguovllo», ja gájkin åvdemusát «sábme». Nubbetjuolmma l ahte dálásj kvantitatijva dáhtá sámij birraij la ållu buoremus sámij urbanisierimav åtsådittjat.Dán kapihttala vuodo l åvdemusát girjjeAn urbanfuture for Sápmi?(red. Berg-Nordlie, Dankertsenog Winsvold 2022a), namálattjat girje nuppátkapihtalCities in Sápmi, Sámi in the Cities(Berg-Nordlie og Andersen 2022) ja álggokapihtal(Berg-Nordlie, Dankertsen og Winsvold 2022b).An urban future for SápmiNFR-prosjevtaEi urbanframtid for Sápmi?oajvvealmodibme. Prosjevtanságájdahtijma, medijájt ja dokumentajt åtsådijmadajna ájggomusájn ahte galgajma oahppat gåktusáme urbanisierim la politihkkaj, sosiála vidjurijdaja identitiehtajda vájkkudam. Prosjækta lij navtikvalitatijva dutkam nágin fenomiena vájkkudusájda,mij iesj aktu kvantitatijva láhkáj mihttiduvvá.Konklusjåvnå sáme urbanisierima birra ma tjuovvudåssju kvantitatijva dáhtájt galggá agev várrogisátåvdedit. Ajtu l tállamateriálla nuoges buorre vájmáhttep javllat sáme urbanisierimprosæssa ljådon. Máhttep aj várrogisát javllat makkir urbánasuohkana li sierraláhkáj ájnnasa dán aktijvuodan.Dán kapihttalin biedjap åvddån nágin dákkirkonklusjåvnåjt, ja majt galggá mujttet gå dájt låhkå.Vijddásappot galgav vuostatjin oanegattjatkommentierit nágin guovdásj buojkuldagájdefinisjåvnåjt, åvddål lájttálisát gehtjadav náginvuogijda ja gåktu l gæhttjalam sáme demografijjalasjdáhtájt åttjudit. Ja de ájgov — sierraláhkáj navtijut sámedikkij jienastuslågoj dáhtájda vuosedav —oajvvadit nágin vejulasj vásstádusájt gatjálvissajmakkir suohkana li ájnnasabmusa sáme urbanisierimaaktijvuodan. Vuostatjin ájgov tjadádit nuorttarijkajlándajt Vuodna, Svierik ja Suobma — ienemusátVuonarijkav gehtjadav — ja dan maŋŋela Ruossjav.Návti dagáv danen gå Ruossja sámijn la ållu ietjálágásjurbanisierimhiståvrrå gå nuorttarijkaj sáme, ja dilledáhtáj hárráj la ietjálágásj lulle ja alle gaskan.

I dette kapitlet presenteres en del sentrale tabellerfra samisk statistikk i Statistisk sentralbyrå (SSB)som gir et bilde av situasjonen på viktige områdermed hensyn til samiske samfunnsforhold i Norgei dag. Dette er faste tabeller som går igjen i hverutgave av publikasjonen, og som dermed vil gi innsikti hvordan ulike forhold utvikler seg over tid. Kapitletinneholder i denne utgaven 16 tabeller og fem figurerfordelt på sju fagområder som alle belyser viktigetemaer innenfor det samiske samfunnet. Utviklingenover tid kan belyses ved å sammenlikne tabellene idenne utgaven med tilsvarende tabeller i tidligereutgaver av Samiske tall forteller. I størst muliggrad er situasjonen i de samiske kjerneområdenesammenliknet med andre områder nord for Saltfjellet,og med Norge som helhet. Statistikken er geografiskbasert, og de samiske kjerneområdene er i dennesammenhengen definert som de kommuner og deler avkommuner som inngår i virkeområdet for Sametingetstilskuddsordninger til næringslivet (STN-området).Det første temaet er befolkning, hvor det er lagt vektpå å vise hvordan folkemengden utvikler seg, oghvilke forhold som påvirker befolkningsutviklingen,dvs. antall fødte og døde, og innflytting og utflytting.Sammensetningen av befolkningen etter alderog kjønn vises, og situasjonen belyses på ulikegeografiske nivåer: for hele STN-området, deenkelte kommuner og landet som helhet.Det andre temaet er utdanning. Statistikken gir tallfor utdanningsnivå hvor STN-området sammenliknesmed øvrige områder nord for Saltfjellet og heleNorge. Her vises også en tabell som belyserfrafall i videregående skole. Bruk av samiskespråk i skole og barnehage er tredje tema. Her erdet tre tabeller som gir informasjon om hvordanbruk av samiske språk utvikler seg, henholdsvis ibarnehagen, grunnskolen og videregående skole.Inntekt og sysselsetting er fjerde og femte temaog er belyst gjennom to tabeller, gjennomsnittliginntekt og skatt for personer, og sysselsattepersoner etter kjønn og næring. Sjette tema ernæringsutvikling. Det er to næringstabeller, hvor éntabell viser bedrifter etter næringshovedområde,og én ser spesielt på reindriftsnæringa.Sjuende og siste tema er sametingsvalget. Det ervist to valgtabeller basert på siste sametingsvalg(2021), som viser godkjente stemmer etter parti/valgliste og innvalgte representanter på Sametinget,etter parti/valgliste, kjønn og valgkrets.Denne utgaven av Samiske tall forteller er denandre utgaven der tallene er utarbeidet med nykommunestruktur, men i tabellene som har flereårganger, kommer både nye og gamle kommuner ogfylker fram. Dette er gjort for å lette sammenligning avtallene over tid. Gamle regionaliseringer som f.eks. Øst-Finnmark og Vest-Finnmark, og tilsvarende inndelingerav Troms, Nordland og Trøndelag, er beholdt.

Samisk reindrift er lenge blitt sett på som et problem idet norske samfunnet. Spesielt reindriften i Finnmarkhar fått gjennomgå i den offentlige debatten. Dethar vært vanlig å hevde at reineierne har for mangerein som fører til overbeiting på Finnmarksvidda,lave slaktevekter og arealkonflikter. Reindrift er,med andre ord, blitt oppfattet som en næring sommangler økologisk bærekraft, som er økonomiskineffektiv, og som står i veien for samfunnsutviklingenved blant annet protester mot blant annet gruver,vindturbiner og kraftledninger. Målet med denneartikkelen var å undersøke om dette dominerendenarrativetnå er i endring. Analysen er basert på datafra mediedatabasenAtekst. Resultatene viser atmedieoppslag om reindrift og tradisjon/kunnskap/bærekraft har økt markant de siste 10-20 årene.Samtidig har oppslag om overbeiting/nedbeitingavtatt i samme periode. I tillegg har det vært en veksti artikler som diskuterer reindrift i forbindelse medklimaendringene samt norsk nykolonialisme. Detser derfor ut til at det er en økende verdsetting avkunnskapene innen reindriften og hvor fokuset harflyttet seg til klimaendringene og et (ny)kolonialistiskforhold mellom staten og reindriften. Disse endringeneer først og fremst del av en internasjonal trend medstørre anerkjennelse av mangfold og ulike typerkunnskap. Den internasjonale og norske debatten omavkolonisering har nok også spilt en rolle for dennegryende narrative endringen. Disse endringene iNorge er også i takt med et globalt skifte i synet påpastoralisme. Konflikten omkring utbyggingen avAlta-Kautokeino-vassdraget brakte miljøbevegelsen,den samepolitiske bevegelsen og reindriften sammen.Men etter det ble miljøvernere gradvis mer kritiske tilreindriften parallelt med at påstander om reindriftensom årsak til miljøforringelse og dårlig dyrevern øktei omfang. Med blant annet demonstrasjonene motvindturbiner på Fosen og den planlagte kobbergruvai Kvalsund har nå deler av miljøbevegelsen ogreindriften funnet sammen igjen i felles interesser. 

Hvor er de bysamiske «kjerneområdene»? Er det engang mulig å vite det, gitt datamaterialet vi har forhånden i dag? Denne artikkelen ser kritisk på noenkilder til talldata om samer, og konkluderer med atdet ikke står så bra til, især hvis det er samer bosatti by man vil si noe om — og siden alt tyder på at detblir stadig flere urbant bosatte samer, blir samiskebefolkningsdata som ekskluderer disse stadigmindre representative for samefolket som sådan.Kvantitative data om samer har hatt en tendens til åvære (a) unøyaktige og ustabile over tid med tankepå hvem som defineres som same; (b) benytte seg avgeografiske soner som gjør at mange samer utelukkes,og i noen tilfeller at ikke-samer inkluderes; (c) benytteseg av samedefinisjoner som gjør at mange samerutelukkes. Artikkelen argumenterer for at vårt besteforskningsmessige kort på hånden i dag er, med noenforbehold, sametingenes valgmanntall. Artikkelen girtil sist en oversikt over hvilke bykommuner som kanvirke å være samenes urbane «kjerneområder» — bådei og utenfor Sápmi — og reiser noen spørsmål til debattom politiske og forskningsmessige grep som kan tasfor å møte urbaniseringa av det samiske samfunnet.Hvor urbaniserte er dagens samer, og i hvilkeurbane områder bor de? Disse spørsmålene ervanskeligere å få svar på enn man kanskje skulletro. Den første utfordringa er at spørsmålene brukerbegreper som kan defineres ulikt: «urbanisering»,«urbant område», og ikke minst «same». Ei annautfordring er at det eksisterende kvantitativedatamaterialet om samer ikke er optimalt for formåletå studere samiske urbaniseringsprosesser.Kapittelet du har for hånden er i hovedsak basertpå bokaAn urban future for Sápmi?(red. Berg-Nordlie, Dankertsen og Winsvold 2022a), nærmerebestemt bokas andrekapittelCities in Sápmi, Sámiin the Cities(Berg-Nordlie og Andersen 2022) ogintroduksjonskapittel (Berg-Nordlie, Dankertsenog Winsvold 2022b).An urban future for Sápmivarhovedutgivelsen til NFR-prosjektetEi urban framtidfor Sápmi?som gjennomførte intervjuer, mediestudierog dokumentstudier med den hensikt å frambringe nykunnskap om politiske, sosiale og identitetsmessigekonsekvenser av samisk urbanisering. Prosjektet dreideseg altså om kvalitativ forskning på konsekvenserav et fenomen som, i seg selv, måles kvantiativt.Det er fleire grunner til at de konklusjonene mankan gjøre om samisk urbanisering ut fra reinekvantitative data alltid bør presenteres med storeforbehold, men tallmaterialet er likevel godt nok tilat det er mulig å snakke om at det foregår en samiskurbaniseringsprosess og å gjøre seg noen forsiktigekonklusjoner om hvilke urbane kommuner som kan sieså være særlige viktige i sammenheng med denne. Dettekapitlet presenterer noen slike konklusjoner, og noenforbehold man må ha i bakhodet når man leser disse.Jeg vil i det videre først kort kommentere ulikedefinisjoner av sentrale begreper, før jeg med etkritisk blikk ser på noen metoder og forsøk på åframbringe samiske demografiske data. Deretter viljeg— med særlig henvisning til data fra sametingenesvalgmanntall— driste meg til å foreslå noenmulige svar på spørsmålet om hvilke kommunervi burde regne som de mest sentrale for samiskurbanisering. Jeg kommer først til å gjennomgåde nordiske landene Norge, Sverige, og Finland —med hovedfokus på Norge — og deretter Russland.Dette fordi samene i Russland har ei markantannerledes urbaniseringshistorie enn de nordiskesamene, og at datasituasjonen er ulik i øst og vest.